Amming

Jeg håper så klart jeg får til ammingen denne gangen også[:)]

Men vil si at jeg synes at god "Mamming" e bedre enn dårlig amming![:)] Får man ikke til ammingen av forskjellige årsaker så synes jeg man ska slutte innen rimelig tid. jo mer man stresser med d jo mer går d ut over humøret og alt føles feil. Har venninner som virkelig har prøvd å amme, men ikke fått d til av forskjellige grunner. For de har d da vært en lettelse å kunne gå over på flaske og heller kunne være en blid og fornøyd mamma enn en sliten og stresset mamma[;)]

E ingen selvfølge at man får til ammingen, men jeg håper jeg får d til denne gangen også.
Må sies at jeg ammet snuppa til hun var 10 mnd, men fullammet kun til hun var 3 mnd. Da begynte vi faktisk å gi henne grøt som råd fra lege og ernæringsfydiolog. Ikke fordi eg hadde lite melk, men pga sykdommen hun har så vil hun hele livet ha et større næringsbehov enn andre på samme alder!
Om eg får til ammingen denne gangen så får vi se når vi begynner med grøt ol. ja, de råder jo til å fullamme til de e 6 mnd, men man må se an barnet mener eg![:)]

synes ikke d e noe nederlag for de som ikke klarer å amme så jeg synes d e kjempe trist at d ska være så mye kritikk mot de som ikke ammer. Vi e alle forskjellige[:)]

Snakker faktisk med min datter om dette om dagene. hehe... hun har faktisk skjønt at babyer bare drikker melk og får d da av puppen til mor, men at de og kan få melk i flaske! Hun e veldig opptatt av dette så blir spennende å se når knerten kommer hvordan hun vil reagere når hun ser d in real life og ikke bare all denne snakkingen[;)][:D] hehe...
 
Jeg håper på å få til amminga! [:)]
 
ORIGINAL: aussiebub

Jeg fullammet i 6 mnd, og fortsatte til barnet var ett år gammelt (og fikk tenner...) Jeg har veldig lyst til å gjøre det samme igjen, selv om det var litt plunder og vondt i begynnelsen.

Selfølgelig er det viktigste at barnet får mat, men jeg er ikke helt enig i at "om det er fra flaske eller pupp spiller faktisk ingen rolle". Det er jo ikke for ingenting at det blir satt så stor fokus på brystmelk og amming. For meg handler det om en kombinasjon av flere ting; råd fra leger/jordmødre, hva som er mest praktisk i hverdagen, kommunikasjon og bånd mellom mor og barn etc.

Når det er sagt, tror jeg at for noen kan det beste like gjerne være å IKKE amme, dersom det volder masse plager og problemer. Det har jeg full forståelse for, og jeg synes ikke man skal føle seg presset av hverken jordmødre, familie eller samfunnet generelt til å MÅTTE amme. Er like god mor fordet[:)]


Enig...

Tror også mange gir opp fordi det kan være ganske vondt i starten. Men det gjør vondt, til man kommer over kneika...

Jordmoren min har skrevet på helsekortet at jeg har god ammeerfaring, men at jeg fikk brystbetennelser et par ganger [8D]
 
min lille spire blir nok sannsynligvis et flaskebarn....

da jeg fikk mitt 2 barn, var jo hun meget syk, og ikke i stand til å amme...
så mitt oppi alt med henne, redselen og usikkerheten, kjempet jeg som en gud for å fullpumpe meg.
holdt på i to mnd, men da vi kom hjem ble det rett og slett for mye jobb...

jeg kjente tidlig i svangerskapet nå, at det å skulle legge en baby til brystet kan bli veldig følelsemessig,
masse flashbacks og beintøfft..
noe som jo ikke akkuratt er positivt for melkeprodusjonen!!

og når jeg i tillegg vet at jeg sannsynligvis må begynne på medisiner som ikke kan brukes når man ammer innen rimelig kort tid etter fødsel, er vi alle innstillt på at det kan bli flaskebarn...

men, jeg ønsker virkelig å amme, elsket det med eldste, og håper jeg klarer å amme de første ukene hvertfall...
 
Jeg håper jeg klarer å amme denne gangen også.. Fullammet de to andre til de var ca 6 mnd.. MEN det gikk ikke smertefritt med noen av dem.., så regner med at det ikke blir smertefritt denne gangen heller.. synes det er veldig lettvint med amming.. [:)] og selvfølgelig veldig koselig! 
 
Ja, det med amming ja[:)] Med førstemann gjorde jeg den tabben at jeg la ham til heeeeeele tiden i begynnelsen og det førte til at jeg ble så SINNSYKT sår. Jeg gjorde en innsats, men slet som bare pokker. Puppene var bare store sår. Jeg pumpet den ene puppen annenhver måltid til gullet for jeg ville jo amme. Men når han ble 3 måneder stoppet det av seg selv for når jeg hadde pumpet så mye så gikk melkeproduksjonen automatisk ned og til slutt sluttet jeg bare av og han ble flaskebarn[:)]

Med minstejenta visste jeg hva jeg gjorde feil første gangen så da gikk det supert[:)] Jeg ammet hver 3. time og smørte meg godt med brystsalve[:)] Så henne klarte jeg å fullamme i 6 måneder og storkoste meg med det[:)]

Konklusjonen min er det at jeg har hatt begge deler. Og av erfaring var det enklest og mest kos og amme[:)] MEN det er ikke verdt å slite for. Går det ikke så går det ikke[:)]
 
satser på å få til amminga denne gangen også, for det er absolutt det mest lettvindte. Alltid maten varm og klar med seg kor enn du går [:D] Men eg sleit ein del i starten, men er kjempegla for at eg ikke gav opp. Eg amma henne til ho var 10 mnd.. da måtte seg slutte pga eg måtte på pollenmedisin..
 
har prøvd begge deler, førstemann fikk jeg ikke til og amme så der ble det flaske[:)].

andremann fikk jeg veldig godt til og amme, så håper jeg får det til denne gang og, for det er absolutt lettest med tanke på mating på natt osv.[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp