Andre her inne som har opplevd senabort, dødfødsel eller ekstremprematur fødsel?

[pernille85]

Hei alle sammen. Jeg sniker meg forsiktig inn til dere, om jeg får bli her helt til juni er jeg ikke trygg på. Ser at mange her føler seg trygge når de når 12 uker, men der er ikke jeg. I løpet av de siste 18 månedene har jeg meldt meg inn i tre andre terminforum uten å få bli der til termin. Denne gangen har jeg ingen glede over å være gravid. Ingen tro på at ting går bra. Den første gangen jeg mistet var i ma i uke 12, så mistet jeg i uke 5, for så å oppleve marerittet. Vannet mitt gikk og min bittelille jente døde i magen i uke 21. Hun var bitteliten, 25 cm og rundt 400 gram, men lignet så på pappaen sin. Hun ble født på vanlig måte med igangsatt fødsel. Etter en slik opplevelse blir naiviteten over at ting går bra borte. Alt var bra i svangerskapet med Julie, alle sa det skulle gå bra den gangen, noe det ikke gjorde. Vi har heller ikke fått noen årsak til vannet gikk og har da heller ingen garantier for at det ikke skal skje igjen, selv om det er uvanlig. 200 mister i senabort hvert år og like mange mister i dødfødsel (dødfødsel regnes som fra uke 23 da barnet ville vært forsøkt reddet), så oddsene for at det skal gå bra er jo størst, men jeg synes det er vanskelig å kjenne glede eller håp siden vi har endt på feil side av statistikken før. Denne gangen vet jeg i alle fall hva som skjer etter en slik opplevelse og tenker at det er plass til et navn til på gravsteinen...

Som dere skjønner så lever jeg ikke i troen om at dette skal gå bra. Mange her jubler over 12 uker og føler at alt skal gå bra, der er ikke jeg enda. Vi har ikke fortalt det til noen enda, og tanken om å kjøpe noe til babyen er langt frem i tid.

Er det andre som har vært igjennom noe av det samme som har noen tanker om hvordan man skal komme seg igjennom et nytt svangerskap etter noe slikt?

 

[Mammatilsnarttre]

Har ikke vært gjennom noe lignende, men føler virkelig med deg <3

 

[PåAnIgjen <3]

Jeg har heller ikke vert igjennom noe slikt. Men har dessverre mange venner som har opplevd dette og lignende ting. Utrolig trist. Men man må bare på en måte klare å finne mot og håp til å holde ut. Føler med deg og krysser alt jeg har for at det går bra denne gangen.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Susie_89]

Håper vi får følge deg hele veien til juni, ingen fortjener so mykje motgang <3


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[snart_mamma_til_nr_2]

Sender deg en klem Er selv ganske redd for at det skal skje noe i dette sv.

 

[LottaH]

❤


Sent from my iPad using BV Forum

 

[Fiffi-]

Sender deg en god klem og masse lykkeønskninger! Håper det går rette veien denne gangen

 

[Imagine]

12 uker er en av mange milepæler - alle milepæler er en lettelse. Jeg har to venninner som har mistet nær fødsel, ei under fødsel og ei med krybbedød - jeg vet alle farene og er ikke trygg, selv ikke etter barnet er født ville jeg vært trygg. Men det ville vært en veldig lang vei for meg å gå om jeg ikke skulle glede meg over de små milepælene igjennom og etter svangerskapet. Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, men forstår det er vanskelig å finne en glede. Krysser fingrene for at det er din tur denne gangen. En klem til deg

 

[pernille85]

Takk for svar folkens. Med førstemann så var redselen for krybbedød stor siden min bestevenninne mistet gutten sin i krybbedød da jeg ble gravid, så man er jo aldri trygg, men man kan heller ikke tenke på alt som nan gå galt. Har full forståelse for at det jubles over 12 uker. Da skal det jo gå bra. Kjenner følelsen fra førstemann og hadde den med nr to som ente i ma noen dager senere. Med Julie fikk jeg til å glede meg noen uker etter at 12 ukersgrensa var passert. Håper gleden kommer. Det er jo viktig å binde seg til han eller hun som vokser i magehuset. Min magiske grense som jeg ser frem til er 23 uker da de vil forsøke å redde babyen dersom vannet går, men prognosene er dårligere frem til uke 28.

Så usikker på hvordan jeg skal forholde meg også. Hvor mye aktivitet skal jeg være i? PROM forekommer etter en infeksjon hos mor eller barn som tærer på fosterhinnen, eller av slag i magen, i noen tilfeller er det også livmorhalsen som ikke klarer å holde på babyen. I mitt tilfelle vet man ikke hva som var årsaken. Skal man jobbe som før? Føler de kan så lite om det på sykehuset her. Skulle ønske de kunne komme med mer konkrete råd. I Norge er det også mindre kunnskap og fokus på prom enn i andre land, og prom før uke 22 regnes som en dødsdom for babyen hvor man rådes til å sette igang fødselen, mens babyene ofte kan leve i magen i mange uker og ofte uten varige men, selv om det selvsagt er en risiko å ha dem i magen også så har man et håp... Det hadde nok ikke vært enkelt da heller, men kanskje vi hadde hatt henne her nå, selv om det er etiske spørsmål ved å redde ned til uke 23 og mange spørsmål om hvor mye skader det livet vi redder vil få. Vet om de som har mistet vannet i uke 20 og holdt på babyen i magen i 12 uker, det gir jo gode prognoser, men det gjelder nok for mindretallet.

Håper gleden over livet i magen snart kommer og at jeg blir stolt av den voksende magen selv om det ikke er Julie som vokser i magen min ♥

 

[Imagine]

Hva anbefaler legene deg ang jobb og aktivitet ? .. og har du en krevende jobb?


Sukk.. håper denne spiren klamrer seg fast ♥♡

 

[ubeleilig]

Huff så tøft. Skjønner det er vanskelig å glede seg og håpe. Har ikke mistet så sent selv men har mistet tre ganger i to ma og en sa. Siste i uke 12. Syns det var tøft nok. Kan ikke forestille meg hvor tøft og vondt det er å miste senere. Har tre venninner som har mistet i dødfødsel rundt uke 36 og ei som mistet i uke 28. En av dem fikk to friske tvillingjenter ett år etter dødfødselen så det finnes solskinnshistorier og det går jo som regel bra. Håper du blir fulgt tett opp og får en trygghet rundt det nå?

 

[Hassog]

Jeg har opplevd det samme, 2 sa i uke 11 og 7 og sist hadde vannavgang i uke 17 som førte til en dødfødsel i uke 24.
Men heldigvis i dag er jeg gravid i uke 38+4 med en jente. Det er bare å ikke gi opp, skjønner godt at det er veldig vanskelig, mye vanskeligere å gjøre enn å si. Jeg tok bare en lang pause ca 4 år, tok utdanning og så jobbet i ca ett år før jeg ble gravid denne gangen. Har vært sykmeldt helt fra begynnelsen pga psykisk belastning dette har påført meg. Alt ser bra ut hittil nå, og vil gjerne at dere ønsker meg lykke til videre.
Så IKKE GI OPP. Bare gjør noe annet i mellomtiden og prøv å få sykmelding neste gang du blir gravid. Det hjelper mye faktisk.
Masse masse LYKKE TIL


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

 

[pernille85]

Hva anbefaler legene deg ang jobb og aktivitet ? .. og har du en krevende jobb?


Sukk.. håper denne spiren klamrer seg fast ♥♡

Jobber som lærer med ansvar for 22 8 åringer. Det går i ett og har 9- og 10-timers dager. Jeg spurte legen, men hun var så uklar. Dersom jeg hadde vært sykepleier så hadde hun sykmeldt meg, men ikke som lærer, men hvis jeg følte at jeg hadde en stressende jobb så kunne jeg kanskje bli sykmeldt... Jeg ønsker ikke å jobbe når faren for å miste i prom er størst (uke 16-24+)

 

[pernille85]

Jeg har opplevd det samme, 2 sa i uke 11 og 7 og sist hadde vannavgang i uke 17 som førte til en dødfødsel i uke 24.
Men heldigvis i dag er jeg gravid i uke 38+4 med en jente. Det er bare å ikke gi opp, skjønner godt at det er veldig vanskelig, mye vanskeligere å gjøre enn å si. Jeg tok bare en lang pause ca 4 år, tok utdanning og så jobbet i ca ett år før jeg ble gravid denne gangen. Har vært sykmeldt helt fra begynnelsen pga psykisk belastning dette har påført meg. Alt ser bra ut hittil nå, og vil gjerne at dere ønsker meg lykke til videre.
Så IKKE GI OPP. Bare gjør noe annet i mellomtiden og prøv å få sykmelding neste gang du blir gravid. Det hjelper mye faktisk.
Masse masse LYKKE TIL


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

Takk for svar. Vondt å høre at du også har mistet grunnet tidlig vannavgang, men masse lykke til med jenta i magen. Nå er du snart i mål! Merker jo at alt er så ferskt også. Akkurat vært terminen til jenta mi og så gå med en ny liten i magen som ikke er henne. Nå skulle hun jo vært her. Hvordan har legene fulgt deg i opp i dette svangerskapet og hva slags råd har du fått ift. aktivitet. Vet du hvorfor vannet gikk i ditt tilfelle?

 

[Hassog]

Takk for svar. Vondt å høre at du også har mistet grunnet tidlig vannavgang, men masse lykke til med jenta i magen. Nå er du snart i mål! Merker jo at alt er så ferskt også. Akkurat vært terminen til jenta mi og så gå med en ny liten i magen som ikke er henne. Nå skulle hun jo vært her. Hvordan har legene fulgt deg i opp i dette svangerskapet og hva slags råd har du fått ift. aktivitet. Vet du hvorfor vannet gikk i ditt tilfelle?

Det som er rutinemessig praktisert er at man blir utredet for habituell abort. Vi måtte ta flere blodprøver, både jeg og mannen min, altså koromosom prøver. Alt så bra ut, vi fikk beskjed om tett oppfølging ved neste svangerskap.
Overlegen på fostermedisin avdeling trodde at de flere små blødninger jeg hadde sist gang gjorde at blodet hadde rustet og deretter forårsaket hull på fosterhinnen.
Jeg selv synes at jeg stresser mye og da trenger jeg litt ro i hverdagen. Også tror ingen kjenner kroppen min bedre enn meg. Jeg fikk blødninger alltid når jeg hadde eksamen på skolen. Da bestemte meg fast at jeg skulle forklare alt til fastlegen og be om sykemelding ihvertfall i de første 4 månedene. Det hjalp heldigvis. Som sagt ble sykmeldt pga av psykisk belastning, men ikke at jeg var i aktivitet. Tror ikke leger mener aktivitet kan forårsake sa eller mislykket svangerskap. Men man kjenner kroppen sin bedre enn andre. Du har kanskje merket om du stresser mye eller om det er noe aktivitet som virket dårlig på kroppen.
Har jeg skjønt rikig? Er du gravid nå? Masse lykke til i såfall!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

 

[pernille85]

Ha

Det som er rutinemessig praktisert er at man blir utredet for habituell abort. Vi måtte ta flere blodprøver, både jeg og mannen min, altså koromosom prøver. Alt så bra ut, vi fikk beskjed om tett oppfølging ved neste svangerskap.
Overlegen på fostermedisin avdeling trodde at de flere små blødninger jeg hadde sist gang gjorde at blodet hadde rustet og deretter forårsaket hull på fosterhinnen.
Jeg selv synes at jeg stresser mye og da trenger jeg litt ro i hverdagen. Også tror ingen kjenner kroppen min bedre enn meg. Jeg fikk blødninger alltid når jeg hadde eksamen på skolen. Da bestemte meg fast at jeg skulle forklare alt til fastlegen og be om sykemelding ihvertfall i de første 4 månedene. Det hjalp heldigvis. Som sagt ble sykmeldt pga av psykisk belastning, men ikke at jeg var i aktivitet. Tror ikke leger mener aktivitet kan forårsake sa eller mislykket svangerskap. Men man kjenner kroppen sin bedre enn andre. Du har kanskje merket om du stresser mye eller om det er noe aktivitet som virket dårlig på kroppen.
Har jeg skjønt rikig? Er du gravid nå? Masse lykke til i såfall!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

Takk for svar. Er 12 uker på vei. Venter på innkalling til Riksen. Vi sa nei til gentesting der, men vi skal få utvidet UL. Den skal tas før uke 14 så håper innkallingen dukker opp i posten over helga, så hører jeg hva de anbefaler og eventuelt tar kontakt med legen min for sykmelding. Sitter langt inne med sykmelding også, har kun vært sykmeldt 3 uker på 5 år. (30% uka før gutten min ble født og 40% etter sommerferien etter Julie døde) Vanskelig å være borte fra jobben siden det tar 16 dager før de setter inn vikar, men denne gangen må jeg tenke på hva som er best for den lille i magen og ta det mer med ro!

 

[Hassog]

Så fint da. Ønsker deg masse lykke til videre. Håper du får et frisk nydelig barn snart.

 

[Hassog]

Ha
Takk for svar. Er 12 uker på vei. Venter på innkalling til Riksen. Vi sa nei til gentesting der, men vi skal få utvidet UL. Den skal tas før uke 14 så håper innkallingen dukker opp i posten over helga, så hører jeg hva de anbefaler og eventuelt tar kontakt med legen min for sykmelding. Sitter langt inne med sykmelding også, har kun vært sykmeldt 3 uker på 5 år. (30% uka før gutten min ble født og 40% etter sommerferien etter Julie døde) Vanskelig å være borte fra jobben siden det tar 16 dager før de setter inn vikar, men denne gangen må jeg tenke på hva som er best for den lille i magen og ta det mer med ro!

Hei!

Håper det går bra med deg. Har tenkt pa deg i det siste. Hvordan går det med svangerskapet?

Sent from my 1038QCW using BV Forum mobile app

 

[pernille85]

Hei!

Håper det går bra med deg. Har tenkt pa deg i det siste. Hvordan går det med svangerskapet?

Sent from my 1038QCW using BV Forum mobile app

Hei.
Her går det greit, som standardsvaret er om dagen. Ikke kjempetopp å være gravid
igjen og selv om sorgen har endret karakter så har jeg enda noen tunge dager, men tenker stadig at det blir baby til sommeren Det var en stor milepæl å passere ppromdatoen og så 24 uker. Nå er jeg 27 uker på vei og gutten i magen er rundt en kilo så nå går det riktig veien. Jeg har ikke jobbet siden jul og skal sende inn søknad om svangerskapspenger. Skal fortsatt unngå stress, men livmorhalsen er lang og lukket så tørr å bevege meg mer enn tidligere, selv om vi trolig mistet grunnet infeksjon så fant de jo ingen infeksjon så har tatt det ekstra med ro for sikkerhets skyld.

Hvordan går det med deg? Nå har du ei lita jente? Gratulerer så mye.

 

[Hassog]

Hei.
Her går det greit, som standardsvaret er om dagen. Ikke kjempetopp å være gravid
igjen og selv om sorgen har endret karakter så har jeg enda noen tunge dager, men tenker stadig at det blir baby til sommeren Det var en stor milepæl å passere ppromdatoen og så 24 uker. Nå er jeg 27 uker på vei og gutten i magen er rundt en kilo så nå går det riktig veien. Jeg har ikke jobbet siden jul og skal sende inn søknad om svangerskapspenger. Skal fortsatt unngå stress, men livmorhalsen er lang og lukket så tørr å bevege meg mer enn tidligere, selv om vi trolig mistet grunnet infeksjon så fant de jo ingen infeksjon så har tatt det ekstra med ro for sikkerhets skyld.

Hvordan går det med deg? Nå har du ei lita jente? Gratulerer så mye.

Så godt å høre at det har gått bra denne gangen. Jeg skjonner godt at man kan vœre veldig engstelig etter a ha mistet et barn I uke 24. Jeg selv kunne ikke helt slappe av før etter uke 24. Begynte a bevege meg å gjøre litt husarbeid etter uke 28 da jeg fant ut at jeg hadde sv. Diabetes.
Ja, Lille jenta vår kom 10 dager på overtid så ble det litt kjedig a vente enda lenger pa slutten, men nå storkoser vi oss med henne. Hun er snart 3 mnd.

Masse lykke til med svangerskapet og fødsel.

Sent from my 1038QCW using BV Forum mobile app