Amming osv...

[Aprikosblomst]

Obs. Et litt langt innlegg fra meg..

Vi har jo "slitt" litt med ammingen en stund nå, og jeg merker det tærer i hodet
Mye kaving, hyling og skriking ifbm amming. Til alle døgnets tider. Har vært i kontakt med ammehjelpen og fått ammehjelp på helsestasjonen. Er ikke blitt så mye klokere av det.
Har gitt tillegg og hele måltid med mme innimellom, og da virker hun fornøyd. Sover godt, virker tilfreds og ikke mye skriking, ikke like mye kaving osv.
Når jeg ammer kan hun tømme begge brysta, og være like sulten en halvtime etterpå. Trodde dette skulle ha gått seg til nå som hun er 7 uker.
Ammingen begynner å tære skikkelig på, for det ender oftes med en fly forbanna baby og en tårevåt mor Det virker også som hun reagerer på det meste jeg spiser, utenom lompe, laks og kjøttdeig.. Så har så og si levd på det de siste ukene.

Har diskutert heftig med meg selv de siste ukene, både opp og ned i mente, om jeg rett og slett skal droppe amminga.. Kanskje vil hverdagen bli enklere for oss begge med flaske? Jeg vil jo det beste for babyen min <3
MEN så sitter jeg igjen med den dårlige samvittigheten da, som nå er den eneste grunnen til at jeg fortsatt ammer. Dårlig samvittighet bare ved tanken på å "ta fra jenta puppen"
Føler jeg svikter helt...

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men trengte nok å lufte tankene mine en plass.

 

[Asnnie]

Det er ikke verdt all stress for deg og baby med amming om det er såpass problemer! Tilskudd er bra det og så kan du og lille nyte stundene sammen i stedet synes du gjør rett i å droppe ammingen når det blir mer stress enn bra! Ikke ha dårlig samvittighet, babyen har det så bra uansett

 

[Knerthen]

Når ammingen er blitt en så negativ ting så hadde jeg ikke hvert i tvil engang. Jeg hadde gitt flaske, en mett og fornøyd baby og en mor som kan nyte måltidet sammen med baby. Det er ikke noe galt med erstatning og babyen får alt den trenger

 

[Kvikklunsjen]

Ikke ha dårlig samvittighet. Om både du og baby har det bedre med MME så gjør det. Jeg vet hva du går gjennom, hadde det slik med førstemann. Jeg klarte å amme i 4 mnd, men det var konstant vondt omtrent. Det var en vanskelig avgjørelse å ta, men etter noen dager med flaske føltes det helt riktig. En helt ny hverdag med langt mindre tårer, skrik og stress.

Lykke til!

 

[funlight_]

Dette er det som skjer med folk når det blir ammehysteri og alle skal presses til å amme for en hver pris! Blir rett og slett forbanna av å se venner og bekjente føle sånn som deg bare fordi de sliter med ammingen.. Det er ikke verdt å gå tårevåt for og ødelegge den fine tiden dette skal være!
Ikke slit med dårlig samvittighet! Sender deg en klem!

 

[LilleGull1517]

Obs. Et litt langt innlegg fra meg..

Vi har jo "slitt" litt med ammingen en stund nå, og jeg merker det tærer i hodet
Mye kaving, hyling og skriking ifbm amming. Til alle døgnets tider. Har vært i kontakt med ammehjelpen og fått ammehjelp på helsestasjonen. Er ikke blitt så mye klokere av det.
Har gitt tillegg og hele måltid med mme innimellom, og da virker hun fornøyd. Sover godt, virker tilfreds og ikke mye skriking, ikke like mye kaving osv.
Når jeg ammer kan hun tømme begge brysta, og være like sulten en halvtime etterpå. Trodde dette skulle ha gått seg til nå som hun er 7 uker.
Ammingen begynner å tære skikkelig på, for det ender oftes med en fly forbanna baby og en tårevåt mor Det virker også som hun reagerer på det meste jeg spiser, utenom lompe, laks og kjøttdeig.. Så har så og si levd på det de siste ukene.

Har diskutert heftig med meg selv de siste ukene, både opp og ned i mente, om jeg rett og slett skal droppe amminga.. Kanskje vil hverdagen bli enklere for oss begge med flaske? Jeg vil jo det beste for babyen min <3
MEN så sitter jeg igjen med den dårlige samvittigheten da, som nå er den eneste grunnen til at jeg fortsatt ammer. Dårlig samvittighet bare ved tanken på å "ta fra jenta puppen"
Føler jeg svikter helt...

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men trengte nok å lufte tankene mine en plass.

Dette er som om jeg skulle skrevet det selv! Jeg har dager der jeg virkelig gruer meg til hver amming. Og mange måltid ender i illsint baby og tårer hos meg. Gir mer og mer mme, men klarer ikke gi helt slipp på ammingen. På kvelden er det helt slutt, da det kommer så lite at han ikke gidder. Men nattamming og litt på dagtid kan det (etter mye kav) gå greit. Har tenkt tanken på å slutte med delamming også, men tenker som deg at han har veldig godt av alt det gode i mm.

 

[TME]

Jeg delammet min første i 4 mnd, og synes det var veldig vanskelig å slutte med amming. Men når jeg tilslutt tok avgjørelsen om å slutte så ble det en helt ny hverdag.. Koste meg masse med en fornøyd bebis og slapp den konstante psykiske påkjenningen det ble med ammingen!

Gjør det du føler blir best for deg og dun baby, og ikke ha dårlig samvittighet

 

[lille liss]

Jeg hadde sluttet om der var meg!

 

[*Høna*]

Det er ikke verdt all stress for deg og baby med amming om det er såpass problemer! Tilskudd er bra det og så kan du og lille nyte stundene sammen i stedet synes du gjør rett i å droppe ammingen når det blir mer stress enn bra! Ikke ha dårlig samvittighet, babyen har det så bra uansett

Er så enig i dette ☺

 

[rosasommerfugl]

Ikke ha dårlig samvittighet jeg skjønner veldig godt hva du mener med dårlig samvittighet osv... Aurora er 5 uker idag og får så og si bare mme jeg har aldri produsert nok melk, har holdt på med pumping hver 2. Time, ammete, akupunktur osv.. Jeg syntes det var ett mas og det gikk ut over kosen.. Nå får hun litt pupp innemellom etter måltider.. Hun er heller ikke så interessert i puppen lengre..

Bedre å gi babyen morsmelkerstatning, bedre med en blid og mett baby enn en sulten og hylende så får du mye mer kos også det mener jeg