Andre introverte her ? :-)

B

Blivende mamma september2015

Glad i forumet
Jeg er glad i å være sosial ,men også glad I å kunne ta d helt med ro en dag. Trenger ikke være på farta hver dag osv
Ofte så føles det "feil " eller galt å e være slik
Da min sønn kom til verden var det første min romkamerat på sykehuset nevnte ,- babytreff.
Ja,- det hørtes koselig ut tenkte jeg,men vil få roe ned litt med baby og alt først.
Ganske kjapt maste hun igjen når vi var kommet hjem , noe som irriterte meg litt . For jeg følte meg nesten unormal dersom jeg ikke ville delta med deg første.
Hev oss med da han var over en mnd ca og ikke misforstå , det var gøy. Men jeg følte det som et stort stress I forkant .
Alt var nytt og der satt det 10 andre som hadde masse erfaring og full kontroll -,følte jeg da.
Poenget er at ,så snart man få baby så skal du på babysang, babytreff , baby svømming ,baby ditt og datt.

Jeg deltar og trives med det, men savner av og til at folk ikke tenker at :kanskje de vil roe ned en dag? Kanskje de ikke orker idag?

Det er ikke noe galt I å ta det helt piano en dag og bare være for dere selv heller....
Men samtidig liker jeg å møte folk og at min sønn skal få treffe andre , så det er både gøy og viktig !

Men av og til savner jeg den at folk kan være litt mer avslappa og forståelsesfulle for at : nei idag vil /orker jeg ikke . Eller : nei dette er ikke noe for meg osv....
Til tider kan d bli temmelig hektisk.
Helsestasjon en dag, babysang neste dag, besøk en dag,ingen plan en dag, besøk neste dag osv .
Av og til nyter jeg når jeg kan ta det helt med ro med mini hjemme også ! Men da føler jeg at det er helt galt.

Føler ofte at utadvendte personer som lett melder seg på alt ,lett prater med nye osv vinner hele tiden på en måte. ...mens de som ikke vil /tør, ikke alltid blir forstått ...
Jeg orker ikke være sosial 24/7...men er ikke innadvendt heller...men kanskje mer det enn utadvendt
Er det flere som meg?
 
Samme greia her.

Liker å være med på ting, men ikke alltid jeg orker eller vil.

De andre møtes ofte, jeg blir ikke spurt engang mere.
 
Vi har ikke så hektiske uker, er ikke med på noe babyrelatert egentlig.Skal på mitt første barseltreff om et par uker. Ellers har det kun vært 2 treff, og de ble alt for tidlige for oss. Vi er hjemme og koser oss (pappaen er også hjemme), reiser til besteforeldrene, går litt tur osv.. Men ikke noe stress. Hun er flaskeunge og synes det er litt mye pes å dra med seg termoser etc.. Jeg gjør det altså, men prøver å unngå det.
 
Så godt å høre at dere andre også kan være slik!
Føler alle som er "på" hele tiden og skal delta på alt , ofte blir "hyllet" .
Blir litt lei det...og at det alltid skal være den :"du må jo være med på det og det"..."vi har det ikke så travelt i permisjon "

Husker første babysang jeg, brukte hele helga på å kvie meg. Kjempe uvel og stressa når vi kom frem .
Var jo ny I rollen som mamma og en haug med andre jeg ikke kjente også. Det gikk fint,men herregud så letta jeg var når det var over !
Virker som at alle må være sosial hele tiden.
Av og til er jeg helt ferdig etter en dag med masse treff osv.
Så er det litt stress siden jeg pumper ...kan ikke drøye for lenge før jeg bør hjem . Blir fort bryst spreng , istf de som ammer.
Men det har gått greit da :)

Og noen av de som går der vet jeg jo hvem er. Men føler at enkelte rotter seg sammen og liksom demonstrerer at de er de beste...Viss dere forstår. mens vi andre har en god tone med alle. Føler det er gøyere ,enn at vi skulle vert en klan som bare kunne være med noen...sånt liker ikke jeg
 
Jeg kan også være begge deler. Synes det er kos med venner etc., men trenger rolige dager der det ikke skjer noe innimellom. Har lært meg å si at jeg er opptatt og har planer hvis det ikke passer. Det å sitte på rævva hele dagen og ikke gjøre mer enn man må er jo også en "plan" :p Og til de som ikke forstår at man vil være alene litt, har jeg rett og slett begynt å lyve, uten snev av dårlig samvittighet. Det føles befriende :p
 
Forrige gang jeg var i permisjon hadde jeg absolutt ingenting å ta meg til omtrent. Hørte ikke noe om verken babysang eller lignende. Denne gangen går vi på babytreff, babysang og trening. Synes det er herlig å ha noe å gjøre på :)
 
Last edited:
Brukte ganske lang tid før jeg orket å være sosial, med unntak av mine nærmeste da. Etter at ting falt på plass og at overskuddet gradvis har kommet tilbake er vi på farten flere dager i uka. Både pga at jeg synes det er godt å treffe andre, og jeg ser at han har så mye glede av andre barn. Er uansett viktig for meg med et par dager i uka uten særlig planer. Trives godt i eget selskap og de dagene jeg til og med rekker å lese noen sider i en bok mens mini sover nyter jeg virkelig :)

Du får gjøre hva som er riktig for deg :) Sikkert fint for lille å komme seg noe ut, men å gjøre masse pga at du føler deg presset har ingen hensikt.
 
Jeg forstår deg veldig godt. Jeg sa nei da helsesøster spurte om jeg ville være med på barselgruppe, er heller ikke med på noe annet baby greier. Men egentlig er grunnen til det at jeg har venniner som har fått baby nå eller venter baby. Så det er rett og slett sosialt nok å gå hjemme og treffe dem heller. Mannen jobber skift så er myyyyye hjemme, så vi er sosiale nok, men gu det er deilig å ha dager med null planer. Kun å nyte våren nå før jeg starter jobb igjen

Så for all del ikke føl press til noe som helst, styr alt slik du selv vil. Viktigste er å nyte tiden med baby uansett ❤️
 
Jeg synes det er godt og viktig for meg og baby å være sosial . Men av og til trenger vi pause /ro en dag.
Er ikke alle som forstår det. Alle orker ikke å farte hver dag. Virker jo som om det er om å gjøre å ha det travlest mulig.
Jo mer stress jo bedre ! ..jo mer inkluderende er de med dem som er slik føler jeg!
Jeg går på treff ,babysang osv. Men av og til er det ikke alltid like fristende!
Og I dagens samfunn skal man være tilgjengelig hele tiden...
enten sms,facebook e.l....
Og på facebook kan du ik snike deg vekk viss du har "sett" eller lest !
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp