Ja nå er jo mange av oss kommet halvveis allerede.
En god blanding av førstegangs og flergangsfødende her. Noen med ammeerfaringer og/eller tanker dere vil dele?
Vi klarte ikke ammingen sist. Aaron kom en måned tidlig, og hadde trøske på tungen. Fikk aldri vite at dette kunne påvirke sugetaket, men det har jeg hørt i ettertid. Vi var på barsel, helsestasjon og ammepoliklinikk uten hell. Var en evig stor frustrasjon alt sammen. Måtte pumpe meg hver 3 time, døgnet rundt. Melken forsvant likevel bare mer og mer. Sov aldri mer enn en time av gangen da døgnet gikk til å prøve å amme, pumping, sterilisering og så på an igjen... Alle sa at jeg "ikke måtte gi opp" noe som gjorde meg fly forbanna når det hadde gått en måned. Jeg holdt på å under av stress og mangel på søvn. De som fikk meg til å føle at jeg "gav opp" de kan ta seg en bolle! Aaron ble et lykkelig flaskebarn, og mannen kunne delta på måltidene på lik linje som meg. Var helt topp når vi hadde knekt koden med hvordan vi skulle gjøre det med flasken, på tur, på natten, på reise osv.
Dessverre lite info om sånt, alle "må" jo amme.....
Min historie. Din?
Vi klarte ikke ammingen sist. Aaron kom en måned tidlig, og hadde trøske på tungen. Fikk aldri vite at dette kunne påvirke sugetaket, men det har jeg hørt i ettertid. Vi var på barsel, helsestasjon og ammepoliklinikk uten hell. Var en evig stor frustrasjon alt sammen. Måtte pumpe meg hver 3 time, døgnet rundt. Melken forsvant likevel bare mer og mer. Sov aldri mer enn en time av gangen da døgnet gikk til å prøve å amme, pumping, sterilisering og så på an igjen... Alle sa at jeg "ikke måtte gi opp" noe som gjorde meg fly forbanna når det hadde gått en måned. Jeg holdt på å under av stress og mangel på søvn. De som fikk meg til å føle at jeg "gav opp" de kan ta seg en bolle! Aaron ble et lykkelig flaskebarn, og mannen kunne delta på måltidene på lik linje som meg. Var helt topp når vi hadde knekt koden med hvordan vi skulle gjøre det med flasken, på tur, på natten, på reise osv.
Min historie. Din?