Måtte slutte å amme da gutten var 2 og en halv måned, var så mye plaget av astmaen etter fødselen at jeg ble nødt til å begynne på full medisinering igjen.[:(]Synes selv det var leit for det er jo ganske lettvint å bare dra frem puppen i stedet for flaskekokinga og alt det styret.Reaksjonen kom vel mest fra helsestasjon som mente at man burde fortsette å amme, men når helsa svikter har man ikke noe valg.
Amming
- Trådstarter Krølla82
- Opprettet
Men er det mange som synes det er "greit" at man ikke ammer BARE pga man synes det er ekkelt og heslig?[8|] Har full forståelse for de som ikke ammer pga medisinering, problemer med amming som gjør at man gir opp osv. Finnes vel de som har problemer med amming etter seksuelle overgrep også.
Men at det BARE er fordi man ikke VIl, det er vel ikke så stor prosentandel?? Eller?
Men at det BARE er fordi man ikke VIl, det er vel ikke så stor prosentandel?? Eller?
ORIGINAL: *LiseT*
Jeg valgte ikke å slutte, jeg klarte bare ikke mere!
Alle rundt meg maste og maste, og presset og presset! En påkjenning i seg selv!
Ja men du prøvde jo[:)] Om man ikke klarer mer av div.grunner er det i min bok bedre enn å aldri prøve bare pga man synes det er ekkelt....
x1x*LillDee*
Glad i forumet
Jeg var også veldig skeptisk til å amme når jeg ble gravid.. jeg HATER at sambo i d hele tatt er borti puppen min.. ja,hater at noe er borti dem generelt. Å jeg hadde rett,jeg ble faktisk fysisk kvalm når lillegutt prøvde å suge på puppen.. det var kosli og sånn,men jeg ble faktisk fysisk dårli av å kjenne noen sutte på puppen[&:]
Nå ble d jo sånn at lillegutt ikke ville ta puppen skikklig og jeg fikk aldri melk,så her ble det MME!
Jeg synes du kan prøve iallefall en gang å kjenne hvordan det føles,og synes du ikke det er noe for deg så er det DITT VALG! Går like greit å pumpe og gi på flaske[:D]
Nå ble d jo sånn at lillegutt ikke ville ta puppen skikklig og jeg fikk aldri melk,så her ble det MME!
Jeg synes du kan prøve iallefall en gang å kjenne hvordan det føles,og synes du ikke det er noe for deg så er det DITT VALG! Går like greit å pumpe og gi på flaske[:D]
Krølla82
Forumet er livet
ORIGINAL: larviksjenta
syns det høres fryktelig umodent ut jeg. datteren min på 6 sier også at ingen baby skal få suge på puppene hennes.
men jeg er ganske sikker på at når du først blir gravid og har fødet, så blir det naturlig der og da. mye som skjer med hjernen når den tiden kommer.
går også ann å pumpe seg når man skal ut og amme hjemme.
Latterlig å sammenligne meg med en 6 åring....
Krølla82
Forumet er livet
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
x1x*LillDee*
Glad i forumet
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Jeg bare lurer på hvorfor du ikke vil legge babyen til brystet èn gang,bare for å prøve?[:)]
Det er ditt personlige valg om du vil amme/gi morsmelk eller ikke, og det er ingen som har noe med det.
I Norge blir ikke barnet utsatt for stor infeksjonsfare og sykdommer slik barn i f.eks u-land blir. I slike land er jeg helt med på at morsmelk burde bli gitt så langt det er mulig - men ikke i Norge.
Men dersom barnet blir født prematurt er det så svakt i utganspunktet at den vil ha et større behov for morsmelk mtp antistoffene og at melken er bedre tilpasset til akkurat det barnet (lettere fordøyelig osv)
Morsmelk er selvfølgelig best mtp antistoffene (så fremt melka i seg selv i tillegg er næringsrik nok for barnet), men det er overhodet ikke livsnødvendig.
Morsmelk er ikke en vaksine som sikrer at barnet ikke utvikler allergier eller et sterkt immunforsvar - selv om mange hevder dette. Det er blitt hysteriske tilstander i Norge mtp ammepress og propaganda om dette.
MME er et fullgodt alternativ som barn vokser seg friske og sterke på[:)]
Jeg opplevde motsatt problem; jeg ville virkelig amme, men kunne ikke fordi jenta hadde kort tungebånd. Jeg pumpet meg og ga morsmelk på flaske i 3 mnd døgnet rundt, men fikk aldri opp melkeproduksjonen.
Mtp lettvinthet og tilgjengelighet så er amming (hvis en får det til på en ok måte) en lettere måte for deg selv å gi mat til barnet på. Du slipper koking av utstyr og sparer en god del penger.
Jeg tror kanskje at du kommer til å endre mening om deg selv og amming i løpet av svangerskapet og etter barnet er født - det er så mye som endres med psyken våres.[;)]
I Norge blir ikke barnet utsatt for stor infeksjonsfare og sykdommer slik barn i f.eks u-land blir. I slike land er jeg helt med på at morsmelk burde bli gitt så langt det er mulig - men ikke i Norge.
Men dersom barnet blir født prematurt er det så svakt i utganspunktet at den vil ha et større behov for morsmelk mtp antistoffene og at melken er bedre tilpasset til akkurat det barnet (lettere fordøyelig osv)
Morsmelk er selvfølgelig best mtp antistoffene (så fremt melka i seg selv i tillegg er næringsrik nok for barnet), men det er overhodet ikke livsnødvendig.
Morsmelk er ikke en vaksine som sikrer at barnet ikke utvikler allergier eller et sterkt immunforsvar - selv om mange hevder dette. Det er blitt hysteriske tilstander i Norge mtp ammepress og propaganda om dette.
MME er et fullgodt alternativ som barn vokser seg friske og sterke på[:)]
Jeg opplevde motsatt problem; jeg ville virkelig amme, men kunne ikke fordi jenta hadde kort tungebånd. Jeg pumpet meg og ga morsmelk på flaske i 3 mnd døgnet rundt, men fikk aldri opp melkeproduksjonen.
Mtp lettvinthet og tilgjengelighet så er amming (hvis en får det til på en ok måte) en lettere måte for deg selv å gi mat til barnet på. Du slipper koking av utstyr og sparer en god del penger.
Jeg tror kanskje at du kommer til å endre mening om deg selv og amming i løpet av svangerskapet og etter barnet er født - det er så mye som endres med psyken våres.[;)]
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Ingen skal føle seg presset til noe som helst.
Men når man får barn utvides ens grenser for hva man vil ofre for ett annet menneske, morinstiktet er helt fantastisk.
Vil råde deg til å prate med jordmor, leger og sykehuspersonalet. Notere det i ett brev som du kan ta med deg når du en gang skal føde, slik at de vet om dine tanker rundt dette.
Men jeg vil også råde deg til å ikke låse deg helt, hold mulighten åpen i tilfelle du kan kjennes snev av å ville ombestemme deg.
Vet om flere som ikke har ammet, men de aller fleste av de har kjempet hardt for å få det til før de har måtte gi opp.
Selv skjøner jeg ikke helt de som ikke engang vil gi det en sjanse, så sant det ikke er av grunner som er veldig traumatiske feks missbruk[&o]
Du har uansett lang tid til å tenke på dette....[:)]
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Så fremt man ikke blir gravid ved et uhell, bør man tenke seg godt om før man legger ut på noe slikt om man er så usikker på så menge aspekt ved det å få barn. Kroppen VIL endre seg under og etter en graviditet. Sier ikke at alt nødvendigvis er negativt heller[;)] Og man får det mest dyrebare i verden, et nydelig barn! Men som sagt, er nok viktig å være klar for det hvis man planlegger noe slikt.
