Amming

[Blivende mamma september2015]

Venter nr 2 og fra forrige permisjon med min første så hadde jeg en del problemer med amming !
Da han ble født fikk han ikke sugetak pga brystene mine var så sprengte samtidig som han ikke skjønte helt !
Etter en helg med håndmelking og en mnd med pumping ,fikk vi til amming ! Etter 2,5 mnd amming , begynte han å bite ! Etter mange forsøk gikk jeg da over til å pumpe igjen for å gi morsmelk! Holdt på til han var 8 mnd! Da følte jeg at det ble for tidkrevende da mini ble mer og mer aktiv ! For meg var det en tung bør å ikke fortsette ! Følte alle forventet at man skulle amme og at flaske var fy fy...da mange tror det er morsmelk erstatning ! Men så da? Om det hadde vert erstatning tidlegare ,hva hadde da vert problemet?

Med nr 2 så tenker jeg at jeg håper på at det går litt lettere etter erfaring ! Men samtidig er jeg der at jeg ikke vil bruke all tid på pumping bare for at alle mener ditt og datt+ at man skal tross alt være enn mamma ellers også!

Men det er veldig sårt tema og føler meg veldig usikker ....og merker jeg er lett påvirkelig til å få dårlig samvittighet viss folk mener noe annet[emoji853]

 

[tonjecathrine]

Amming er et sårt tema, for det er så mye press rundt det. Allerede første kontroll hos jordmor i uke 12 spurte hun om jeg ville amme, noe jeg med nr1 egentlig ikke hadde tatt stilling til.
Så kommer du på sykehuset, barnet blir lagt rett til brystet og filmen "Bryst er best" går på stua på repeat.
Alle kontrollene på helsestasjonen osv... Ja, det er veldig press. Man skulle tro at det viktigste er at babyen fikk mat.

At morsmelk er bedre enn mme, pga alle de naturlige stoffene og at det er tilpasset akkurat din baby er greit nok, men alle har sine grunner til at ammingen enten ikke gikk eller at man av ulike årsaker ikke ønsker å amme.
Jeg mener også at man må prøve litt hvis man vil amme, å lære amming kan ta tid for mor og barn. Å gi opp med en gang syns jeg ikke noe om hvis man virkelig VIL. Viktig å skille på gidder ikke prøve mer / orker ikke mer etter å ha prøvd lenge og ammingen ikke er noe kos, men et onde.

Jeg slet fryktelig i starten. Baby på Nyfødt intensiv med sonde, mor med infeksjon 3.etasjer opp, pumping hver 3.t, baby som ikke ville suge når jeg fikk se han igjen etter 3 dager osv. Men jordmødrene pushet og pushet på den ammingen, aldri fikk vi tilbud om noe annet. Kunne ikke vente med å komme hjem og gi flaske.
Men dagen før vi omsider fikk reise hjem knakk vi koden på ammingen, en barnepleier som hadde jobbet på føden i 50år sa til meg "ikke tenk så mye jenta mi, bare sett deg ned, pust med magen og gi ungen din mat. Han vet hva han skal hvis du lar han". Og han gjorde det. Når jeg sluttet å styre så fælt, lot han finne grepet selv og bare slappet av så kom det seg [emoji170] Vi ammet i 8mnd, da orket jeg faktisk ikke mer. Da var han mest opptatt av alt annet enn pupp, og jeg kunne aldri amme noe annet sted enn et stille mørkt rom Gikk over til flaske og det likte han godt.

Sier ikke at "slapp av og gi ungen din mat" funker for alle, ville bare dele min ammeerfaring [emoji4]

 

[Blivende mamma september2015]

Amming er et sårt tema, for det er så mye press rundt det. Allerede første kontroll hos jordmor i uke 12 spurte hun om jeg ville amme, noe jeg med nr1 egentlig ikke hadde tatt stilling til.
Så kommer du på sykehuset, barnet blir lagt rett til brystet og filmen "Bryst er best" går på stua på repeat.
Alle kontrollene på helsestasjonen osv... Ja, det er veldig press. Man skulle tro at det viktigste er at babyen fikk mat.

At morsmelk er bedre enn mme, pga alle de naturlige stoffene og at det er tilpasset akkurat din baby er greit nok, men alle har sine grunner til at ammingen enten ikke gikk eller at man av ulike årsaker ikke ønsker å amme.
Jeg mener også at man må prøve litt hvis man vil amme, å lære amming kan ta tid for mor og barn. Å gi opp med en gang syns jeg ikke noe om hvis man virkelig VIL. Viktig å skille på gidder ikke prøve mer / orker ikke mer etter å ha prøvd lenge og ammingen ikke er noe kos, men et onde.

Jeg slet fryktelig i starten. Baby på Nyfødt intensiv med sonde, mor med infeksjon 3.etasjer opp, pumping hver 3.t, baby som ikke ville suge når jeg fikk se han igjen etter 3 dager osv. Men jordmødrene pushet og pushet på den ammingen, aldri fikk vi tilbud om noe annet. Kunne ikke vente med å komme hjem og gi flaske.
Men dagen før vi omsider fikk reise hjem knakk vi koden på ammingen, en barnepleier som hadde jobbet på føden i 50år sa til meg "ikke tenk så mye jenta mi, bare sett deg ned, pust med magen og gi ungen din mat. Han vet hva han skal hvis du lar han". Og han gjorde det. Når jeg sluttet å styre så fælt, lot han finne grepet selv og bare slappet av så kom det seg [emoji170] Vi ammet i 8mnd, da orket jeg faktisk ikke mer. Da var han mest opptatt av alt annet enn pupp, og jeg kunne aldri amme noe annet sted enn et stille mørkt rom Gikk over til flaske og det likte han godt.

Sier ikke at "slapp av og gi ungen din mat" funker for alle, ville bare dele min ammeerfaring [emoji4]

Ja det er jammen ikke lett! Og vil tro det var tøft for deg i din situasjon ![emoji853]uff...

Jeg jobbet døgnet rundt med pumping ,håndmelking og alt av teknikker på amming for jeg ville så gjerne ! Og det vil jeg denne gangen også,-men tenker at man kanskje bør senke krava for alle sin del viss det blir for mye på en måte ! Det er både mor og barn tent med tenker jeg! En uthvilt og avslappet mor smitter over på baby!

Men vanskelig å si hvordan det blir når man kommet til stykket!

Har attpåtil en svigermor som maste veldig om amminga hele tiden...og viste lite forståelse for at det kunne være vanskelig å få til amming...

Hver dag spurte hun,- : suger han nå? ....og kommenterte med alle andre som fikk det til og at de holdt på til 2 års alder osv ! Gruer meg til det maset ...

 

[tonjecathrine]

Ja det er jammen ikke lett! Og vil tro det var tøft for deg i din situasjon ![emoji853]uff...

Jeg jobbet døgnet rundt med pumping ,håndmelking og alt av teknikker på amming for jeg ville så gjerne ! Og det vil jeg denne gangen også,-men tenker at man kanskje bør senke krava for alle sin del viss det blir for mye på en måte ! Det er både mor og barn tent med tenker jeg! En uthvilt og avslappet mor smitter over på baby!

Men vanskelig å si hvordan det blir når man kommet til stykket!

Har attpåtil en svigermor som maste veldig om amminga hele tiden...og viste lite forståelse for at det kunne være vanskelig å få til amming...

Hver dag spurte hun,- : suger han nå? ....og kommenterte med alle andre som fikk det til og at de holdt på til 2 års alder osv ! Gruer meg til det maset ...

Helt enig med deg, man må bare senke kravene til seg selv, men det er ikke lett. Vi mammaer vil så gjerne være supermammaer på alle punkter [emoji6]
Når det gjelder din svigermor så ville jeg bare sagt fra en gang for alle ved første gang hun kommenterer det, trenger ikke være sur eller ufin, bare si at du orker ikke noe mas eller spm rundt ammingen, om det er noe så sier du heller ifra. Gi tydelig beskjed, funker ikke det er det lov å bli litt hormonella og si at "nu e det faenmæ nok!" [emoji28]

Gjør det som føles best for deg sier nå jeg, går ikke amminga denne gangen, nei så gjør den ikke det. Dra på butikken og kjøp Hipp eller Nan, lag en flaske og KOS deg med din lille skatt i armene dine, eller la pappa og førstemann få ta del i matingen. Nærhet, kjærlighet og blikkontakt er ikke kun under mating (som man skulle tro når alle shamer flaskematende mammaer), men hele resten av døgnet. Man kan flaskemate hud mot hud helt inntil også [emoji173]️

 

[Blivende mamma september2015]

Helt enig med deg, man må bare senke kravene til seg selv, men det er ikke lett. Vi mammaer vil så gjerne være supermammaer på alle punkter [emoji6]
Når det gjelder din svigermor så ville jeg bare sagt fra en gang for alle ved første gang hun kommenterer det, trenger ikke være sur eller ufin, bare si at du orker ikke noe mas eller spm rundt ammingen, om det er noe så sier du heller ifra. Gi tydelig beskjed, funker ikke det er det lov å bli litt hormonella og si at "nu e det faenmæ nok!" [emoji28]

Gjør det som føles best for deg sier nå jeg, går ikke amminga denne gangen, nei så gjør den ikke det. Dra på butikken og kjøp Hipp eller Nan, lag en flaske og KOS deg med din lille skatt i armene dine, eller la pappa og førstemann få ta del i matingen. Nærhet, kjærlighet og blikkontakt er ikke kun under mating (som man skulle tro når alle shamer flaskematende mammaer), men hele resten av døgnet. Man kan flaskemate hud mot hud helt inntil også [emoji173]️

Så godt med sånne som deg [emoji4]det er godt å bli forstått![emoji173]️

 

[tonjecathrine]

Så godt med sånne som deg [emoji4]det er godt å bli forstått![emoji173]️

[emoji173]️ Så bra! Jeg syns jo selvsagt at alle burde være såpass åpen og forståelsesfull rundt amming, for hvem er jeg eller noen andre til å dømme? Vi sliter alle med vårt når det kommer til våre barn, og det siste vi vil er å bli dømt eller sett ned på pga det. Da skal vi heller ikke være dømmende eller fordomsfulle selv [emoji4] Litt fjortiss kanskje, men "Everyone is fighting a battle you know nothing about" [emoji4]

 

[En eller to?]

Veldig enig i at amming blir pushet veldig på fra mange hold. Vi må bare gjøre det som føles riktig og ikke drive oss selv for langt!

Vi fikk til ammingen i starten, guttungen fikk tak og det kom nok melk...helt til 7-8 uker var gått. Da ble ungen urolig, sulten hele tiden og fikk rett og slett ikke nok melk. På helsestasjonen ble vi rådet til å delamme. Jeg pumpa og amma og ga ungen mme. For et slit! Men melkeproduksjonen stoppa, selv med iherdig pumping og ammeforsøk. Ungen ville ikke ha mer pupp. Etter ca 4 mnd var vi over på kun mme.
Fikk senere vite at det kunne være pga at jeg hadde rester av morkaka fremdeles, og melka da smakte "rart". Ble opperert 7 mnd etter fødselen, men da orka jeg ikke prøve på å starte ammingen igjen.

Men følelsene jeg fikk da vi begynte å slite med ammingen var ikke bra. Er jeg en dårlig mor? Hva er galt med kroppen min? Hva gjør vi galt? Dette er et nederlag!
Heldigvis var helsesøster veldig flink og ga oss mange positive sider ved flaskemating. Som nevnt før her feks pappaen kunne mate og fikk med seg mye mer av kosen enn om han ikke hadde matet. Bestemødre/fedre og andre nære kunne også ta del i matingen etterhvert.
Ungen fikk nok mat!!! Etterhvert klarte jeg å slappe av med tanken om at det er det viktigste. Ikke hvor maten serveres fra.

Neste gang skal vi prøve igjen med amming. Men nå er vi forberedt på at det ikke nødvendigvis er så lett for alle.

Håper dere også faller til ro med at vi ikke kan være "eksperter" på alle områdene. Og så lenge ungen får nok mat er vi fremdeles supermammaer!

 

[Miamora]

Her låg mini og saug på tom pupp dei 5 første dagane. Dagen før vi skulle skrivast ut så starta vi med pumping og nasespray, då eg kom heim var det rett på helsestajonen for å låne ei pumpe - måtte pumpe 2-3kvar time ett døgn. Melka kom for fullt på dag 7 - det var ganske fortvilande å ikkje klare å gi mini det han skulle ha i starten.
Amminga gjekk faktisk som en drøm etter kvart, heilt til han var 5 mnd - då var begynte vi med graut til kvelds i tillegg pga at han "åt meg opp". Pumpa innimellom for å fryse ned slik at eg hadde melk på lur hvis eg skulle ha litt barnefri.

Fikk vite at det er ganske vanlig å ikkje få i gang melka med en gang når en tar ks, så denne gangen skal eg be om nasespray og pumpe med en gang.

 

[Miss_30]

Prøvde iherdig å amme de tre første ukene. Var et mareritt. Gikk over til mme og livet ble så mye bedre Aldri hatt noe problem med at jeg ikke fikk til ammingen. Fikk en fornøyd baby som sov masse og som sov 13/14 timer sammenhengende fra han var 5 mnd Sov rundt fra han var 3 mnd. Frisk og sunn er han også, i tillegg til å ligger foran andre på hans alder til tross for at han er desember-barn

 

[Snøhvit123]

Dette med amming er utrolig vanskelig, fordi "alle" har en mening rundt det.
Eldste fikk ikke tak i brystet mitt, så hun lå og hylte hele det første døgnet av livet sitt. Det var først utpå ettermiddagen dagen etter fødselen at det kom ei rutinert helsesøster på vakt som tok seg tid til å vise meg korrekt ammestilling og ga med ammeskjold. Ammet med ammeskjold i 13.5 mnd og pumpet i tillegg en gang i døgnet for å opprettholde produksjonen. Jenta sov rundt fra hun var 3 dager gammel, men det likte ikke helsesøster på helsestasjonen så hun ba meg om å vekke henne en gang på kvelden for å gi mat. Hun var ei normalvektig frøken som la fint på seg, men da jeg begynte å vekke henne så skreik hun (og jeg!) en uke i strekk. Enden på visa var at hun gikk ned i vekt denne uka, og vi sleit med å få snudd trenden med mye gråt uten at hun egentlig var sulten. Hun liker fortsatt ikke å bli vekt[emoji23]
Jeg kjenner vel ingen som har vært så mye syk som den jenta har vært, så myten om at mm er bedre enn mme for immunforsvaret er bare tull!

Med nr 2 hadde jeg lyst til å prøve uten skjold, og mestringsfølelsen var stor da vi fikk det til. Hun fikk tidlig tenner, og da hun var 7.5 måned så beit hun så heftig at jeg hylte ukontrollert[emoji85] etter dette ble det fullstendig puppenekt, ungen gikk over til mme og begynte for første gang i livet å sove godt om natta[emoji23]
Den jenta har ikke vært mye syk, for å si det sånn.
Fikk en del pes på helsestasjonen for at jeg ga meg så tidlig med nr 2, men i og med at hun ikke ville så kunne jeg ikke tvinge henne heller[emoji848]

 

[Blivende mamma september2015]

Veldig enig i at amming blir pushet veldig på fra mange hold. Vi må bare gjøre det som føles riktig og ikke drive oss selv for langt!

Vi fikk til ammingen i starten, guttungen fikk tak og det kom nok melk...helt til 7-8 uker var gått. Da ble ungen urolig, sulten hele tiden og fikk rett og slett ikke nok melk. På helsestasjonen ble vi rådet til å delamme. Jeg pumpa og amma og ga ungen mme. For et slit! Men melkeproduksjonen stoppa, selv med iherdig pumping og ammeforsøk. Ungen ville ikke ha mer pupp. Etter ca 4 mnd var vi over på kun mme.
Fikk senere vite at det kunne være pga at jeg hadde rester av morkaka fremdeles, og melka da smakte "rart". Ble opperert 7 mnd etter fødselen, men da orka jeg ikke prøve på å starte ammingen igjen.

Men følelsene jeg fikk da vi begynte å slite med ammingen var ikke bra. Er jeg en dårlig mor? Hva er galt med kroppen min? Hva gjør vi galt? Dette er et nederlag!
Heldigvis var helsesøster veldig flink og ga oss mange positive sider ved flaskemating. Som nevnt før her feks pappaen kunne mate og fikk med seg mye mer av kosen enn om han ikke hadde matet. Bestemødre/fedre og andre nære kunne også ta del i matingen etterhvert.
Ungen fikk nok mat!!! Etterhvert klarte jeg å slappe av med tanken om at det er det viktigste. Ikke hvor maten serveres fra.

Neste gang skal vi prøve igjen med amming. Men nå er vi forberedt på at det ikke nødvendigvis er så lett for alle.

Håper dere også faller til ro med at vi ikke kan være "eksperter" på alle områdene. Og så lenge ungen får nok mat er vi fremdeles supermammaer!

Ja det er et slit!
Og så bra at noen snakket litt om flaske mating på en fin måte!
Er jo rart at det selges viss det er så fy fy liksom [emoji4]
Jeg tenker at ting kan gå mye bedre denne gangen ,samtidig så vet man aldri og ingen barn er like !
Største bøygen er svigermor og hennes overivrige amme interesse og det å sammenligne meg med andre mødre og hvem som har størst baby[emoji853]

 

[Blivende mamma september2015]

Her låg mini og saug på tom pupp dei 5 første dagane. Dagen før vi skulle skrivast ut så starta vi med pumping og nasespray, då eg kom heim var det rett på helsestajonen for å låne ei pumpe - måtte pumpe 2-3kvar time ett døgn. Melka kom for fullt på dag 7 - det var ganske fortvilande å ikkje klare å gi mini det han skulle ha i starten.
Amminga gjekk faktisk som en drøm etter kvart, heilt til han var 5 mnd - då var begynte vi med graut til kvelds i tillegg pga at han "åt meg opp". Pumpa innimellom for å fryse ned slik at eg hadde melk på lur hvis eg skulle ha litt barnefri.

Fikk vite at det er ganske vanlig å ikkje få i gang melka med en gang når en tar ks, så denne gangen skal eg be om nasespray og pumpe med en gang.

Her kom melka tidlig men det ble så fullt for mini at han klarte ikke gape over brystet og ikke forstod han heller! Noen jm var veldig til å presse baby på brystet...istedenfor å legge han ned til meg og deretter la meg få prøve å få han til å finne frem selv ...

En jm satte foten ned og sa at jeg skulle ikke bry meg med de andre sine tips men høre på henne. Det blir for mye frem og tilbake med ørten jm!
Og det var hun som hjalp mest!
Det var hådmelking 3 hver time , dryppe nesa og massere 1/2 før hver håndmelking ! Så det var intenst,-men d hjalp !

 

[Blivende mamma september2015]

Dette med amming er utrolig vanskelig, fordi "alle" har en mening rundt det.
Eldste fikk ikke tak i brystet mitt, så hun lå og hylte hele det første døgnet av livet sitt. Det var først utpå ettermiddagen dagen etter fødselen at det kom ei rutinert helsesøster på vakt som tok seg tid til å vise meg korrekt ammestilling og ga med ammeskjold. Ammet med ammeskjold i 13.5 mnd og pumpet i tillegg en gang i døgnet for å opprettholde produksjonen. Jenta sov rundt fra hun var 3 dager gammel, men det likte ikke helsesøster på helsestasjonen så hun ba meg om å vekke henne en gang på kvelden for å gi mat. Hun var ei normalvektig frøken som la fint på seg, men da jeg begynte å vekke henne så skreik hun (og jeg!) en uke i strekk. Enden på visa var at hun gikk ned i vekt denne uka, og vi sleit med å få snudd trenden med mye gråt uten at hun egentlig var sulten. Hun liker fortsatt ikke å bli vekt[emoji23]
Jeg kjenner vel ingen som har vært så mye syk som den jenta har vært, så myten om at mm er bedre enn mme for immunforsvaret er bare tull!

Med nr 2 hadde jeg lyst til å prøve uten skjold, og mestringsfølelsen var stor da vi fikk det til. Hun fikk tidlig tenner, og da hun var 7.5 måned så beit hun så heftig at jeg hylte ukontrollert[emoji85] etter dette ble det fullstendig puppenekt, ungen gikk over til mme og begynte for første gang i livet å sove godt om natta[emoji23]
Den jenta har ikke vært mye syk, for å si det sånn.
Fikk en del pes på helsestasjonen for at jeg ga meg så tidlig med nr 2, men i og med at hun ikke ville så kunne jeg ikke tvinge henne heller[emoji848]

Her er det jo et tegn på at ingen er like av babyene ! Er ikke nødvendigvis lettere med nr 2!

Alle sier det...for nå kan du det jo liksom!

Min sønn har vert en del syk etter Bhg start som er helt vanlig ! Tross mm i 8mnd....man kan jo ikke unngå det!
Så det er litt vel opphauset!

 

[Blivende mamma september2015]

Prøvde iherdig å amme de tre første ukene. Var et mareritt. Gikk over til mme og livet ble så mye bedre Aldri hatt noe problem med at jeg ikke fikk til ammingen. Fikk en fornøyd baby som sov masse og som sov 13/14 timer sammenhengende fra han var 5 mnd Sov rundt fra han var 3 mnd. Frisk og sunn er han også, i tillegg til å ligger foran andre på hans alder til tross for at han er desember-barn

Ja! Mange som sier det samme som deg!
Så lenge baby er mett og har det bra ,så må det jo være det beste!

Og det er jo lite støttende med pes fra alle retninger !

Her er det svigermors som maser mest ! Gruer meg til ny runde med det....det ble sånn stress når hun alltid spurte om amming ! Og så er hu så opphengt i vekt! Om å gjøre at de er store ! Jeg liker at de er store ,men ikke når hu sammenligner min med andre sine og nesten sier at min burde vert større [emoji853][emoji22]han var og her helt innafor ! Helst litt over

 

[En eller to?]

Ja! Mange som sier det samme som deg!
Så lenge baby er mett og har det bra ,så må det jo være det beste!

Og det er jo lite støttende med pes fra alle retninger !

Her er det svigermors som maser mest ! Gruer meg til ny runde med det....det ble sånn stress når hun alltid spurte om amming ! Og så er hu så opphengt i vekt! Om å gjøre at de er store ! Jeg liker at de er store ,men ikke når hu sammenligner min med andre sine og nesten sier at min burde vert større [emoji853][emoji22]han var og her helt innafor ! Helst litt over

Hadde min svigermor blanda seg så mye i amminga og vekta til ungen tror jeg at jeg hadde sakt tydelig i fra at det kan hun slutte med en gang for alle om hun vil se barnebarnet sitt i det hele tatt!!! Som om det ikke er stress nok med baby i hus så skal hun tilføre flere momenter!
Guttungen her har alltid vært liten, 2685 da han ble født og ligger på den nederste delen av normalkurven. Men han følger sin kurve og vokser som han skal. Hvorfor må man da sammenligne med andre? Vi er da alle forskjellige, både som barn og som voksen.
Skjønner når jeg leser her at jeg har vært heldig med jm og helsesøster ang dette med mating.

 

[Hilla]

Fikk du sjekket tungebåndet? Prøvd skjold? Begge mine slet med å ta tak i brystet til og begynne med. Hadde en voldsom melkeproduksjon fra dag 1 og når de var helt ny fikk de ikke tak uten at jeg brukte skjold.
Amming er bra, men det beste er at varnet får mat og at mor ikke sliter seg ut. Butikken har mye god mat de også

 

[Blivende mamma september2015]

Hadde min svigermor blanda seg så mye i amminga og vekta til ungen tror jeg at jeg hadde sakt tydelig i fra at det kan hun slutte med en gang for alle om hun vil se barnebarnet sitt i det hele tatt!!! Som om det ikke er stress nok med baby i hus så skal hun tilføre flere momenter!
Guttungen her har alltid vært liten, 2685 da han ble født og ligger på den nederste delen av normalkurven. Men han følger sin kurve og vokser som han skal. Hvorfor må man da sammenligne med andre? Vi er da alle forskjellige, både som barn og som voksen.
Skjønner når jeg leser her at jeg har vært heldig med jm og helsesøster ang dette med mating.

Tro meg,-vi har gjentatt det flere ganger ! Men det hjelper ikke!
Blir bare fornærmet![emoji853]eller så holder det Max en uke!

Mange er så fæle til å si: ja den babyen var tjukk og god! Eller så spør dem med en gang en unge er født,-hvor stor ??

 

[Blivende mamma september2015]

Fikk du sjekket tungebåndet? Prøvd skjold? Begge mine slet med å ta tak i brystet til og begynne med. Hadde en voldsom melkeproduksjon fra dag 1 og når de var helt ny fikk de ikke tak uten at jeg brukte skjold.
Amming er bra, men det beste er at varnet får mat og at mor ikke sliter seg ut. Butikken har mye god mat de også

Det klipte tungebåndet,-men vanskelig å si om det egentlig hjalp!

Ja,- det viktigste er at mor og barn har det bra begge 2!

 

[En eller to?]

Tro meg,-vi har gjentatt det flere ganger ! Men det hjelper ikke!
Blir bare fornærmet![emoji853]eller så holder det Max en uke!

Mange er så fæle til å si: ja den babyen var tjukk og god! Eller så spør dem med en gang en unge er født,-hvor stor ??

Alt for mye fokus på vekt og kosthold alt for tidlig synes jeg.
Og så rart at man som baby skal være stor og rund, mens bare noen år senere må man være slanke og veltrente.

Spiser man variert og holder seg i passe aktivitet tror jeg man kommer langt! Uansett om barnet får mm eller mme!

 

[Blivende mamma september2015]

Alt for mye fokus på vekt og kosthold alt for tidlig synes jeg.
Og så rart at man som baby skal være stor og rund, mens bare noen år senere må man være slanke og veltrente.

Spiser man variert og holder seg i passe aktivitet tror jeg man kommer langt! Uansett om barnet får mm eller mme!

Ja! Ingen som stiller opp annet enn å kommentere ser jeg for meg om det blir problemer med overvekt ! ..,uff blir meget oppgitt!