Trekløveret <3
Forumet er livet
Jeg er enebarn...foreldrene mine prøvde iherdig, men fikk desverre ikke flere...
I oppveksten syntes jeg det var greit nok..i julen feiret vi ofte sammen med tremenningen min som er noen uker yngre enn meg, og etterhvert fikk jeg også fettre. På den ene siden..på den andre siden var jeg eneste barn i julen, og det syntes jeg ikke var like gøy.. Ja, jeg fikk flotte gaver og alt, men..noe manglet.. Gavene var forresten alltid noe jeg hadde ønsket meg lenge og spart til selv, men så fikk jeg det til jul eller bursdag! Da var det å spare til en "ny ting" å ønske seg!
Alle mine venner hadde 2 eller flere søsken, og kranglet alltid med dem..så jeg kan ikke si jeg var så misunnelig akkurat da!
MEN...nå i voksen alder er det helt vannvittig kjipt å være enebarn..... (beklager å måtte si det til dere som har vært så glade for en positiv tråd om å være enebarn....)
Foreldrene mine gikk fra hverandre for en tid tilbake, hvor ene overhode ikke er ferdig med den andre, som forøvrig også i ettertid har funnet seg en ny.... Jeg blir som en psykolog...alt kommer til meg og det sliter noe helt vannvittig.. (angstanfall og div...) Kan fortelle om det ene og det andre i det uendelige her, men skipper det..
En annen ting er nå når jeg har en liten (SKAL/MÅ ha fler, om jeg så skal adoptere...) så har ikke hun noen andre små i familien..ingen søskenbarn og får det nok heller ikke.. (sambo har en bror..men der skjer det nok ikke noe!!)
Så..min konklusjon...å være enebarn er ikke noe "gøy"..og de fleste er ikke bortsjemt bortsjemt heller...
I oppveksten syntes jeg det var greit nok..i julen feiret vi ofte sammen med tremenningen min som er noen uker yngre enn meg, og etterhvert fikk jeg også fettre. På den ene siden..på den andre siden var jeg eneste barn i julen, og det syntes jeg ikke var like gøy.. Ja, jeg fikk flotte gaver og alt, men..noe manglet.. Gavene var forresten alltid noe jeg hadde ønsket meg lenge og spart til selv, men så fikk jeg det til jul eller bursdag! Da var det å spare til en "ny ting" å ønske seg!
Alle mine venner hadde 2 eller flere søsken, og kranglet alltid med dem..så jeg kan ikke si jeg var så misunnelig akkurat da!
MEN...nå i voksen alder er det helt vannvittig kjipt å være enebarn..... (beklager å måtte si det til dere som har vært så glade for en positiv tråd om å være enebarn....)
Foreldrene mine gikk fra hverandre for en tid tilbake, hvor ene overhode ikke er ferdig med den andre, som forøvrig også i ettertid har funnet seg en ny.... Jeg blir som en psykolog...alt kommer til meg og det sliter noe helt vannvittig.. (angstanfall og div...) Kan fortelle om det ene og det andre i det uendelige her, men skipper det..
En annen ting er nå når jeg har en liten (SKAL/MÅ ha fler, om jeg så skal adoptere...) så har ikke hun noen andre små i familien..ingen søskenbarn og får det nok heller ikke.. (sambo har en bror..men der skjer det nok ikke noe!!)
Så..min konklusjon...å være enebarn er ikke noe "gøy"..og de fleste er ikke bortsjemt bortsjemt heller...