Amming - når blir det kos?

Helt enig. Jeg gruet meg til barseltiden når jeg var gravid fordi det eneste jeg fant om informasjon og erfaringer fra barseltiden var alle problemene og hvor krevende alt er. Og det kan jeg si - det er krevende og til tider veldig strevsomt og slett ikke bare kos. Men det er mye kos også. Det er mange gleder og den kjærligheten til den lille bylten slår alt ❤️ Det er i alle fall min 2,5 ukers erfaring som mamma så langt.
Godt å høre litt om den siden også! ❤️
 
Hei fra framtiden (altså fra 6mnd gammel baby) - jeg tror det er individuelt så dette er bare min erfaring:

Det blir bedre, man blir herdet, og det blir delvis mer koselig. Jeg satt og grein og tenkte at dette med amming aldri kom til å gå, jeg gikk med ammeinnlegg 24/7 og klarte ikke gå uten BH for å ha en tskjorte mot brystvortene gjorde at jeg reiv meg i smerter. Selv på natta fordi dyna mi gjorde vondt mot boobisene. Nå går jeg uten hele tiden nesten, brystvortene er ikke vonde, brystene gjør litt vondt om man legger veldig mye trykk mot dem (f.eks om mannen min løfter meg opp for å rase litt oss i mellom - ikke spør vi er bare sånn :p slik at kroppsvekta mi lander mot puppene) - ellers nada. Jeg tenker ofte tilbake til der jeg satt og orga med ammestillinger og gråt og styra. Jeg fulgte tidsplaner med intervaller mellom ammingen avhengig av klokkeslett og hadde timer på ammingen... for noe forb**** tull tenker jeg nå. Nå er hverdagen så utrolig annerledes. Kobler ungen på når jeg føler hun trenger og ferdig med det. Tenker ikke på "for mye, for lenge, for xxxx". Og ikke gjør det vondt lenger. Men det tok litt tid, jeg tror det løsna skikkelig etter 3 mnd :)

Om jeg synes det er "kos", tja. Kan diskuteres. Jeg synes vi har mer koselige stunder på andre måter, men amminga er allikevel ikke "noe negativt". Amming er iallefall for meg mer koselig enn å styre med flaskelaging natt og dag, samt at det er mer koselig enn å støtte Nestle og/eller melkeindustrien. Så jeg ammer til jeg ikke kan mer/ungen ikke trenger mer, selv om jeg hadde bestemt meg for å amme til 6 mnd og deretter no longer. Spiser absolutt alle ordene mine og svelger alle kamelene :p
Takk for erfaringer fra fremtiden. Det er godt å høre at det blir bedre og igjen at det kanskje ikke alltid trenger å være klassifisert som kos for å fungere :)
Håper jeg også kommer dit. Jeg har tenkt at jeg har lyst å amme til baby er 2 år eller lengre. Etter babyen kom har jeg tenkt at jeg får være fornøyd hvis jeg orker 1 dag til og har sett veldig mørkt på å fullamme til 6 mnd. Det går heldigvis bedre nå og ikke så mye fokus på «bare 1 dag til» som før. Blir spennende å se hvor lenge bebis får pupp her :P
 
Takk for alle svar ❤️
Det er godt å høre alle ulike erfaringene og at spekteret er stort. Ikke minst er det godt å få bekreftet at det er normalt at ikke alt er så kos med baby.
Jeg får jekke ned forventningene noen hakk og glede meg over å kunne gi babyen god næring å vokse på.
 
Ja, jeg tror det handler om det også. Synes det er kjipt å være fastlåst med puppen ute mens jeg lengter etter å spise selv, ta en dusj, gå på do, sove og ha litt «space». Kanskje det hjelper å tenke at alt det er en bonus når jeg får det til og at babyen er «hovedjobben». Jeg tror ikke jeg har smertefull utdrivning, siden det ikke er vondt å pumpe/håndmelke i tillegg til at melken renner før jeg legger babyen til.
Du har jo ennå veldig liten baby,og det er mye å bli vant til. Munnen til babyene vokser veldig fort fordi de selv fort blir mye større. Det er derfor mulig at det som er vondt nå blir bedre om kort tid, de får større munn og bedre grep.

Du finner også en rytme med babyen so gjør at det er lettere å planlegge både mat, dusj og annet. En nyfødt er veldig liten og alt som skjer er så akutt. Når de er sultne er de så fryktelig sultne og kan ikke vente! Det blir bedre når de blir litt større. Det er er glidende overgang til du plutselig kjenner rytmen, vet når babyen pleier å spise og kan vente i fem minutter også mens du lager deg ei skive.

Jeg tror kosen, både med amming og med baby, ligger i å roe ned selv. Å slappe av og ta hver dag som den kommer, ikke ha vanvittig store planer og ambisjoner om alt som skal gjøres. Babyen blir fort større, og bare noen måneder fra nå er ting helt annerledes. :) Jeg er en litt utålmodig person på den måten at jeg gjerne vil få gjort masse, og mest mulig raskest mulig. For meg ble det veldig lærerikt å måtte gire ned pga baby. Det finnes tid til mye utenom babyen, og mer blir det. For de fleste går det seg til, og man finner en rytme der babyen får det babyen trenger, men samtidig får du deg mat og dusj og ordne ting hjemme.

Gi det tid, stress ned. :-)
 
Du har jo ennå veldig liten baby,og det er mye å bli vant til. Munnen til babyene vokser veldig fort fordi de selv fort blir mye større. Det er derfor mulig at det som er vondt nå blir bedre om kort tid, de får større munn og bedre grep.

Du finner også en rytme med babyen so gjør at det er lettere å planlegge både mat, dusj og annet. En nyfødt er veldig liten og alt som skjer er så akutt. Når de er sultne er de så fryktelig sultne og kan ikke vente! Det blir bedre når de blir litt større. Det er er glidende overgang til du plutselig kjenner rytmen, vet når babyen pleier å spise og kan vente i fem minutter også mens du lager deg ei skive.

Jeg tror kosen, både med amming og med baby, ligger i å roe ned selv. Å slappe av og ta hver dag som den kommer, ikke ha vanvittig store planer og ambisjoner om alt som skal gjøres. Babyen blir fort større, og bare noen måneder fra nå er ting helt annerledes. :) Jeg er en litt utålmodig person på den måten at jeg gjerne vil få gjort masse, og mest mulig raskest mulig. For meg ble det veldig lærerikt å måtte gire ned pga baby. Det finnes tid til mye utenom babyen, og mer blir det. For de fleste går det seg til, og man finner en rytme der babyen får det babyen trenger, men samtidig får du deg mat og dusj og ordne ting hjemme.

Gi det tid, stress ned. :)
Åå, tusen takk! Dette trengte jeg virkelig å høre ❤️ Skikkelig spot on.
Det er godt å høre at det går seg til etter hvert. Ja, det er jo det at jeg gjerne skulle fått gjort ting hjemme og lengter etter å trille hver dag. Å gire ned, ta en dag av gangen og bare tune inn på baby skal jeg gjøre. Håper det føles bedre når jeg ikke har mange ting jeg lengter etter å gjøre istedenfor.
Det har allerede gått bedre i dag. Har riktignok bare ammet og sett på Netflix, men det spiser meg ikke opp kjenner jeg :)
 
Back
Topp