Amming

Anema92

Anema92

Blir kjent med forumet
Hvilke forventninger har dere til amming? Nummer 1 hadde myye brystvegring og jeg kunne bare amme liggende i et mørkt rom, og selv da måtte jeg "krangle" mye med bebbi for å få det til. Kjente likevel veldig på forventningspresset og at burde holde ut, ettersom myndighetene anbefaler morsmelk det første året osv. Sånn i ettertid ser jeg at jeg sikkert burde slutta tidligere, da amming egentlig bidro til mer stress og frustrasjon, enn å være en koselig stund. Håper likevel jeg får til ammingen denne gangen også, og at jeg får en litt mer ammeglad baby. Samtidig kommer jeg nok til å være mer trygg i beslutningen om å slutte tidligere dersom jeg merker at det bidrar til mer bekymring enn kos. (Håper jeg i alle fall). Hvilke tanker og forventninger har dere? Ønsker du å amme? Evt hvorfor/hvorfor ikke? :)
 
Med Første ble det lite info på sykehuset og måtte gi mme pga høy gulsot. Da jeg skulle starte opp ammingen etterpå ville baby ikke ha og det ble bare kluss. Med nr 2 gikk ammingen super fra dag 1 og ammet til nesten 6 mnd. Da var det bråstopp og baby ikke interessert lengre. Håper og få til ammingen og kunne amme litt lengre denne gang. Spent da jeg har hatt brystløft, så vet ikke om jeg vil få nok melk.
 
Jeg har ammet begge mine to (mini på 15 mndr får fremdeles litt morsmelk). Alltid sår de første ukene, men har gått seg til ganske raskt, så forventer vel egentlig det samme igjen.
 
Last edited:
Minefine skrev:
Med Første ble det lite info på sykehuset og måtte gi mme pga høy gulsot. Da jeg skulle starte opp ammingen etterpå ville baby ikke ha og det ble bare kluss. Med nr 2 gikk ammingen super fra dag 1 og ammet til nesten 6 mnd. Da var det bråstopp og baby ikke interessert lengre. Håper og få til ammingen og kunne amme litt lengre denne gang. Spent da jeg har hatt brystløft, så vet ikke om jeg vil få nok melk.
Klikk for å utvide …

Ja, okei, skjønner. Så godt at du fikk en fin ammeerfaring med nummer to. Syntes du det var sårt at det ikke gikk første gangen eller hvordan taklet du det? Man er jo så sårbar, spesielt den første tiden.
 
Sko061 skrev:
Jeg har ammet begge mine to (mine på 15 mndr får fremdeles litt morsmelk). Alltid sår de første ukene, men har gått seg til ganske raskt, så forventer vel egentlig det samme igjen.
Klikk for å utvide …

Så koselig at du fortsatt ammer :) tenker du å fortsette til nestemann kommer?
 
Amming gikk problemfritt sist, men tok evig lang tid de første mnd :confused: Føler jeg satt fast i sofan og amma hele dagen! Ammet til han var nesten 2 år.

planen er å amme nestemann, håper det går like greit denne gangen!
 
Anema92 skrev:
Så koselig at du fortsatt ammer :) tenker du å fortsette til nestemann kommer?
Klikk for å utvide …
Tviler på det. Begynner å bli litt lei nå, men mini koser seg sånn med det, så da fortsetter vi noke stund til. Storebror sluttet selv da han var 17 mndr, så jeg håper det skjer denne gangen også. Det er jo koselig for meg også, han er jo så aktiv ellers, ikke tid til å kose :happy:
 
Anema92 skrev:
Ja, okei, skjønner. Så godt at du fikk en fin ammeerfaring med nummer to. Syntes du det var sårt at det ikke gikk første gangen eller hvordan taklet du det? Man er jo så sårbar, spesielt den første tiden.
Klikk for å utvide …
Veldig sårt med første. Føler barsel personalet tok fra meg muligheten og amme. Beskjeden når vi reiste hjem var at baby skulle kun ha mme til gulsoten var under kontroll. Var inne hver dag i 1 uke og tok prøver. Ingen som sa jeg måtte pumpe for å holde oppe produksjonen igang og fikk generelt lite info. Med nr 2 skrev jeg det i fødebrevet og fikk god oppfølging på barsel. Ja gikk alt supert. Skal sies at jeg lå alene på barsel mens baby lå på nyfødt intensivt med første. Så kom ikke skikkelig igang i starten heller. Sikkert derfor jeg ble oversett også, for jeg lå uten baby.
 
