Amming???

SiwaRosa88

Glad i forumet
Trenger litt hjelp, eller hva jeg skal kalle det...

Forige svangerskap, hadde jeg masse råmelk (har det nå også)..
Men på sjukehuset, hadde jeg STOOOORE problemer med ammingen..
Jordmødrene maset, klemte, tvang meg til og pumpe maserte, la til ungen 40 ganger om dagen o.l...
Jeg gikk rett og slett inn i en liten deprisjonsperiode på sjukehuset, måtte komme meg vekk!!!
Fikk heller ikke dra hjem, fordi ingrid hadde gulsot... Så ei jordmor sendte meg ut på perm, mens hu tok ingrid...
Satt nede i byen i to timer, overnervøs og på gråten hele tiden, mens jeg prøvde og tvinge i meg pizza på pettrines...
Sambo viste jo ikke hva han skulla gjøre, eller hva han skulle si.. jeg var jo helt knust...
Da jeg kom tilbake, satt jeg meg ned å var helt lost, grudde meg til ingrid skulle vokne og ha melk...

Ei jordmor gikk på vakt ca ein halvtime før ingrid vokna, og jeg ringte på får å få hjelp, det kom ikke melk, og ingrid var sulten...
Hn spurte meg fint om jeg ville gi ingrid flaske, jeg hylgrein og takket fordi noen endelig viste meg litt fårståelse!!!
Hun satt sammen med meg å snakket mens ingrid fikk flaska, dette var første gangen (3 dag) jeg følte meg konfertabel og koste meg mens jentungen fikk mat!!!
Hun snakket med meg, å spurte hva jeg kom til og gjøre når jeg kom hjem...
Jeg skulle svare helt ærlig, uten at hun skulla dømme meg...
Å da svarte jeg, jeg kommer til og PRØVE å gi henne pupp, men går det ikke blir det flaske, får dette her går ikke....

Hjemme ammet jeg til det ble tomt (det gikk ikke fem min på en pupp en gang) og gidde deretter flaske til jentungen var mett, dette gjorde jeg 6 ganger i døgnet ca, jah når hu var sulten da....
etter 6 uker, greide jeg ikke mer, nå beit og sleit ingrid i vortene mine, fordi jeg ikke hedde noe melk til henne, og dette var bare sjukt plagsomt....

Tre dager gikk det før jeg fikk brystspreng......!!!! vennindene mine fikk det etter noen timer liksom...


Denne gangen vurderer jeg å ikke amme i hele tatt! veit det er mange som kommer til og reagere på dette, men jeg føler meg virkelig ikke komfertabel med å måtte amme :(
Er det flere som har det på samme måte????
 
Har full forståelse for at du ikke ønsker å amme etter opplevelsen rundt dette sist! Det viktigste er jo at ungen får mat! Ingen tjener på at mammaen blir deprimert av hele greia! [:)]
Skjønner ikke hvorfor det skal være så voldsomt til ammepress over alt! Nei, gjør akkurat som du føler, uten dårlig samvittighet! [:)]
 
åh, så bra...
Mange som mener jeg MÅ prøve, for det bli jo sikkert ikke sånn en gang til liksom....:/
Håper bare jordmødrene er like positive...
Mange sure F***** som absolutt skal ha en til og amme:/
 
med storesøster ammet jeg hun ganske så lenge,fikk brystbetenelse og hele pakken men kom meg gjennom det og
med kommende storebror va det mye styr,prøvde og amme og brystbetennelse kom ganske så fort,fikk hjelp a ammeklinnikken på kk for å få hjelp til rikti ammeteknik(og da hadde eg jo vert gjennom det en gang før med ammingen)så følte meg ganske så hjelpeløs
men kom meg gjennom det med kommende storebror og[;)]
planen e å amme denne gangen og,tror at man egentli må ta tiden til hjelp altså
alt ordner seg på ett vis for oss alle mener jeg da[;)][;)][;)][;)][;)][;)]
 
of course snuppi[;)][;)][;)][;)]selfølgeli må alle ha rett til å velge hva dem vil gjøre
dømmer ingen jeg altså[;)]det er jo opp til hver enkelt hva dem velger og ønsker[;)][;)][;)][;)]
 
Tenkt å snakke me jordmora i morgo...
Grue me litt, får veit ikke ka ho kjem t å sei...
Men men....
 
Skjønner den[;)]det er ditt valg,og greit og snakke med jordmor om slike ting og
[;)][;)][;)]lykke til snuppi[;)][;)]
 
takk for det:)
får vil i hvertfall IKKE oppleve d samme ein gang til:/ :)
 
Jeg dømmer deg ikke! Vi har ganske lik situasjon, men jeg fikk hjelp tidligere enn deg ser det ut til. For der var det ei JM som tok styringa og sa at vi skulle gi han litt mme i tillegg til at jeg ammet. Altså at jeg ammet først, og hvis han ikke var fornøyd lagde vi litt mme. På den måten fikk jeg igang produksjonen, men ble ikke helt utslitt  og sår. Fikk beskjed av denne JM at jeg ikke skulle føle meg som mindre god mor fordi jeg valgte denne løsningen.
 
Når vi kom hjem fra sykehuset fortsatte vi med dette, amming først og mme etterpå ved behov. Men så døde mormoren min plutselig og alle følelsene rundt dette førte til mindre melk hos meg. Jeg stresset på og ammet/pumpet/drakk ammete osv, men ingenting hjalp. Glemmer aldri den dagen jeg bestemte meg for å slutte å amme. Vi var hos foreldrene mine, og jeg hadde pumpet meg i over 1 time og fått ut 25 ml til sammen på begge brystene. Da var det faktisk pappa som sa at han skjønte ikke hvorfor jeg gjorde dette mot meg selv, da han så hvordan det slet på meg å legge så mye arbeid ned i amming/pumping og få så lite igjen. Etter det gikk vi helt over til mme. Gutten var 3 måneder
 
Ble langt dette her, men jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve å amme, men alt utstyr for mme er allerede på plass(utenom mmepulveret, litt tidlig ennå). Klarer jeg å amme er det flott, men må jeg kjøre meg i grøfta psykisk og fysisk for å få det til. Jeg mener mine unger har det bedre med en mor som gir mme og er helt med, enn en mor som er totalt utslitt av å amme.
 
den skjønner eg veldi godt[;)][;)][;)][;)]som sagt det er jo opp til deg hva du ønsker,så absolutt snakk med jordmor om dette ja[;)]
etter min erfaring så e det jo ulike syn jordmødrene/helsesøstre har på dette,(det har jeg opplevd hvertfall.men som sagt
ikke glem det er ditt valg uansett hvordan det går og hva du velger[;)]
 
bra du fikk tiligere hjelp enn meg:)
Jeg fikk jo ikke ut noe omtrendt.. :(
Følte meg som ei j*** ku på sjukehuset fordi de tvang meg til og pumpe:(
Så tenkte å skrive brev kanskje, der jeg forklarer eller noe.. veit ikke korsen e ska gjør d...
 
ta det opp neste gang du ska på kontroll hva du tenker og slikt om dette her
god luck snuppi
[;)][;)][;)][;)][;)]
 
ORIGINAL: Siw Marit

bra du fikk tiligere hjelp enn meg:)
Jeg fikk jo ikke ut noe omtrendt.. :(
Følte meg som ei j*** ku på sjukehuset fordi de tvang meg til og pumpe:(
Så tenkte å skrive brev kanskje, der jeg forklarer eller noe.. veit ikke korsen e ska gjør d...

 
Det kan kanskje være en ide, sånn at de vet hvordan du hadde det sist, og vet hva du vil denne gangen [:)]
 
ORIGINAL: Mamma og prinsessene

ORIGINAL: Brannjente

med storesøster ammet jeg hun ganske så lenge,fikk brystbetenelse og hele pakken men kom meg gjennom det og
med kommende storebror va det mye styr,prøvde og amme og brystbetennelse kom ganske så fort,fikk hjelp a ammeklinnikken på kk for å få hjelp til rikti ammeteknik(og da hadde eg jo vert gjennom det en gang før med ammingen)så følte meg ganske så hjelpeløs
men kom meg gjennom det med kommende storebror og[;)]
planen e å amme denne gangen og,tror at man egentli må ta tiden til hjelp altså
alt ordner seg på ett vis for oss alle mener jeg da[;)][;)][;)][;)][;)][;)]


men det er ikke alle det ordner seg for da.. Og da mener jeg at man selv må kunne bestemme om man vil amme eller ikke.. UTEN å bli sett ned på og dømt nedenom og hjem av en grunn.

Det er ikke alle som orker å gå gjennom alt det der.. Jeg synest det er mye viktigere med mors psykiske og fysiske helse, enn at babyen blir ammet med mm. Dersom ikke mor har det bram så har ikke babyen det bra heller. Det er bedre å gi flaske, enn å ødelegge den første og viktige relasjonsbyggingen mellom mor og barn.[:)]



AMEN!

Eg har vel uttrykt før at denne gangen gjør eg som EG vil, og ikke som alle andre vil ha meg til.
 
kjære deg, husk at tida med den lille skal vere koselig. Ikkje stress med amminga om det ikkje går!

 Eg sleit verkeleg med amminga med førstemann. Han tok puppen dårlig, eg fekk store sår og brystbetennelser. Dette var ein stooor stressfaktor for meg, og eg isolerte meg heime i tilfelle han skulle ha mat. Var heilt svett etter kvar amming. Fekk heldigvis brysskjold på fødestova. utan desse hadde eg gitt totalt opp med ein gong.

"problemet" med S var at han ikkje ville ta flaska... Det gjorde jo at det vart endå meir press på meg, og eg følte eigentleg at eg ikkje hadde noko valg. MÅTTE berre få til puppen. Etter fleire mnd gjekk det betre. Men hadde han tatt flaska hadde eg nok gått over til den. forbaska amminga ødela so mykje for meg den første tida. Veit ikkje kor mange tårer eg felte og følte meg som verdens verste mor som ikkje klarte å gje ungen sin mat eingong.[&o]

MEn no veit eg at eg ikkje skal ta forgitt at amminga vil gå av seg sjølv. No er eg forberedt på at det kan bli vanskar. Og blir det vanskelig,så ok. Så lenge eg får han til å ta flaske,so får han ihvertfall mat!

vi får ikkje ta sorgene på forskudd! Kanskje får vi det begge to til på første forsøk denne gongen! [;)]   lykke til!!
 
vett ikje kossen d e der du ska føda, men vett att kossen en har lust å har tenkt å ha d onna fødsel og ang amming blir tatt opp på innskrivingen her på SUS iallefall sist gang eg va der..... Då ska en konna fortella kossen en følte d sist om dor e ting en vil de ska vida om.... Om d ikje e sånn der du ska føda hadde eg skreve et brev å lagt me helsekorte... For då e de plikta te å lesa d, men ikje skriv for langt skriv i korte trekk for de spørr deg om d e någe de lure på. Å siden dette e ang ammingen så trenge de jo ikje å vida någe marr før itte fødsel lika vell...


Lykke te å jørr som du føle for
 
Jeg hadde det ganske likt som deg, sleit skikkelig med amming fordi hun ikke tok brystet skikkelig. Jeg hadde forøvrig masse melk med en gang da, men så forsvant den sakte men sikkert pga stress..

Jeg har det litt omvendt denne gangen da, jeg er bare enda mer motivert på å få det til denne gangen, og jeg SKAL få det til, for jeg vet dette er siste ungen min, og jeg savnet kosen da jeg sluttet å amme etter 6 uker, og jeg føler vel kanskje at jeg gav litt for fort opp...

Men du bør gjøre det som føles rett for deg. Ikke føl deg presset til å amme, for da går det bare ikke. Kroppen nekter å produsere melk hvis du stresser med det..

Lykke til
 
tusen takk for masse motivasjon og snille ord folkens.
Blir kanskje litt lettere for me å snakke med jordmor i morgo:)
MEn må si det er litt godt å tenke på at det ikke bare var jeg som hadde problemer sist...
Satt jo med den følelsen at jeg ikke var en god mor, å alt det der...
Heldigvis ble situasjonen myyye bedre da jeg kom hjem, forutenom at jeg ikke fikk mer melk av den grun da men...Slapa i hvertfall bedre av og fikk kosa meg med ingrid:)
 
Uff, det ammepresset. Hørt at de kan være helt ekstreme på sykehuset også.
Nei din kropp ditt barn du bestemmer [:)]
Ikke alle får det til heller sånn er det bare!

Spørr om en samtale med en jordmor på føden eller snakke med de på barsel avdelingen og fortell dem om hvordan opplevelse du hadde sist og at "skrekken" fortsatt sitter i. Og hvordan du ønsker og bli behandla denne gangen.
 
ORIGINAL: Mamma til Andrea

Jeg sleit også med ammingen sist, og sluttet etter ca. 10 dager [&o]
Da var psyken min så svak at jeg gråt for alt og ingenting. Ville bare sove. Husker jeg måtte tvinge meg til å le av noe mannen min sa. Jeg tenkte: dette er egentlig morsomt, jeg ville normalt ledd av det...

Så her ble det tidlig mme. Det som var kjedelig var at jeg FIKK melk, jeg var bare så inderlig sår! Reiv av hud pga ammeinnlegg som festet seg første natta på sykehuset. Dermed var det åpne sår som snuppa sugde på. Deilig... [&:] Pumpa meg hjemme, og melka så ut som rødsaft...
Nei, det får være måte på hva man skal presse seg til, MEN jeg kommer til å prøve denne gangen også, og er veldig motivert for å få det til denne gangen. VIL VIL VIL!
Samtidig har jeg altså full forståelse for dem som ikke ønsker å gjennomgå det på nytt.


Du MÅ jo bare ha fått feil ammeteknikk med en gang da. man skal jo ikke bli så sår så fort? Huff å huff, hørtes helt forferdelig ut... Grøss
 
Back
Topp