Du har jo ennå veldig liten baby,og det er mye å bli vant til. Munnen til babyene vokser veldig fort fordi de selv fort blir mye større. Det er derfor mulig at det som er vondt nå blir bedre om kort tid, de får større munn og bedre grep.
Du finner også en rytme med babyen so gjør at det er lettere å planlegge både mat, dusj og annet. En nyfødt er veldig liten og alt som skjer er så akutt. Når de er sultne er de så fryktelig sultne og kan ikke vente! Det blir bedre når de blir litt større. Det er er glidende overgang til du plutselig kjenner rytmen, vet når babyen pleier å spise og kan vente i fem minutter også mens du lager deg ei skive.
Jeg tror kosen, både med amming og med baby, ligger i å roe ned selv. Å slappe av og ta hver dag som den kommer, ikke ha vanvittig store planer og ambisjoner om alt som skal gjøres. Babyen blir fort større, og bare noen måneder fra nå er ting helt annerledes.
Jeg er en litt utålmodig person på den måten at jeg gjerne vil få gjort masse, og mest mulig raskest mulig. For meg ble det veldig lærerikt å måtte gire ned pga baby. Det finnes tid til mye utenom babyen, og mer blir det. For de fleste går det seg til, og man finner en rytme der babyen får det babyen trenger, men samtidig får du deg mat og dusj og ordne ting hjemme.
Gi det tid, stress ned.