Andre enebarn der ute?

L

*Labambie

Forumet er livet
Eller er det bare meg igjen i hele vide verden som er enebarn?
Jeg synes det er så trist at det å være enebarn blir fremstilt som utelukkende negativt, det er det jo selvsagt ikke.
Jeg fikk masse kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene mine, de fulgte meg opp hele tiden. De hadde alltid tid. Og selvom man ikke skal tenke materialistisk, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg fikk mye mer jule- og bursdagsgaver enn mine venner med søsken.
Og man kan faktisk være bortskjemt uten å være ekkel bortskjemt! [:)]
 
 
 
ååå jeg var så misunnelig på mine venner som var alenebarn..
Er egentlig det enda..
[:)]
 
ORIGINAL: RosaMentos

er ikke enebarn nei, men da jeg var liten tenkte jeg alltid at enebarn var mer bortskjemte[8D] vet ikke om det er sant jeg?



 
I mange tilfeller selvagt.. Men tenk deg om dere var 2 søsken og foreldrene deres hadde gavebudsjett til dere på 3000 kr, så ble det 1500 på hver. Mens da et enebarn fikk hele potten alene.
Bortskjemt trenger ikke nødvendigvis å være negativt. JEG fikk aldri alt jeg pekte på. Jeg måtte pent vente til jul og bursdag. Man kan være bortskjemt uten å bli sånn ekkel.
 
ORIGINAL: RosaMentos

ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: RosaMentos

er ikke enebarn nei, men da jeg var liten tenkte jeg alltid at enebarn var mer bortskjemte[8D] vet ikke om det er sant jeg?




I mange tilfeller selvagt.. Men tenk deg om dere var 2 søsken og foreldrene deres hadde gavebudsjett til dere på 3000 kr, så ble det 1500 på hver. Mens da et enebarn fikk hele potten alene.
Bortskjemt trenger ikke nødvendigvis å være negativt. JEG fikk aldri alt jeg pekte på. Jeg måtte pent vente til jul og bursdag. Man kan være bortskjemt uten å bli sånn ekkel.


sant det[;)] hvordan synes du det er å være enebarn? skulle du ønsket du hadde flere søsken? hvorfor/hvorfor ikke?



 
Tja. Jeg har ingenting å sammenligne med. Jeg savner ikke noe jeg aldri har hatt for å si det sånn.. [;)]
Jeg lekte jo med ungene i nabolaget og dagmamman min hadde 3 barn som jeg "lærte" med daglig.
Jeg hører folk si at man kanskje savner søsken da foreldrene blir eldre og krever pleie, og avgjørelser om gamlehjem og slikt. Det er jo ikke noe stas for noen, da kan det være greit å være fler tenker jeg..
 
Hvordan er det å ha søsken da?
 
Jeg er midt i en flokk på 4 søsken. Jeg ville ikke selv ha enebarn. Er så glad for å ha søsken og mange nieser og nevøer. Kan jo legge til at tantene og onklene mine aldri har brydd seg særlig og jeg heller ikke har hatt noe særlig forhold til søskenbarn.
Men tror deg med at man kan oppdra enebarn uten at di blir ekkel og egoistsk. Men må jo også innrømme at jeg har truffet en del av den sorten.
 
Jeg ville for alt i verden ikke vert foruten mine søsken..! (Men som du sier, så er det vanskelig å sammenligne med noe man ikke vet hva er..) Jeg er utrolig glad i mine søsken, og de er noen av de viktigste personene i mitt liv.. [:)]
 
Jeg er enebarn, men fikk ikke mer oppmerksomhet/kjærlighet eller gaver enn venner som hadde søsken.
 
Savnet alltid å ha søsken. Spesielt i ferier da alle vennene mine var på ferie ett eller annet sted og det ikke var noen å leke med.
 
Om sommeren fikk jeg heldigvis være med besteforeldrene mine til familien i Sverige. Elsket å være der. De hadde to gutter som var på min alder og vi hadde det veldig morsomt[:D]
 
Mamma er enebarn og var VELDIG bestemt på at hun skulle få flere barn! [:D]

Hun syntes det var forferdelig synd når hun var barn at hun hadde ingen søsken å leke med, og vi barn har heller ingen tanter, onkler og søskenbarn! Hun sier at i dag, når besteforeldrene mine har blitt gamle, kunne hun også ha tenkt seg søsken for å dele litt på "oppgavene"...

Jeg selv har totalt 5 brødre og vet ikke annet... Men det samholdet mine unger har med søskenbarna sine ville jeg aldri ha vært foruten! [;)]
 
[8D][8D][8D][8D][8D] Nå var det ikke meninga at alle med søsken skulle komme inn å si "jeg ville ikke vært uten" eller "livet uten søsken er ikke noe for meg" og slike ting... Det var på en måte for å ufarliggjøre det å være enebarn littegrann.. At man selv er enebarn er jo ikke et valg man har tatt selv, men foreldrene som ikke ville ha fler eller kunne få fler..
 
Hva med de som ikke kan få fler av medisinske grunner eller annet? Hehe
 
ORIGINAL: Labambie

[8D][8D][8D][8D][8D] Nå var det ikke meninga at alle med søsken skulle komme inn å si "jeg ville ikke vært uten" eller "livet uten søsken er ikke noe for meg" og slike ting... Det var på en måte for å ufarliggjøre det å være enebarn littegrann.. At man selv er enebarn er jo ikke et valg man har tatt selv, men foreldrene som ikke ville ha fler eller kunne få fler..

Hva med de som ikke kan få fler av medisinske grunner eller annet? Hehe

Det å være enebarn er ikke noe man velger selv, nei.
 
Mine foreldre ble skilt da jeg var liten, og mamma fant aldri noen ny hun ville ha barn med. Har fått vite at faren min heller ikke har fått noen flere barn.
 
Jeg tror ikke at enebarn er/blir verken sånn eller slik.

Selv har jeg en bror + to halvsøsken, og skulle gjerne hatt flere søsken.
Synes det er gøy at barna våre har stor familie: tanter, onkler, søskenbarn.
I tillegg er det greit for oss voksne også, feks ved dødsfall ol, så har vi hverandre og er i samme situasjon. Og når foreldrene våre er syke, så kan vi dele litt på "ansvaret"
Har en kamerat som er enebarn, og som bor et stykke fra foreldrene. Han gruer veldig til de blir eldre, og har ofte dårlig samvittighet for at han ikke kan besøke dem "nok"
 
Jeg er enebarn. Ikke noe negativt med det, me ønsker meg mange barn selv, for ser fordelen med og ha søsken. 
 
ORIGINAL: RosaMentos

er ikke enebarn nei, men da jeg var liten tenkte jeg alltid at enebarn var mer bortskjemte[8D] vet ikke om det er sant jeg?




Jeg er ikke alenebarn.. men en skikkelig attpåklatt[8D] Mine søstre er 12 og 14 år eldre enn meg.. og jeg er den mest bortskjemte i alle fall[:D] Alltid vært det.. fått mye mere enn de andre.. uten at de er klar over det..
 
jeg er enebarn og stortrives med det!
jeg er bortskjemt, men jeg innrømmer det i allefall og oppfører meg ikke sånn (håper jeg).

egentlig har jeg ikke lyst på fler barn en sønnen min, men det er nå. ting kan endre seg!
 
Jeg også er enebarn!
 
Og bortskjemt, ja jeg er vel dét... Vi hadde dårlig økonomi da jeg vokste opp, og det var ikke vanlig å få ting uten grunn (f.eks. bursdag/jul). Jeg husker fremdeles den jula da jeg fikk BÅDE dukkehus og kassettspiller av mamma og pappa! Jeg var helt himmelfallen og i lykkerus!
 
Økonomien bedret seg, og jeg fikk mere ting, men mamma og pappa strebet etter at jeg ikke skulle få mer enn mine venninner og snakket ofte med andre foreldre hvis de var usikre på noe. I ungdomstiden var det faktisk MINE foreldre som overtalte de andre foreldrene til å la oss venninnene få dra på bygdefest, og foreldrene våre gikk sammen om henting og bringing. [:D]
 
Men det er nå som voksen at jeg virkelig savner søsken... Etter at min far gikk bort så er det kun jeg som er min mors nærmeste. Ofte har jeg følt at dette ansvaret var for mye for en 23 åring, men etter snart 4 år så begynner det å gå seg til. Jeg kunne ønske at jeg hadde søsken å snakke med og dele minner med, for mammas sorg er så intens i forhold til min. Mens jeg har samboer å dele hverdagen med, bor hun alene, og det er tøft for oss begge. Jeg kan ikke gi opp min hverdag for henne og hun kan ikke forvente det, men det hadde vært veldig godt om en bror eller søster kunne ha besøkt henne i tillegg til meg og tatt noe av "byrden", om jeg kan kalle det dét.
 
Vi venter vår første nå, og har planer om en til etter hvert. Dersom vi kan få mer enn ett barn (noe mine foreldre ikke kunne) så mener jeg at vi gjør det riktige i å prøve på det. [:)]
 
Jeg tror at enebarn kan ha en like lykkelig barndom som flerbarn.
:)
 
 
 
æ e' enebarn og mainn min e' enebarn..va det nåt vi va sikker på så va det at vi ikke sku ha bare ett barn!
Mener at barn har godt av å ha søsken
 
Nå hadde jeg skrevet et langt innlegg her, på iphone-en, men det forsvant på vei til posting. Så da blir det kort. Min erfaring med enebarn er at de er noe sære, og gjerne bortskjemt på nettopp en ekkel måte. Neida, selvsagt gjelder det ikke alle enebarn, men sjansen for å bli bortskjemt øker nok litt når man er enebarn. Bor selv sammen med en som er enebarn og han er bortskjemt som fy. Hadde vi endt opp med å bare ha en unge hadde jeg aldri brukt dobbelt opp på den fordi vi bare hadde en, det er jo noe som ville kunne være med å skjemme bort ungen. Min bror var også gift med ei som var enebarn i praksis, hun fikk ikke søsken før hun var komfirmant omtrent. Det KAN være vanskelig å dele hus med slike som har vært vant med å allid få det som de vil siden de har vært alene. Min samboer er også slik at han ikke helt klarer å se at det er andre å tenke på enn seg selv nå. Han har alltid fått gjøre ting slik han vil ha det og er oppvokst med atnalle står på tåhev for ham. Nå er svigers litt ute på viddene når det kommer til det å ta seg av ungen sin, de behandler han fremdeles som om han skulle være 12 år selv om han er godt voksen.

Han sier selv han savnet søsken spesielt når de var på ferie og han ikke hadde noen å finne på ting med, da ble det å henge i bena på foreldrene hele dagen. Han gruer seg også til foreldrene en dag er borte, da blir han "alene" liksom. Vi vil ikke at sønnen vår skal være enebarn, derfor venter vi nå nr 2. Får avslutte med at ja jeg er klar over at alle enebarn ikke er like, og husker jeg leste i en avis for en stund siden at forskning viser at enebarn ikke er noe mer bortskjemt enn de som har søsken. Uansett så synes jeg mange enebarn er sære, men men, de er da folk. [8D]
 
ORIGINAL: Labambie

Eller er det bare meg igjen i hele vide verden som er enebarn?
Jeg synes det er så trist at det å være enebarn blir fremstilt som utelukkende negativt, det er det jo selvsagt ikke.
Jeg fikk masse kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene mine, de fulgte meg opp hele tiden. De hadde alltid tid. Og selvom man ikke skal tenke materialistisk, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg fikk mye mer jule- og bursdagsgaver enn mine venner med søsken.
Og man kan faktisk være bortskjemt uten å være ekkel bortskjemt! [:)]





Å det var godt å høre[:)] For jeg har i det siste vurdert å ikke ha flere enn ho jeg har nå. Men så reagere alle med at "ho har jo så godt av en søster eller bror, tenk så ensomt det vil bli uten" osv.. drit lei. Viste at det måtte være fordeler med det også!! [:)]
 
jeg er enebarn...og jeg har hatt en kjempe fin oppvekst[:)]
hatt veldig god kantakt med kusina mi og fetterene mine...så litt søsken har jeg hatt[8D](vi var naboer da vi var små)
 
mamma og pappa slet veldig med å få barn (jeg er egentig nr 7) , mamma gikk gjennom 6 SA før jeg kom,og måtte ligge på sykehuset fra desember 83 til mai 84 da jeg kom... derfor har de ikke prøvd på flere barn.... de gikk gjennom nok,og så fikk de et veldig etterlengtet barn da...MEG[:D][:D][:D]
 
har savnet søsken innimellom,men ikke så mye at det har preget meg noe særlig[:)] 
når vi dro på ferier så var de veldig flinke til å dra med andre som hadde barn i aldersgruppa mi + at jeg hadde med meg venninner på ferie innimellom også...
 
jeg har nok vært bortskjemt ,men på en god måte.... [:)]
 
nå har jeg fått to barn - har kanskje lyst på en til...men dette er ikke pga at jeg synes at jeg hadde det noe fælt i oppveksten fordi jeg var alene... [;)][:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp