Amming

~Gravidigjen~

Betatt av forumet
Litt tidlig:
Men noen som har formeninger om de skal amme eller ikke?
Og hvorfor velger du det ene foran det andre? 

Bare nysgjerrig egentlig :) 
 
For min del var det aldri noe jeg reflekterte noe over sist jeg gikk gravid. Var for meg en selfølge å skulle amme. Så tenkte ikke noe på det. Slik er det denne gangen også. Så lenge det ikke er medisinske eller fysiske plager som gjør det umulig å amme, så ser jeg ikke hvordan noen kan velge å ikke amme.
 
Skal amme, det gjorde jeg sist også. Hvorfor? Det er enkelt og anbefalt. Hvis jeg ikke skulle få til ammingen, er det selvfølgelig ikke noe krise. Det går det også;).
 
For meg er det en selvfølge å amme. Jeg ammet storebror i 14 måneder og håper på minst like lenge denne gangen også :) Det er utrolig enkelt og amme da, og selvom mme har blitt bra, mangler de antistoffer som er bra for barnet! Det gikk ikke helt smertefritt sist, men det synes jeg man må regne med :)
 
Enig med de over, at så lenge det funker, ammer jeg selvfølgelig. Det er jo en kjempebra "grunnmur" for barnet ift immunforsvar, og det sparer oss forhåpentligvis for masse sykdom når barnet blir større. Må jo innrømme at det høres fristende ut å kunne ha flaske en gang i mellom, så far kan ta like mye av jobben de første mnd, men jeg velger heller bort den alenetiden i starten for å gi barnet morsmelk. Krysser fingrene for at ammingen går like smooth som sist gang.
 
Jeg pumpet og frøs ned endel melk innimellom sist, greit å kunne gi på flaske innimellom når barnet er litt eldre :) Og for å i på flaske når man er så sår at man ikke klarer :-p
 
Ja, det skal jeg. Gleder meg masse.
Må bare få 2 åringen til å slutte helt.
 
Eg ska prøve å amme, men eg ska ikje presse meg hvis eg ikje føle det e någe. Forrige gang så amma eg vel i 4 mnd, å då va eg lei. Samma va gutten. Så då gjekk eg øve t MME. Og det va heilt fantastisk! Eg å minien fekk en møje bedre hverdag. 
Det e ikje amming for alle penga her. Det ser eg ikje poenget me
 
Jeg vil amme og skal gjøre mitt ytterste for å få det til å fungere..
Men første så hadde jeg ikke nok melk, ammet i 4 mnd, men hun måtte alltid ha tillegg etterpå.. Kjempe vondt å ikke få til å amme når man virkelig vil. Men nå vet jeg hva jeg må gjøre for å øke melkeproduksjonen, så skal gi alt!! :)
 
Jeg er veldig usikker på om jeg vil klare å amme. Men jeg og jordmor skal begynne tidlig med samtaler for å forberede meg på å klare det når barnet kommer. Sliter med angst i forhold til akkurat den biten, noe som er jeg syntes er rart siden det meste andre kommer helt naturlig for min del.
 
jeg var veldig bestemt på å amme sist, skulle amme uansett hva, satt fra 5 på ettermiddagen til 1-2 på natta og amma i strekk for to usle timer søvn(hvis jeg var heldig), ammet gjennom en amme nekt periode som varte i 3-4 mnd, og ammet helt fram til jeg ble gravid nå og gullet var 10 mnd.
jeg er glad for at jeg ammet, og jeg har absolutt sett helse effekten av det, og den kosen det er å amme som kom etterhvert.

jeg ønsker å amme denne gangen også, men jeg kommer nok til å ha lettere for å gi en flaske av og til hvis det blir for vanskelig. men håper å kunne amme like lenge som jeg ammet guttungen, minst.

 
Kommer til å amme som sist men jeg skal gi rom for flaske òg (med mors melk). Sist skulle jeg amme for enhver pris - og det gjør jeg ikke igjen. 
 
Jeg håper på å få amme den gangen ogsåVar så enkelt og koselig. Sist brukte vi litt kopp i starten for at pappan også skulle få mate og jeg kunne gjøre andre ting;-) det håper jeg funker nå også...
 
Sist var ikke amming noe for oss i det hele tatt.
Lillegull la ikke på seg i hele tatt, var på helsestasjonen hver uke, gjerne 2 ganger i uka for oppfølging, fikk nesten kjeft av helsesøster for at det gikk så dårlig. og hun la på seg for lite BLA BLA BLA!!!
Fikk et negativt syn på amming osv.. Og syns det ble mer mas og kjas enn kos.
Begynte med MME når hun var 3 mnd gammel. Og da la hun på seg 400 gram på ei uke. I forhold til 40-50 i uka tidligere. Så for oss var flaske redninga.
Slutta så og si å gå til helsestasjonen også pga dette. Snakker om å rakke ned på nybakte usikkre mødre osv..

Har ikke bestemt meg for hva jeg vil denne gangen enda, får ta det litt som det kommer tror jeg...
 
Jeg satser på å prøve å amme, men ikke for enhver pris. Hvis vi blir å plages, f.eks. med betennelser eller at ungen ikke klarer å finne ro til å spise seg mett så tror jeg nok at jeg går over på flaske. Vil også prøve å kombinere med flaske med nedfryst melk etter hvert slik at far kan få gi mat innimellom og ta del i den kosen 
 
Her skal det kansje prøves, litt usikker ennå..

slet sånn med første, amminga va et slit.. å det ødla hele nyfødt perioden når jeg tenker meg tilbake... Fikk ikke til å amme nesten.. eller måtte sitte på en spessiell måte, måtte bruke skjold, å han tulla før det meste rundt puppen.. va oppe hver halv time om natta å sku ha pupp.. (Men klarte jo da å holde meg til han va blitt 7 mnd. ).. Men som sagt.. tar det som det kommer.. mine pupper henger ikke akkurat nedover.. så fikk aldri til å ligge å amme...
 
Skal amme akkurat som sist. For meg er det ett naturlig valg. Skulle det for all del ikke gå etter mye arbeid får jeg heller ta stilling til det da. Amming var fantastisk , og gleder meg til å gjøre det igjen :)
 
Har amma mine andre to, og akter å gjøre det med neste også så sant det er gjennomførbart. Fikk ikke amma nr 2 så lenge som jeg ønska, da jeg ødela ved å gi gutten flaske for avlastning. Han mista den riktige sugeteknikken og melkeproduksjonen min avtok sakte men sikkert! 
Så denne gangen satser jeg på at det blir som med første mann, full pupp frem til ettårsalderenemoticon
 
Back
Topp