Med første gikk amminga kjempefint, håper det blir likt nå :) Har venninner som har presset seg gjennom amming med såre nipler, blod og alt mulig, det kommer jeg ikke til å gjøre. Amming skal være kos for både mor og barn, og det blir folk av flaskebarn også. Men jeg håper som sagt det går like lett som med førstemann :)
 
Hadde skikkelig flaks med ammingen, han visste hva han skulle gjøre med en gang. Melka kom ikke for fullt før dagen etter jeg kom hjem fra sykehuset da, akkurat det førte til mye angst og stress. Skikkelig redd for om han fikk nok, men ga han nan gjennom sprøyte innemellom for å føle meg litt sikrere. Etter melka kom gikk ammingen veldig bra, helt til han var rundt 7,5 mnd, da nektet han mer. Jeg kjente at jeg ikke hadde overskudd til å styre med pumping, så da har han fått mme etter jeg lenge prøvde å se om han ville amme igjen. Etter hvert kjente jeg at det beste for alle var å gå over til mme. Om det blir amming med nr 2 ser jeg an, håper jo det, men om det blir sånn at alt føles vanskelig med det så blir det mme. Jeg tenker at det viktigste er at alle har det bra, mor også. Man skal ikke ha dårlig samvittighet om mme er det riktige valget for seg og sin baby :)
 
Minefine skrev:
Veldig sårt med første. Føler barsel personalet tok fra meg muligheten og amme. Beskjeden når vi reiste hjem var at baby skulle kun ha mme til gulsoten var under kontroll. Var inne hver dag i 1 uke og tok prøver. Ingen som sa jeg måtte pumpe for å holde oppe produksjonen igang og fikk generelt lite info. Med nr 2 skrev jeg det i fødebrevet og fikk god oppfølging på barsel. Ja gikk alt supert. Skal sies at jeg lå alene på barsel mens baby lå på nyfødt intensivt med første. Så kom ikke skikkelig igang i starten heller. Sikkert derfor jeg ble oversett også, for jeg lå uten baby.
Klikk for å utvide …

Så trist at du ikke fikk den veiledningen og informasjonen du trengte. Man er jo helt avhengig av det i begynnelsen, spesielt som førstegangsfødende når alt er nytt og skummelt. Så godt at du ble hørt andre gangen og fikk en god opplevelse :)
 
Jeg ammet ikke jenta vår, og tenker heller ikke gjøre det med denne. Så vi starta med mme på dattera. Men da ho var 3 uker fikk jeg likevel lyst til å prøve, men vart aldri komfortabel med det, så kom ikke forbi selve tanken på amminga. Men jeg slo det ikke helt fra meg som en mulighet, så jeg starta uansett med pumping for å få opp produksjonen. Pga at dattera var innlagt for utredning pga utslag på nyfødtscreeningen og pga RS-virud de første ukene, fikk jeg ikke starta med pumping før ho var 4 uker. Tenkte at jeg kunne gi ho mm på flaske om jeg ikke klarte å komme forbi mine egne sperrer mtp amming. Så med intens pumping i et par uker fikk jeg opp produksjonen nok til at ho fikk mm på flaske et par ganger om dagen. Holdt på i ca 3 mnd med pumping og flaske, før jeg gradvis mista melka, og pumping vart en stressfsktor som stjal dyrebar tid vi ellers kunne hatt sammen. Så da slutta jeg med det.

Har ikke bestemt meg for om jeg kommer til å gå for pumpe+flaske denne gangen også, men tror jeg hvert fall vil gjøre det i begynnelsen. Og så ser jeg hvor tidkrevende og slitsomt det blir, og om jeg klarer å holde det gående en stund. Tenkte å prate med jordmor om det etter hvert, men håper jeg får samme jordmor som sist. Ho var veldig forståelsesfull for min situasjon, og hjalp veldig med å tilrettelegge. Alt skjedde på mine premisser og mitt initiativ. Er så redd for helsepersonell som presser på med amming, og ikke aksepterer at folk har egne forutsetninger og historie som gjør at man kanskje velger annerledes.
 
Første her var prematur og viste ikke interesse for puppen i det hele tatt, ga mme på sykehuset samtidig som jeg pumpa meg blå (føltes det som ihvertfall) Kom max 20ml i døgnet så etterhvert ble det kun mme. Hadde en del allergier og intoleranser også i starten så måtte få spesialmelk.
Jeg har også en kronisk sykdom som gjør at jeg innimellom trenger ekstra hvile. Så vi hadde allerede bestemt at det skulle gies fra flaske også sånn at jeg kunne få hjelp ved behov.
 
Sist gikk amminga kjempebra. Ingen såre nippler og gutten lå aldri på puppen konstant slik at jeg følte meg låst. Var veldig fornøyd med hele ammeopplevelsen, men når han ble 8-9 mnd drakk han bare 1-2 ganger i døgnet så vi gidde oss på grunn av lite melk. Begynte med mme da, og synes det og alltid huske å koke vann og flasker bare ble stress, så håper jeg får til ammingen denne gangen og.
 
Helt ærlig, så var ammingen et reint skjær smertehelvete de første fire månedene for meg sist gang.. :oops: Jeg hadde sopp, tette melkeganger, melkeblemmer, leppestiftformede brystknoppene etter amming, hadde noe som lignet brannsår, Reynauds fenomen, you name it, jeg hadde omtrent alle problemene i boka.. Jeg var inne på ammepolioklinikken, tok kontakt med Ammehjelpen og fikk besøk av ammehjelper og all ting, men ingenting hjalp. Da han var fire måneder var det som om noen skrudde på en bryter og ammingen gikk seg til! :Heartred Det var utrolig tøft da det sto på, men jeg er veldig glad jeg holdt ut. Nå er han 2 år og 2 måneder og vi koser oss med ammingen enda :Heartred Han har nok arvet mitt stramme tungebånd, som var årsaken til alle problemene, men etterhvert som han vokste til (og munnen ble større?), bedret det seg :)
Kommer til å forberede meg mentalt på en tøff start denne gangen også, men er innstilt på å ta opp kampen på nytt :hilarious: Når ammingen er etablert er det så lettvint :D Puppen er mat, drikke, trøst, kos og medisin, samt alltid klar for dyst :p Jeg vurderte klipp av tungebåndet sist, men gjennomførte aldri. Det vil nok bli enda sterkere vurdert denne gangen om jeg får de samme problemene :happy:
 
Ammet de to første til de var rundt 16 måneder og håper å gjøre det med denne og.
 
Ammet min i kun 2-3 uker, men mistet melka pga stress. Håper jeg får det til denne gangen
 
Jeg krysser alle fingre og tær for at ammingen går bra denne gangen også❤️ Når det funker er det jo så utrolig lettvint. Førstemann åt hele tiden, så sett i ettertid burde helt sikkert han fått noe tillegg..tror ikke han ble mett egnentlig. Åt støtt, og sov veldig lite... Andre hadde vi bittelitt startproblemer med ekstremt såre nipler, men det gikk seg til.
Håper det funker denne gangen, er uansett mye mer trygg på meg selv og foreldrerollen denne gangen, så vet litt mer hvordan det bør være og når man evt bør stå på sitt å be om hjelp.
 
Last edited:
Alt gikk kjempegreit med førstemann! Slutter når hun var 14 mndr, ble så sår i niplene av graviditet (tidl. MA). Håper det går like bra med neste!
 
Anbefaler alle å kontakte ammehjelpen om man får problemer med ammingen, og har lyst til å amme.

Jeg har ammet jenta mi som er 2,5 helt til nå. Slutta forrige uke. Har gått veldig bra. Skal absolutt amme nestemann også
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp