Amming

laasg

Betatt av forumet
Sist jeg var til jordmor snakket vi veldig mye om amming, og det er selvfølgelig noe jeg vil gjøre. Men så begynte hun å prate om at de kommer til å være veldig "på meg" om det med amming, siden jeg har lyst til å gjøre det.
Prøvde å forklare at jeg er jo så klart evig takknemlig for alt hjelp jeg kan få, men når folk maser på meg trekker jeg meg veldig raskt unna, blir litt som en liten drittunge og vil helst gjøre det stikk motsatte. For sånn som jeg har forstått det kommer de til å mase som et helvette og nærmest få meg til å føle meg som verdens verste mamma hvis jeg ikke får det til.

Noen som har erfaring med dette fra før av ? Hvordan de er på dette med amming ?
 
Amming er et svært tema i dette landet. Selvsagt ønsker man jo alle å gi ungen sin den beste maten fra starten!
Problemet i dette landet er at helsesøstre og jordmødre er blitt innstruert i å gi mødre dårlig samvittighet dersom de ikke ammer virker det som. Har flere venniner som ikke produserte nok, men som ikke turde å gi ungen mme pga helsesøster som sa de måtte amme.
Ikke alle er så heldig at de engang får muligheten.

Viss du opplever press På feks sykehuset, så be de ryke og reise. du kommer nok til å trenge hjelp til å få rett teknikk osv. Bare hold tankene positive og kos deg med barnet ditt. Amming er ufattelig koselig!! Men viss melka ikke kommer og du kanskje må ty til mme, så IKKE få dårlig samvittighet!! Barn har det like godt selvom og de blir mette. Drit i den dårlige samvittigheten som folk kanskje prøver å presse på deg!
 
Amming er et svært tema i dette landet. Selvsagt ønsker man jo alle å gi ungen sin den beste maten fra starten!
Problemet i dette landet er at helsesøstre og jordmødre er blitt innstruert i å gi mødre dårlig samvittighet dersom de ikke ammer virker det som. Har flere venniner som ikke produserte nok, men som ikke turde å gi ungen mme pga helsesøster som sa de måtte amme.
Ikke alle er så heldig at de engang får muligheten.

Viss du opplever press På feks sykehuset, så be de ryke og reise. du kommer nok til å trenge hjelp til å få rett teknikk osv. Bare hold tankene positive og kos deg med barnet ditt. Amming er ufattelig koselig!! Men viss melka ikke kommer og du kanskje må ty til mme, så IKKE få dårlig samvittighet!! Barn har det like godt selvom og de blir mette. Drit i den dårlige samvittigheten som folk kanskje prøver å presse på deg!


Det er som jeg trodde, ja. Syns det hele virker så overveldende, har nylig født et barn og man trenger egentlig tid på å komme seg, bli kjent med barnet sitt også snur liksom hele fokusert over på ammingen, og får du ikke til det så er du en dårlig mor og det ene med det andre.
Får man ikke til etter en stund så må jo det beste for barnet være å få mme
 
Jeg hadde ingen slik følelse sist! Jeg var evig takknemlig hver gang de kom for å hjelpe meg å legge henne til for det tok tre dager før jeg klarte det selv! Så lenge du ønsker å amme så tror jeg ikke det blir noe problem.. De er nok mer "på" på de som ikke er sikker på om de ønsker det eller ikke..
 
Kan også legge til at de ga henne mme på barsel etter jeg hadde lagt henne til pga lite melk! Var aldri noe snakk om at det ikke var bra! Ungen var jo sulten og jeg fikk ikke melk før etter 1 uke..
 
Helt ærlig: de maste noe forferdelig sist. Problemet var at babyen ikke klarte å ta tak, og det ble bare stress og null resultater av at det konstant kom forskjellige sykepleiere som kom med råd og sine meninger. Ingen mente det samme, og ingenting hjalp. Etter en uke med mating med liten en skje/sprøyte prøvde vi oss fram med flaske, og plutselig begynte hun å spise masse! Det må nevnes at hun kom over tre uker termin. Har tatt dette opp med jordmor denne gangen, som synes de på sykehuset gjorde mange feilvurderinger siden de ikke la henne til brystet mitt med engang, og hun fikk ikke prøve å ta mat før det hadde gått flere timer - og da startet jo bare problemene siden hun ble så urolig og ikke skjønte noenting av hvor maten kom fra. Denne gangen er jeg svært usikker på om det blir å prøve seg fram med amming igjen (kan jo hende dette barnet klarer å ta tak!), eller om vi bare skal safe med flaske - som jeg forresten ikke synes er noe stress eller vanskeligheter - som de aller fleste skal ha det til...!
 
Syns liksom man blir sett "ned" på om man mater barnet sitt med flaske, selv ser jeg absolutt ingen problemer med det. Jeg har selv kjøpt noen flasker som vi skal ha i tillfellet jeg ikke får til amming eller om jeg f.eks må bort en liten tur så pappaen kan gi mat hvis hun skulle bli sulten.
Skjønner jo at de bare vil hjelpe, og ikke mener noe vondt med det. Men godt å høre at jeg ikke alene i tankegangen min :)
 
Jeg følte ihvertfall at man ble sett litt "ned" på at de ansatte på sykehuset, og ihvertfall på helsestasjonen!
Heldigvis var jeg i en barselgruppe hvor 3/4 barn var flaskebarn, så der var det aldri noe "skam" for å bruke flaske!
Men jeg var på et forumtreff hvor alle ammet bortsett fra meg, uavhengig om barnet deres var to måneder eller ett år...
Jaja, tenkte jeg bare. Hehe.
 
Sist jeg var til jordmor snakket vi veldig mye om amming, og det er selvfølgelig noe jeg vil gjøre. Men så begynte hun å prate om at de kommer til å være veldig "på meg" om det med amming, siden jeg har lyst til å gjøre det.
Prøvde å forklare at jeg er jo så klart evig takknemlig for alt hjelp jeg kan få, men når folk maser på meg trekker jeg meg veldig raskt unna, blir litt som en liten drittunge og vil helst gjøre det stikk motsatte. For sånn som jeg har forstått det kommer de til å mase som et helvette og nærmest få meg til å føle meg som verdens verste mamma hvis jeg ikke får det til.

Noen som har erfaring med dette fra før av ? Hvordan de er på dette med amming ?


Jeg ønsket å amme sist, og rett etter fødselen tok snuppa tak med en gang! :-)
Men etter det begynte problemene på sykehuset, og snuppa fikk bare ikke til.
Jeg hadde jordmødre og det ene og det andre som kom og gikk hele dagen!! Det ble et mareritt til slutt!
Noen glemte å vaske fingrene før de kom å hjalp meg, og bare det at de skulle ta på mine pupper hele tiden, blææ!! Det var jo selvfølgelig for å hjelpe, men jeg holdte på å bli gærn.
Når hun skrek på sitt værste håndpumpet jeg bare litt i en kopp/beger, og ga henne melken med den! Men selvfølgelig ikke forran jordmødrene :-P

Etter 2 dager på et supert familierom sammen med samboeren min måtte han fra hjem, og hormonene klikket helt! Så jeg bestemte meg for å dra hjem jeg også, til tross for at de helst så at jeg ble en dag lengre. Pga. ammingen!

På tur hjem jeg var jeg livredd med tanke på valget jeg hadde tatt, men vell hjemme gikk ammingen bare bra!! :-D
Så lenge jeg fikk ligge i sengen å bare slappe av med snuppa, å null hjelp ifra andre!!
 
Jeg må også si det at det bare ble styr og stress med ammingen på begynnelsen. Men etterhvert ordnet det seg med ammingen, men overhode ikke før jeg kom hjem og fikk ro.. Min gutt fikk først morsmelk og så morsmelkerstatning da han måtte ha mat, og på begynnelsen ble det nok mest erstatning.. Men er kjempe fornøyd med at jeg fikk det til etterhvert.. Men denne kommer jeg til å pakke flaske i baggen når jeg reiser opp, fikk ikke lov til å bruke flaske forrige gang..
 
