amming vs. flaske

L

Lamaze

Glad i forumet
Først vil jeg si at jeg synes absolutt at det er opp til hver enkelt om man vil/kan amme eller ikke, så jeg angriper ingen her!!![:)]

Men før jeg ble mamma synes jeg at jeg leste så veldig mye om at flaskemødre følte de ble "sett ned på" fordi de ikke ammet og at vi lever i et puppesamfunn, og for meg som uvitende barnløs slo det meg at det virket som om flaske ble sett på som "det dårlige alternativet". Men etter jeg selv fikk barn synes jeg at jeg HELE TIDEN kommer over anbefalinger om å gå over til flaske, og dersom en ammemamma forteller om problemer med babyen (det være seg problemer med søvn, magesmerter, slapphet, gråting osv...) så er det "alltid" noen som skriver at sånn hadde jeg det også helt til jeg begynte med flaske, da ble det myye bedre!

Så spørsmålet mitt er: Synes du vi lever i et puppesamfunn, eller??

(kanskje jeg bare er veldig obs på dette siden jeg fullammer selv da..[:)])
 
Nei.. Jeg har samme oppfatning som deg, jeg.. 
 
når jeg fikk førstemann, var jeg veldig innstilt på å amme, alle fortalte hele tida hvor fantastisk bra det var..
 
 
men jeg amma og amma, og fikk mindre og mindre melk, og syns alle masa og pressa meg med denne amminga, og når snuppa var 3 måneder, hadde jeg ikke ei dråpe melk igjen..
 
følte meg så mislykket som mor, fordi jeg ikke klarte å gi jenta mi det som var best for henne, og ble ordentlig deprimert.
 
så ja, jeg syns vi lever i et puppesamfunn, der man nesten blir sett ned på om man ikke klarer å amme
 
 
ORIGINAL: langlifrøken

når jeg fikk førstemann, var jeg veldig innstilt på å amme, alle fortalte hele tida hvor fantastisk bra det var..


men jeg amma og amma, og fikk mindre og mindre melk, og syns alle masa og pressa meg med denne amminga, og når snuppa var 3 måneder, hadde jeg ikke ei dråpe melk igjen..

følte meg så mislykket som mor, fordi jeg ikke klarte å gi jenta mi det som var best for henne, og ble ordentlig deprimert.

så ja, jeg syns vi lever i et puppesamfunn, der man nesten blir sett ned på om man ikke klarer å amme



Det var akkurat sånn jeg også så på det nemlig.. Men som sagt så synes jeg nå som ammemamma at jeg daglig leser at "dersom du går over til flaske så blir alt så mye bedre". <--- satt litt på spissen selvsagt, men du skjønner? Jeg tar meg altså ikke nær av dette, men er bare litt fascinert av hvor ulikt jeg har oppfattet dette før og etter jeg selv fikk barn..[:)]
 
ikke puppesamfunn nei, flaskesamfunn derimot..
 
jeg syns det er mest flasker rudtomkrig ja... jeg fullammet selv så for min del funket jo det kjempebra... med begge jentene mine. Men i min barsell gruppe, så var vi "bare" 1/4 som ammet.... og alle som ga flaske hadde jo sine grunner på samme måte som jeg hadde for at jeg ammet.

Men ser nok flest flasker på cafe nå... ikke så mange "pupper"

Men syns helt klart at man skal gjøre som man selv føler for og har muligheten til!![:D]
 
ORIGINAL: mammacath

jeg syns det er mest flasker rudtomkrig ja... jeg fullammet selv så for min del funket jo det kjempebra... med begge jentene mine. Men i min barsell gruppe, så var vi "bare" 1/4 som ammet.... og alle som ga flaske hadde jo sine grunner på samme måte som jeg hadde for at jeg ammet.

Men ser nok flest flasker på cafe nå... ikke så mange "pupper"

Men syns helt klart at man skal gjøre som man selv føler for og har muligheten til!![:D]


Nettopp! Det er nesten så jeg kvir meg for og mate lille her på kafé, for jeg innbiller meg at folk synes det er ekkelt og tenker at "herregud! hun kunne vel tatt med en flaske når hun skulle ut blandt folk!"..[8D] Men som sagt; jeg er sikkert ekstra oppmerksom på dette siden jeg fullammer..

Vil også understreke een gang til at jeg er veldig for at folk kan velge selv! Vil ikke at flaskemødre skal føle at denne tråden blir som et angrep! [:)]
 
Jeg har vært flaskemamma hele tiden og kommer ikke til å bli noen amme-mamma med evt senere barn... Har overhodet ikke opplevd blitt sett ned på fordi jeg ikke har gitt pupp. Jeg har heller ikke registrert at det har vært noe negativt andre veien.

Det eneste må vel være at når folk har spurt meg om jeg ammer, og jeg sier nei, så virker det som de forventer en forklaring på hvorfor jeg ikke gir pupp....
 
Folk må få lov å gjøre det som er best for dem. Jeg kunne ikke amme, det ble et styr uten like både for meg selv og babyen. Hun fikk ikke skikkelig tak, og var veldig utålmodig.Så det bel mye stress og kav både for meg og babyen. Derfor valgte jeg å begynne med flaske. Det fungerte utmerket fra første stund[:)] Og det gjør det heldigvis enda. Dattera mi er 8 mnd. Dessuten maste de slik på sykehuset om ammingen, at jeg ble veldig stresset av det og fikk ikke melk før kvelden før jeg skulle hjem. De på sykehuset maste utrolig mye og sa mange ting som fikk meg til å føle meg som en dårlig mor. Melka kom ikke, og babyen hadde gått ned i vekt. Så det ble mye styr med vekt og målinger og mas om alt.
Synes også ellers at det er mye mas om amming rundt over alt. Ammer man, så er det galt, gir man flaske, så er det også galt virker det som. Men som jeg har sagt før: Kan man ikke amme, så kan man ikke amme. Det er bare slik det er. Følte det som et nederlag i begynnelsen at det ikke fungerte med ammingen. Men etter hvert da babyen la mer på seg og jeg så at hun var sunn og god, så ble alt mye bedre. Og hun er god å lubben nå, så hun får det hun trenger[:)]
 
synes det er veldig forskjellig, mange av de "eldre" som sier at amming er så bra, mens på min alder er det mange som synes det er veldig greit med flaske for man blir mer "fri", ved at far kan ta over osv
 
Over en samtale på kafe en gang i fjor så sa ei venninne at hun ga flaske for hun kom aldri i gang med ammingen på sykehuset (fikk ikke skikkelig hjelp, den som skulle hjelpe satte albuen inn i ks-såret hennes [:@]). Nok om det, for kommentaren fra en annen mamma var "ÅH, så HELDIG du er!" [:-]

Jeg kan ikke forstå at det var enklere å ta med seg pulver og vann og flasker og sånn når en bare trengte en liten krok for å amme. Nå amma jeg mest på kafe, men også på stellerom og i bilen. Enkelt og greit, kunne stoppe på ei busslomme om det trengtes! [:)]

Syntes det ble ekstra pes når vi måtte ha med barnemat rundt omkring jeg, men nå er jeg vant til å hive et par glass med ettellerannet oppi stelleveska og bare dra. [8D] En blir vel vant med det meste uansett [:D]
 
ORIGINAL: Sicily

Nei.. Jeg har samme oppfatning som deg, jeg.. 


jeg også!
så vet jeg om ei som er flaskemammaer som anbefaler flaske med en gang om noen som ammer ikke får det helt til,har baby som er urolig og føler hun har litt lite på kvelden o.l.l!
 
har samme oppfatning som deg - at man blir anbefalt å prøve flaske som et av de første alternativene.
i tillegg så synes jeg mange av ammeproblemene er basert på for lite kunnskap desverre. hvis man hadde fått god nok hjelp og info i starten så kanskje man hadde sluppet å stri så fælt...
 
Jeg har slitt veldig med å få til amminga og jeg syns det er flaskepress jeg.
En del ønsker å bruke flaske og det er ok det, men så fort noen snakker om amming så hyler de som bare det. Antagelig er det dårlig samvittighet eller sorg over å ikke få det til som gjør det tror jeg. Uansett det er et ømt punkt. Hadde det ikke vært det så hadde det ikke vært så mye debatter.

Men da jeg fikk nr 1 så ville han ikke ta pupp og jeg pumpet, men fikk vel ut omtrent bare 20 ml om dagen og det økte ikke. Pumpet og pumpet. Lå på sykehuset i 11 dager og dette var et marreritt. Siste dagen gikk jeg med på å gi flaske ellers hadde jeg vel aldri blit utskrevet (gutten min var 5 uker prematur og lå på nyfødtintensiven hele tiden)
Da jeg kom hjem fortsatte jeg å pumpe, men ga flaske. Siden det kom ut så lite ble det jo mest mme.
Jeg var lei og sliten og fikk stadig høre at jeg måtte ikke slite sånn. Gutten får det like bra med flaske han.
Etter 1 mnd begynte han å ta brystet. Da hadde jeg aldri ammet før. Etter enda en mnd så fullammet jeg.

