Andre med veldig lite symptomer?

Ja, det er mine, dine og våre barn her i huset Og bare dét, er utfordrende.
Jeg ønsker å beholde, men hele slekten OG mannen vil gå i mot meg. Redd å ende opp alene, om jeg velger å beholde.
Huff, for en vanskelig situasjon å stå oppi:( Om DU har lyst til å beholde, så MÅ du gjøre det:Heartred Ingen kan tvinge deg til noe som helst. Sender deg en stor klem:Heartred

Signerer den der^
Å velge en abort på andre enn sine egnes vegne, pleier ikke føles bra.. Vil igjen, som jeg tipset i en annen tråd, anbefale å prate med Amathea stiftelsen. De skal kunne hjelpe i situasjoner som din :) Få klarnet hodet og prate med noen om alt, uten at noen følelser er tabu..
Men, det er uansett viktig det at ingen kan tvinge deg til noe. Hvis ikke DU ønsker det, så tror jeg det kan bli veldig tungt å skulle utføre det..

(Så får mannen bare snippe seg i etterkant, heller.)
 
Har bare 3 tester igjen Svir nok av én i morgen.
Jeg er ennå usikker på om denne graviditeten vil gjennomføres, da den er svært uønsket av mannen. Han er 120% sikker på at abort er det rette valget å ta.
Sånn er det her også. Kjæresten er ikke på talefot med meg, men det er fordi jeg har sagt at jeg har landet på at jeg ikke kommer til å ta abort. Han skylder på at han er så sint på meg fordi jeg har tatt denne avgjørelsen uten å ha noe dialog med han (vi har jo snakka sammen, så det er jo en sannhet med modifikasjoner). Jeg tror bare at han friker ut fordi han ikke har kontroll på situasjonen. Men det får gå som det går, jeg håper han roer seg etterhvert. Men en ting er helt sikkert; han dår ikke presset meg til å ta abort. Da hadde ikke forholdet overlevd. Min respekt for han hadde ikke overlevd.
 
Har bare 3 tester igjen Svir nok av én i morgen.
Jeg er ennå usikker på om denne graviditeten vil gjennomføres, da den er svært uønsket av mannen. Han er 120% sikker på at abort er det rette valget å ta.
Her er det også ikke så ønsket fra mannen sin side. Vi har rett og slett ikke snakket noe særlig om det som skjer inne i magen min de siste ukene... han ønsker nok egentlig at jeg skal ta abort, men samtidig er det MITT valg siden det er MIN kropp, så vet han må tåle hva jeg velger. Vi er samboere, har en sønn på 2 år og han har da 1 gutt på 13 år fra før, samt han er bonusfar til en på 18år også. Jeg sa ganske tydelig i fra til han når jeg traff han for snart 4 år siden: « hvis du ikke ønsker FLERE barn, så trenger vi ikke å treffes mer». Så ikke bare ett barn men i hvertfall 2 - det kan jeg tolerere :)

det er selvfølgelig ikke den beste tiden med tanke på permitteringer og usikker inntekt fra min side pga corona, men jeg vet vi kommer til å klare oss så lenge hans jobb og dens problemer blir ordnet (og det ser det heldigvis lyst ut på nå) :) og jeg vet jeg har foreldre som hjelper økonomisk om vi skulle behøve det. Så jeg har igrunnen tatt valget for OSS om å beholde, så får han vokse på seg glede utover svangerskapet :)
Det er ikke lett, men jeg vet jeg ikke klarer å ta abort (og han sa selv at jeg mest sannsynlig ville brukt det i mot han resten av våres liv) og jeg tror forholdet ville ha gått i vasken med den avgjørelsen. Det blir selvfølgelig tøft å få ett barn til, men da kan vi bygge videre på forholdet :)


Håper virkelig det ordner seg for dere <3
 
Sånn er det her også. Kjæresten er ikke på talefot med meg, men det er fordi jeg har sagt at jeg har landet på at jeg ikke kommer til å ta abort. Han skylder på at han er så sint på meg fordi jeg har tatt denne avgjørelsen uten å ha noe dialog med han (vi har jo snakka sammen, så det er jo en sannhet med modifikasjoner). Jeg tror bare at han friker ut fordi han ikke har kontroll på situasjonen. Men det får gå som det går, jeg håper han roer seg etterhvert. Men en ting er helt sikkert; han dår ikke presset meg til å ta abort. Da hadde ikke forholdet overlevd. Min respekt for han hadde ikke overlevd.
Enig med deg :Heartpink forholdet vårt ville heller ikke kunne overlevd en abort når svangerskapet er så ønskelig fra min side. Og det vet han godt selv. Vi er heller ikke på talefot om svangerskapet enda, men jeg håper det vokser på han. Han var fullt klar over konsekvensen av ingen prevensjonsmiddel og han visste godt jeg ikke går på noe, og når guttungen på 2 år er ett resultat av å hoppe av i svingen - så er det bare slik det blir :) så får han kutte strengen etterpå :p
 
Har bare 3 tester igjen Svir nok av én i morgen.
Jeg er ennå usikker på om denne graviditeten vil gjennomføres, da den er svært uønsket av mannen. Han er 120% sikker på at abort er det rette valget å ta.

Du er ikke alene.. Xen min vil heller ikje beholde barnet... Mener kun abort er det eneste rette valget å ta. Skal tenke på deg... Håper det går bra med deg ❤️
 
Jeg er 4+6 og har ingen symptomer utenom at jeg er litt trøtt. Til og med puppene er nesten helt normale.. Litt mer symptomer hadde bare vært litt beroligende :angelic:
. Hei du...
Jeg er 5+3,og har også veldig lite symptomer. Puppene begynner å bli litt ømme, mye svimmel, men ikke noe annet enn dette....
Håper ikke dette er tidlige tegn på spontanabort???
 
. Hei du...
Jeg er 5+3,og har også veldig lite symptomer. Puppene begynner å bli litt ømme, mye svimmel, men ikke noe annet enn dette....
Håper ikke dette er tidlige tegn på spontanabort???


De symptomene du nevner her hadde jeg også runde samme tid. Men i går fikk jeg se hjerteblink på TUL, så det trenger ikke å være noe tegn til spontanabort. Både svimmelhet og ømme pupper er helt normale gravid symptomer :happy:
 
De symptomene du nevner her hadde jeg også runde samme tid. Men i går fikk jeg se hjerteblink på TUL, så det trenger ikke å være noe tegn til spontanabort. Både svimmelhet og ømme pupper er helt normale gravid symptomer :happy:
Takk for svar.. ❤️Kjente jeg ble en smule nervøs nå har bestilt ul til neste torsdag krysser fingrene for alt går bra
 
Enig med deg :Heartpink forholdet vårt ville heller ikke kunne overlevd en abort når svangerskapet er så ønskelig fra min side. Og det vet han godt selv. Vi er heller ikke på talefot om svangerskapet enda, men jeg håper det vokser på han. Han var fullt klar over konsekvensen av ingen prevensjonsmiddel og han visste godt jeg ikke går på noe, og når guttungen på 2 år er ett resultat av å hoppe av i svingen - så er det bare slik det blir :) så får han kutte strengen etterpå :p
Takk for svar.. ❤️Kjente jeg ble en smule nervøs nå har bestilt ul til neste torsdag krysser fingrene for alt går bra

Det er godt og betryggende med TUL, jeg merker jeg har senket skuldrene på en helt annen måte en tidligere :happy:
 
Hvor langt er du på vei nå? Såå gøy med tvillinger da:Heartred
Er 6+6 i dag og var på TUL på mandag da jeg var 6+1. Førstegangsgravid så mye blandede følelser vedr. tvillinger og alt som kommer med det, et lite sjokk kan du si. MEN det er selvfølgelig veldig gøy og dersom alt skulle gå den rette veien er det ingenting som er bedre:love7 Akkurat nå er jeg bare engstelig og redd det ikke skal gå bra...Tør ikke glede meg helt før jeg vet de begge to vokser og utvikler seg som de skal. En vanlig følelse det hos mange antar jeg. Glemte forresten isted å nevne oppblåst som symptom. Jeg føler jeg har fått mage allerede, men det er nok dessverre kun luft enn så lenge:p
 
Jeg er 4+6 og har ingen symptomer utenom at jeg er litt trøtt. Til og med puppene er nesten helt normale.. Litt mer symptomer hadde bare vært litt beroligende :angelic:

vi er like lang på vei :) jeg har heller ikke mye symptomer og synes det er litt skummelt.. bare oppblåst og trøtt :/ i dag er jeg ikke såå trøtt engang.. håper vi klarer å legge fra oss bekymringen:Heartred en milepæl å være i uke 5 i morgen dA:love7
 
Sånn er det her også. Kjæresten er ikke på talefot med meg, men det er fordi jeg har sagt at jeg har landet på at jeg ikke kommer til å ta abort. Han skylder på at han er så sint på meg fordi jeg har tatt denne avgjørelsen uten å ha noe dialog med han (vi har jo snakka sammen, så det er jo en sannhet med modifikasjoner). Jeg tror bare at han friker ut fordi han ikke har kontroll på situasjonen. Men det får gå som det går, jeg håper han roer seg etterhvert. Men en ting er helt sikkert; han dår ikke presset meg til å ta abort. Da hadde ikke forholdet overlevd. Min respekt for han hadde ikke overlevd.
Enig med deg :Heartpink forholdet vårt ville heller ikke kunne overlevd en abort når svangerskapet er så ønskelig fra min side. Og det vet han godt selv. Vi er heller ikke på talefot om svangerskapet enda, men jeg håper det vokser på han. Han var fullt klar over konsekvensen av ingen prevensjonsmiddel og han visste godt jeg ikke går på noe, og når guttungen på 2 år er ett resultat av å hoppe av i svingen - så er det bare slik det blir :) så får han kutte strengen etterpå :p
Du er ikke alene.. Xen min vil heller ikje beholde barnet... Mener kun abort er det eneste rette valget å ta. Skal tenke på deg... Håper det går bra med deg ❤️

Jeg er lei meg på deres vegne, som må oppleve å få partnere i mot dere i dette, fremfor støtte.. Å bli stående litt alene i valget. Jeg håper virkelig ting snur for dere snarest, og er sikker på at de greier å glede seg mer over dette etterhvert ♥️
Ønsker dere alle alt vel ♥️♥️♥️
 
Jeg er lei meg på deres vegne, som må oppleve å få partnere i mot dere i dette, fremfor støtte.. Å bli stående litt alene i valget. Jeg håper virkelig ting snur for dere snarest, og er sikker på at de greier å glede seg mer over dette etterhvert ♥️
Ønsker dere alle alt vel ♥️♥️♥️
Takk. ❤️
Det er en ganske uvirkelig situasjon. Å få hele oppfatningen om at man har en snill og god kjæreste helt endevendt når man ser på hvilke oppførsel han nå legger for dagen. Men jeg har bestemt meg for at han skal få rase fra seg kostnadsfritt en periode. Så får vi se hva han gjør når vi begynner å snakke sammen igjen - hva slags menneske han da viser seg å være. Heldigvis har jeg en håndfull veldig gode venninner som støtter meg og stiller opp for meg både med å la meg gråte og rase og prate meg tom hos de, og som stiller opp og ordner en fin og morsom lørdagskveld for meg så jeg slipper å være alene. Hadde vært vanvittig mye mer vanskeligere uten de. Veldig takknemlig for vennene mine. ❤️
 
Takk. ❤️
Det er en ganske uvirkelig situasjon. Å få hele oppfatningen om at man har en snill og god kjæreste helt endevendt når man ser på hvilke oppførsel han nå legger for dagen. Men jeg har bestemt meg for at han skal få rase fra seg kostnadsfritt en periode. Så får vi se hva han gjør når vi begynner å snakke sammen igjen - hva slags menneske han da viser seg å være. Heldigvis har jeg en håndfull veldig gode venninner som støtter meg og stiller opp for meg både med å la meg gråte og rase og prate meg tom hos de, og som stiller opp og ordner en fin og morsom lørdagskveld for meg så jeg slipper å være alene. Hadde vært vanvittig mye mer vanskeligere uten de. Veldig takknemlig for vennene mine. ❤️

Høres uten tvil vanskelig ut.. men mye mulig det bare er en stressreaksjon fra hans side. En dårlig en, helt klart, men i så fall går det over etterhvert. Håper virkelig det..
 
E 4+3, har å meget lite symptoma..
Trøtt, men sov dorlig, så kan å være derfor. Føler meg smålig fyllesyk di siste 3 morgenene, men det har gidd seg utover dagen.. gjerne rundt 2.måltidet hver dag. Ellers funt lite.. men er jo fremdeles svært tidlig da:)
 
vi er like lang på vei :) jeg har heller ikke mye symptomer og synes det er litt skummelt.. bare oppblåst og trøtt :/ i dag er jeg ikke såå trøtt engang.. håper vi klarer å legge fra oss bekymringen:Heartred en milepæl å være i uke 5 i morgen dA:love7
Ja det er en milepæl:Heartred vurderer å bestille tul når jeg er 7 uker eller om jeg skal vente til 8 uker.. var 8+3 jeg mistet sist, så føler jo egentlig den tiden hadde vært mest betryggende... har igrunnen en god følelse denne gangen da:Heartred
 
Ja det er en milepæl:Heartred vurderer å bestille tul når jeg er 7 uker eller om jeg skal vente til 8 uker.. var 8+3 jeg mistet sist, så føler jo egentlig den tiden hadde vært mest betryggende... har igrunnen en god følelse denne gangen da:Heartred

det er nok betryggende ja:Heartred jeg mista 8+6, så jeg har bestilt UL til 9+3 og 12+3. skal prøve å få en i uke 7 med lege, men tviler.. bor på et lite sted og privat hadde de ikke ledig da.. håper virkelig det går bra for oss. Gleder meg til å slappe litt av etter 12 uker..
 
det er nok betryggende ja:Heartred jeg mista 8+6, så jeg har bestilt UL til 9+3 og 12+3. skal prøve å få en i uke 7 med lege, men tviler.. bor på et lite sted og privat hadde de ikke ledig da.. håper virkelig det går bra for oss. Gleder meg til å slappe litt av etter 12 uker..
Jeg prøvde meg også på å få henvisning, men hadde ikke rett på det siden jeg ikke er over 38 eller risikosvangerskap...
 
Back
Topp