Aller siste
Blir kjent med forumet
Denne tråden kan lett ta av, men jeg ønsker ikke lage noen diskusjon, har bare lyst å dele min erfaring som mamma til både et flaskbarn og et puppebarn. Jeg vet så altfor godt hvordan jeg kjempet for å få til ammingen med min første, for alle sa jo at det både var prakisk og best og bla,bla,bla. Resultatet mitt var at jeg mistet tre nyfødtuker med mitt nydelige barn. 2,5 år senere fikk jeg en liten gutt som tok puppen med rett sugeteknikk straks. Jeg har opplevd begge sider, så jeg vil gjerne dele mine erfaringer, kanskje aller mest til førstegangs som er redd de ikke får til ammingen. Heng dere gjerne på om jeg har glent noe. Dette er bassert på egne erfaringer og type "buss og E6" er kun ment som eks. Dette gjelder ikke bare de første ukene, men også når de har blitt litt større.
Og bare så det er sagt: Selv mitt puppebarn fikk bittelitt mme på basel fordi melka ikke kom når han var sulten. De så rart på meg, og mente jeg gjorde noe alt. Men etter erfaringer fra min første, nektet jeg å la ungen sulte. Han fikk mme via et medidinglass, sovnet og sugde tak i puppen igjen straks han våknet.
PRAKTISK MED AMMING:
- Alltid maten klar på sekunder
- Kan taes med overalt
- Perfekt dosert og "blandet"
- Bare å brette opp puppen på natten, så er maten servert, og begge sover videre
UPRAKTISK MED AMMING:
- Kun meg som kan mate
- Hvis du ser bussen komme og ungen blir sulten rett før, får du en unge som hyler mens du kommer deg inn på bussen, og skal du bare kjøre i 5 min og du ikke har bæretøy, så får du en hylende unge gjennom hele turen
- Sitter du i kø på E6 midt i operatunellen og ungen blir sulten, er det lite du får gjort. Har du i tillegg et søsken som helst skulle sovet i bilen, får du straks et kjempeproblem
- Du kan bli avvist eller sett rart på hvis du ammer enkelte steder (de om det, sier jeg bare)
- Altfor lett å la ungen bli liggende i sengen natten gjennom fordi du ikke orker flytte ungen over i sengen, selvom den er rett ved din seng.
- Vanskeligere å slutte med nattamming (er jo så veldig praktisk)
PRAKTISK MED FLASKE:
- "hvem som helst" kan mate, også på natten (å sove tre timer i strekk i ny og ne kan kjennes som et mirakel)
- Av og til kan engangsposjoner brukes, og da slippe en også å blande
- Kommer bussen og ungen blir sulten, er det bare å putte flaska i munnen på den og du slipper hylende unge
- På E6 ødelegges ikke nattesøvn hos søsken og ingen farlige situasjoner fordi du kan putte flasken i hendene på ungen
-Lettere å avvende på natten, da ungen lå i egen seng allerede.
- Sovnet ikke ved puppen, fordi jeg måtte uansett fysisk opp for å varme melken
UPRAKTISK MED FLASKE:
- Koking, sterlisering, blanding og alltid huske å ha nok mme. Spes på økedagene kunne jeg bomme på dette
- Savnet avhengigheten ungen hadde til bare meg
- Følte jeg måtte holde kontroll på hva ungen spiste hele tiden (hva er det slags greie egentlig? Hvorfor skal man liksom måle og veie alt ungen drikker av mme, men når det gjelder pupp, så er det fritt frem?)