Bolle og smule
Flørter med forumet
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Huff da, tydelig at dette sliter på deg! Så trist at du skal gå rundt å grue det i svangerskapet. Hvis jeg var deg ville jeg tatt dette opp med jordmor med en gang, jeg vet ikke hvor lenge du hat igjen til termin - men jeg synes ikke du skal gå alene med disse følelsene. Det er tydeleig at du kommer i forsvarsposisjon rundt dette, og kanskje med hjelp fra ammehjelp/ jordmor kan du slippe å grue deg og ha det kjipt. Jeg sier ikke med dette at du skal/ finner ut at du skal amme, men da slipper du i hvert fall å gå rundt å ha det kjipt.
Jeg vet du allerede skriver at du har bestemt deg, men jeg synes likevel at du skal snakke med noen som garentert har vært borti dette før. Du er neppe den første eller den siste som føler det slik, jeg venter barn i juni, og går å gleder meg til å amme og håper så veldig at jeg og smule skal få til dette.
Stå på Krølla, du trenger ikke bestemme deg rundt dette nå, og ta det opp med jordmor - hvis du ikke møter forståelse der, så kontakt noen andre! Er masse fagmennesker der ute som kan hjelpe deg på vei, enten du ammer eller ikke
Krølla82
Forumet er livet
ORIGINAL: LilleBolla
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Jeg bare lurer på hvorfor du ikke vil legge babyen til brystet èn gang,bare for å prøve?[:)]
Fordi jeg syns det virker litt ekkelt, syns også tanken på å skulle ha melk inni puppene mine er ekkel. Vet ikke hvorfor.Blir nesten litt kvalm av tanken.[&:] Og det gjør meg trist.
ORIGINAL: Krølla82
ORIGINAL: LilleBolla
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Jeg bare lurer på hvorfor du ikke vil legge babyen til brystet èn gang,bare for å prøve?[:)]
Fordi jeg syns det virker litt ekkelt, syns også tanken på å skulle ha melk inni puppene mine er ekkel. Vet ikke hvorfor.Blir nesten litt kvalm av tanken.[&:] Og det gjør meg trist.
Velvel, blir man gravid så BLIR det melk der i puppene altså. Pga hormoner. Enten man velger å amme eller ikke.
Krølla82
Forumet er livet
ORIGINAL: Bolle og smule
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Huff da, tydelig at dette sliter på deg! Så trist at du skal gå rundt å grue det i svangerskapet. Hvis jeg var deg ville jeg tatt dette opp med jordmor med en gang, jeg vet ikke hvor lenge du hat igjen til termin - men jeg synes ikke du skal gå alene med disse følelsene. Det er tydeleig at du kommer i forsvarsposisjon rundt dette, og kanskje med hjelp fra ammehjelp/ jordmor kan du slippe å grue deg og ha det kjipt. Jeg sier ikke med dette at du skal/ finner ut at du skal amme, men da slipper du i hvert fall å gå rundt å ha det kjipt.
Jeg vet du allerede skriver at du har bestemt deg, men jeg synes likevel at du skal snakke med noen som garentert har vært borti dette før. Du er neppe den første eller den siste som føler det slik, jeg venter barn i juni, og går å gleder meg til å amme og håper så veldig at jeg og smule skal få til dette.
Stå på Krølla, du trenger ikke bestemme deg rundt dette nå, og ta det opp med jordmor - hvis du ikke møter forståelse der, så kontakt noen andre! Er masse fagmennesker der ute som kan hjelpe deg på vei, enten du ammer eller ikke
Jeg er ikke gravid enda, vi er kun prøvere så egentlig burde jeg ikke tenke på dette i det hele tatt. Men er så mange rare tanker som har begynnt å surre oppi hode mitt. Jeg tør heller ikke kontakte noen ang dette.Gruer meg skikkelig til å skulle gå til jordmor og lege når jeg blir gravid for helsevesenet er det verste jeg vet. Lest så mange skrekkhistorier om frekke sure slemme jordmødre som dømmer en pga holdninger og pga overvekt (noe jeg sliter med). Jeg gleder meg overhode ikke til å gå gravid, men vil jo ha en liten en så gleder meg bare til den dagen jeg har en unge i armene mine og slipper det helsevesenstyret. huff jeg har blitt skrullete jeg.
x1xBitzyh
Forumet er livet
Jeg var ganske skeptisk til å skulle amme sjøl og før jeg ble gravid tenkte jeg til tider at det der skulle jeg ikke drive med sjøl.
Når jeg ble gravid og tiden nærmet seg for at hun skulle komme ble det brått ikke like ille lengere, når hun ble lagt til og sugde seg fast gjorde det meg ikke noe.
hehe, det jeg sliter med er om min kjære skal kose med puppene mine... det er liksom ikke det samme mere[8D]!
Når jeg ble gravid og tiden nærmet seg for at hun skulle komme ble det brått ikke like ille lengere, når hun ble lagt til og sugde seg fast gjorde det meg ikke noe.
hehe, det jeg sliter med er om min kjære skal kose med puppene mine... det er liksom ikke det samme mere[8D]!
x1x*LillDee*
Glad i forumet
ORIGINAL: Krølla82
ORIGINAL: LilleBolla
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Jeg bare lurer på hvorfor du ikke vil legge babyen til brystet èn gang,bare for å prøve?[:)]
Fordi jeg syns det virker litt ekkelt, syns også tanken på å skulle ha melk inni puppene mine er ekkel. Vet ikke hvorfor.Blir nesten litt kvalm av tanken.[&:] Og det gjør meg trist.
Ok,takk for svar[:)] Men min mening er at du iallefall kan prøve èn gang,og er det fortsatt ekkelt så har du iallfall prøvd[:D]
Jeg er glad jeg ga det en sjans iallefall,hadde ikke jeg såå dårli samvittighet når jeg ga opp!
Men mitt tips er at du venter til babyen er født,mye forandrer seg da[:)]
Og PS. du er ingen dårligere mor selv om du ikke ammer[;)]
ORIGINAL: Krølla82
ORIGINAL: LilleBolla
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Jeg bare lurer på hvorfor du ikke vil legge babyen til brystet èn gang,bare for å prøve?[:)]
Fordi jeg syns det virker litt ekkelt, syns også tanken på å skulle ha melk inni puppene mine er ekkel. Vet ikke hvorfor.Blir nesten litt kvalm av tanken.[&:] Og det gjør meg trist.
Det er mye skremmende og fantastisk som skjer med kroppen under en graviditet, melken er bare en veldig liten del av det.
Før man er i situasjonen, da som gravid og etter hvert mor, tror jeg det kan være vanskelig å forestille seg akkuratt hvordan det vil være å amme.
Vær åpen for temaet når den tid kommer, snakk med fagperonell om at du har noia for det....
Hvem vet, gjerne blir du "omvendt"[;)]
Men ingen kan tvinge deg, enkelt og greit[:)]
Krølla82
Forumet er livet
ORIGINAL: ~Linnea sin mamma~
ORIGINAL: Krølla82
ORIGINAL: LilleBolla
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Jeg bare lurer på hvorfor du ikke vil legge babyen til brystet èn gang,bare for å prøve?[:)]
Fordi jeg syns det virker litt ekkelt, syns også tanken på å skulle ha melk inni puppene mine er ekkel. Vet ikke hvorfor.Blir nesten litt kvalm av tanken.[&:] Og det gjør meg trist.
Jaja.. Da gjør jeg noe "kvalmt" mange ganger om dagen...[;)]
Nei nei ikke misdforstå da vennen, mener ikke at det er kvalmt sånn egentlig...bare i hodet mitt...syns det er kjempe fint at andre takler det.Nå blir vel du sur på meg nå....[:(]
ORIGINAL: Krølla82
ORIGINAL: Bolle og smule
ORIGINAL: Krølla82
Jeg er veeeeldig skeptisk til alt som vil skje med kroppen under en graviditet og etter på.Blir vett skremt av det og er redd for å bli dømt av samfunnet for mine valg....
Jeg er en person som tenker nøye igjennom ting før jeg setter planene ut i livet og jeg vet med sikkerhet at amming ikke kommer til å være aktuellt for meg. Jeg har respekt for alle som velger dette for det er jo slik det bør være, men jeg takler ikke tanken på det. Så kanskje dere har rett...kanskje jeg ikke er klar for noen graviditet og for noen unge.
Føler meg unormal som i det hele tatt tenker disse tankene.
Huff da, tydelig at dette sliter på deg! Så trist at du skal gå rundt å grue det i svangerskapet. Hvis jeg var deg ville jeg tatt dette opp med jordmor med en gang, jeg vet ikke hvor lenge du hat igjen til termin - men jeg synes ikke du skal gå alene med disse følelsene. Det er tydeleig at du kommer i forsvarsposisjon rundt dette, og kanskje med hjelp fra ammehjelp/ jordmor kan du slippe å grue deg og ha det kjipt. Jeg sier ikke med dette at du skal/ finner ut at du skal amme, men da slipper du i hvert fall å gå rundt å ha det kjipt.
Jeg vet du allerede skriver at du har bestemt deg, men jeg synes likevel at du skal snakke med noen som garentert har vært borti dette før. Du er neppe den første eller den siste som føler det slik, jeg venter barn i juni, og går å gleder meg til å amme og håper så veldig at jeg og smule skal få til dette.
Stå på Krølla, du trenger ikke bestemme deg rundt dette nå, og ta det opp med jordmor - hvis du ikke møter forståelse der, så kontakt noen andre! Er masse fagmennesker der ute som kan hjelpe deg på vei, enten du ammer eller ikke
Jeg er ikke gravid enda, vi er kun prøvere så egentlig burde jeg ikke tenke på dette i det hele tatt. Men er så mange rare tanker som har begynnt å surre oppi hode mitt. Jeg tør heller ikke kontakte noen ang dette.Gruer meg skikkelig til å skulle gå til jordmor og lege når jeg blir gravid for helsevesenet er det verste jeg vet. Lest så mange skrekkhistorier om frekke sure slemme jordmødre som dømmer en pga holdninger og pga overvekt (noe jeg sliter med). Jeg gleder meg overhode ikke til å gå gravid, men vil jo ha en liten en så gleder meg bare til den dagen jeg har en unge i armene mine og slipper det helsevesenstyret. huff jeg har blitt skrullete jeg.
Ikke la deg skremme av andres dårlige erfaringer! Jeg møtte så og si bare supre og snille leger, JM og helsesøstre!! Ikke minst på kontroller i graviditeten var JM super og snakket mye med henne. Fikk den beste JM ever da jeg fødte (sett bort fra det neket av en turnusJM som tok imot oss) og vi følte oss veldig godt ivaretatt. De var nesten litt FOR hyggelige på barsel for en hormonell og tårevåt mamma[;)] Begynte å grine nesten fordi en barnepleier var så snill med meg...hehe
Krølla82
Forumet er livet
begynner nesten å grine av ting som blir skrevet her inne jeg...[:(]
huff skrullete har jeg blitt...hehe
jeg skulle ønske jeg turte å snakke med noen om dette...har jo noen venninner her inne, og jeg skammer meg over at de leser hvor tullete jeg egentlig er.Tør ikke snakke med de om dette engang...
huff skrullete har jeg blitt...hehe
jeg skulle ønske jeg turte å snakke med noen om dette...har jo noen venninner her inne, og jeg skammer meg over at de leser hvor tullete jeg egentlig er.Tør ikke snakke med de om dette engang...