Sist jeg var til jordmor snakket vi veldig mye om amming, og det er selvfølgelig noe jeg vil gjøre. Men så begynte hun å prate om at de kommer til å være veldig "på meg" om det med amming, siden jeg har lyst til å gjøre det.
Prøvde å forklare at jeg er jo så klart evig takknemlig for alt hjelp jeg kan få, men når folk maser på meg trekker jeg meg veldig raskt unna, blir litt som en liten drittunge og vil helst gjøre det stikk motsatte. For sånn som jeg har forstått det kommer de til å mase som et helvette og nærmest få meg til å føle meg som verdens verste mamma hvis jeg ikke får det til.

Noen som har erfaring med dette fra før av ? Hvordan de er på dette med amming ?

Husker det var litt plagsomt at de kom inn på barselhotellet på rommet og skulle sjekke at det gikk fint, skulle liksom sitte å se på når jeg la han til brystet og sånt, at det gikk "riktig" for seg. Djises, tenkte bare jeg. Folk har vel amma i 1000vis av år uten rettledning. Men greit det, kan jo av og til være noe feil med barnets sugeteknikk som gjør det smertefullt, så da er det vel greit at de ser det og kan rettlede deg. Er jo bare snakk om 1 dag eller 2 før man drar hjem og finner utav det i fred og ro.

Foruten om det var det snakk om amming på kontrollene, jeg svarte bare avvisende om at det gikk greit, synes det er kjedelig å snakke om amming...Og når ammingen ikke fungerte lenger, slutta når han var 1 1/2mnd pga mistet melken, så sa jeg bare det også kort og godt på kontrollen at: vi måtte slutte pga det fungerte ikke. Mer er det jo ikke å si om den saken.

Synes ikke det skal være noe press, er jo helt latterlig, fikk beskjed om at det var dumt jeg slutta, da morsmelk skjerper immunforsvaret. Javel, sønnen min er særdeeeeeles mye friskere enn andre barn: han har hatt omgangsyken 1 gang hele sitt liv, da var han 9mnd, aldri hatt influensa, magevirus eller noe som helst, har faktisk ikke hatt noen av barnesykdommene eller noe som liksom smitter. Allikevel drar han bakteriene med seg hjem fra bhg og smitter sin mor ;)
 
Husker det var litt plagsomt at de kom inn på barselhotellet på rommet og skulle sjekke at det gikk fint, skulle liksom sitte å se på når jeg la han til brystet og sånt, at det gikk "riktig" for seg. Djises, tenkte bare jeg. Folk har vel amma i 1000vis av år uten rettledning. Men greit det, kan jo av og til være noe feil med barnets sugeteknikk som gjør det smertefullt, så da er det vel greit at de ser det og kan rettlede deg. Er jo bare snakk om 1 dag eller 2 før man drar hjem og finner utav det i fred og ro.

Foruten om det var det snakk om amming på kontrollene, jeg svarte bare avvisende om at det gikk greit, synes det er kjedelig å snakke om amming...Og når ammingen ikke fungerte lenger, slutta når han var 1 1/2mnd pga mistet melken, så sa jeg bare det også kort og godt på kontrollen at: vi måtte slutte pga det fungerte ikke. Mer er det jo ikke å si om den saken.

Synes ikke det skal være noe press, er jo helt latterlig, fikk beskjed om at det var dumt jeg slutta, da morsmelk skjerper immunforsvaret. Javel, sønnen min er særdeeeeeles mye friskere enn andre barn: han har hatt omgangsyken 1 gang hele sitt liv, da var han 9mnd, aldri hatt influensa, magevirus eller noe som helst, har faktisk ikke hatt noen av barnesykdommene eller noe som liksom smitter. Allikevel drar han bakteriene med seg hjem fra bhg og smitter sin mor ;)





Signerer denne! Her gikk det i morsmelk i ca to måneder (via pumping og flaske), før vi gikk over til MME. Og datteren min har vært den som har vært mest frisk på hele avdelingen. Mens alle andre har ligget rett ut med diverse sykdommer, og aldri klarer å ha en hel barnehage uke pga sykdom, har hun bare ristet de av seg, og sendt bakteriene rett videre til sin mamma - som har fått slite med x antall øyekatarer, omgangssyker og influensarunder, hehe. Men kan hende det er de nordnorske genene fra far siden som slår til når det gjelder immunforsvar, da han heller aldri er noe syk - eller - han vil ihvertfall ikke innrømme det ;)
 
Back
Topp