Med lillebror gikk det litt lettere, men en lett brystbetennelse og ikke full produksjon før han var 2 mnd så gikk jeg gjennom mye av det samme.
Helsesøster anbefalte også å gå over til mme.

jeg forstår det ærlig talt ikke. Kan noen fortelle meg hvor ammepresset var. Jeg ønsket det. Hadde det ikke vært fordi jeg har en utrolig hjelpsom samboer og ønsket dette så sterkt så hadde jeg ikke klart det. Jeg måtte be om å få hjelp, men syns det burde vært mer som kom mer automatisk, men i dag er helsevesenet så redd for at de skal bli beskyldt for ammepress at jeg tror de går lettere for flaske på tross av alle anbefalinger.

Det finnes fortsatt mange mødre som faktisk ønsker å amme, men pga at de ikke får hjelp nok så klarer de det ikke. For det går. Men det kan være vanskelig å da trenger man hjelp for å gjøre ting rett.
 
Jeg klarte å pumpe i 6 uker, så gikk vi over på mme. Følte meg beglodd på alle ammerom, enda mer da jeg pumpa melk og gav junior enn da jeg tok frem mme.. På babykafe hos hs var det værre enn verst, skulle tro folk hadde litt forståelse for at noen ganger går det bare ikke. Gadd ikke gå dit mer jeg, fikk bare høre masse "piss" om hvor bra det var å amme, hvor mye smartere ungen ble etc... Jeg følte meg som verdens dårligste mor fordi jeg ikke fikk det til, og er kanskje snar med å si til andre at det ikke er noe nederlag å gå til mme. Men det siste jeg vil er at noen skal føle seg som jeg gjorde den gangen..

Så jeg syns vi lever i et ammesamfunn..
 
Syns det er trist at det er så mange så tar så lett på den flaska. Selvfølgelig har flaskebarna det like bra som de som blir amma. Men det er liksom så lett å begynne med flaske. Som det blir beskrevet, mann blir anbefalt flaske om det er noe med barna (i forhold til mat, søvn o.l) ..
Eg selv slutta mye tidligere enn eg hadde trodd. Etter en mnd med infeksjon i operasjons såret etter keisersnittet, og smerter fra helvete, samt andre brystbetennelse på to uker så valgte eg å gå over til flaske. Noe eg angrer delvis på i dag [&:] Ikke det at jenta mi ikke har hatt det bra med flaske og ikke fått i seg den viktige melka og det, for det har hu [:)] er bare det at eg trodde viljen og tålmodigheten min skulle mye større [&o] I det minste så kunne eg jo ha delamma ...
 
Men det var første barnet, kommer det flere med årene så vet eg at eg skal jobbe med tålmodigheten min [;)] 
 
Jeg ser at vi har litt forskjellige oppfatninger her.. Det er jo sikkert naturlig i og med at vi sikkert blir "behandlet" forskjellig som ammemammaer eller flaskemammaer..[:)] Men som noen skrev tidligere så synes jeg det er helt forferdelig at noen skal føle seg som dårlige mammaer basert på hvordan babyen får mat! Dersom babyen ikke får mat er man en dårlig mamma, men ikke fordi h*n ikke får mat på den måten som andre synes er best (det være seg enten flaske eller pupp)..
 
ORIGINAL: Sicily

Nei.. Jeg har samme oppfatning som deg, jeg.. 
 
ORIGINAL: langlifrøken

når jeg fikk førstemann, var jeg veldig innstilt på å amme, alle fortalte hele tida hvor fantastisk bra det var..


men jeg amma og amma, og fikk mindre og mindre melk, og syns alle masa og pressa meg med denne amminga, og når snuppa var 3 måneder, hadde jeg ikke ei dråpe melk igjen..

følte meg så mislykket som mor, fordi jeg ikke klarte å gi jenta mi det som var best for henne, og ble ordentlig deprimert.

så ja, jeg syns vi lever i et puppesamfunn, der man nesten blir sett ned på om man ikke klarer å amme



Hadde det som deg men måtte gi meg når hun var 6 uker da var puppen tom.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp