Amming - når blir det kos?

[RainbowHope]

Jeg fullammer baby på 2 uker. Vi hadde en trøblete start, men har nå kommet oss over en stor kneik med såre bryst, tette melkeganger og brystbetennelse. Ammingen går fint, men jeg synes de første sugetakene er vonde og gjør at det er litt «stress» for meg å amme. Tror det er en blanding av smerter pga melkespreng og ømme brystknopper. Har ingen sår og baby har et fint sugetak såvidt jeg kan se. Har sterk utdrivning og babyen legger bra på seg.
Men jeg skulle ønske jeg koste meg mer med ammingen. Sånn det er nå blir jeg litt anspent når babyen viser tegn til sult og synes økedøgn er kjipt. Kommer kosen etter hvert? Vil brystene «herdes» mer med tiden og gjøre mindre vondt? Burde det være kos allerede nå eller er det naivt å tro at man burde kose seg med ammingen så tidlig? Jeg vil jo ikke slutte å amme heller. Det skal sies at det går mye bedre de dagene pappaen er hjemme og jeg får mer søvn i løpet av natten/dagen, så mulig jeg reagerer sånn pga lite søvn og at det er krevende å være hjemme alene med baby.

 

[Plipp-Plopp]

Hvis du har tid kan det kanskje hjelpe på smertene å starte utdrivning før baby kobles på? Jeg hadde også veldig vondt de to første ukene akkurat i de første takene, og fant ut at noen stillinger gav dårligere tak. Det var vondt med liggende amming, og med ammepute. Om baby lå mer under puppen så gikk det fint. Nå gjør det ikke vondt mer uansett stilling.

Når blir amming kos? Tja, jeg synes det er kos når jeg ikke er sliten/stressa/sulten/tørst osv, og er avslappa og fått egne behov dekket. Av erfaring fra førstemann syns jeg også det ble mer kos når baby ble så stor at pupp ikke lengre var viktig for næring, men for nærhet.

 

[Gressløken]

Jeg fullammer baby på 2 uker. Vi hadde en trøblete start, men har nå kommet oss over en stor kneik med såre bryst, tette melkeganger og brystbetennelse. Ammingen går fint, men jeg synes de første sugetakene er vonde og gjør at det er litt «stress» for meg å amme. Tror det er en blanding av smerter pga melkespreng og ømme brystknopper. Har ingen sår og baby har et fint sugetak såvidt jeg kan se. Har sterk utdrivning og babyen legger bra på seg.
Men jeg skulle ønske jeg koste meg mer med ammingen. Sånn det er nå blir jeg litt anspent når babyen viser tegn til sult og synes økedøgn er kjipt. Kommer kosen etter hvert? Vil brystene «herdes» mer med tiden og gjøre mindre vondt? Burde det være kos allerede nå eller er det naivt å tro at man burde kose seg med ammingen så tidlig? Jeg vil jo ikke slutte å amme heller. Det skal sies at det går mye bedre de dagene pappaen er hjemme og jeg får mer søvn i løpet av natten/dagen, så mulig jeg reagerer sånn pga lite søvn og at det er krevende å være hjemme alene med baby.

Min er straks 5 uker, må være ærlig og si jeg ikke synes amming er kos. Hadde også en slags forventning om at det skulle være kos og har ventet på den følelsen. Nå har jeg bare komme dit at jeg nok ikke kommer til å synes det er kos, men er glad for at jeg kan gi babyen min mat og det er fint å se han fornøyd og kunne tilfredsstille hans behov.

 

[LoffIMagen]

Amming har for meg vært relativt problemfritt begge gangene, men det er jo veldig mye i starten og man føler seg jo ganske fastlåst. Synes å huske at det ble mer kos når baby var større (lettere å legge til da), trengte færre «måltider» i løpet av dagen og brukte kortere tid på hver amming. Husker bare ikke helt når det var. Rundt 3 måneder kanskje..

 

[B]

Har egentlig alltid likt ammingen, men har blitt litt stresset av det. Har føltes som det tar masse tid og at det er mange andre ting jeg skulle ha gjort. Har i begynnelsen liksom trippet litt etter at babyen skulle bli ferdig. Kanskje det er litt likedan for deg? For meg hjalp det å stresse ned, slappe litt mer av. Hovedjobben med baby er babyen, ikke klesvask, male lister, rydde frysere og annet. Det blir tid til andre ting også, særlig etterhvert. Da jeg klarte å slappe litt av ble det bedre. Leser at du også har vondt i begynnelsen, og det gjør det jo mindre hyggelig også. Noen har smertefull utdrivning i begynnelsen, for mange tror jeg det blir bedre etterhvert som babyen blir større.

 

[Iceicebaby]

Jeg koser meg ikke akkurat alltid med amming, og synes det kan være stress at han skal spise "nå igjen". Så vi gir mme for å avlaste meg slik at far tar noen matinger, rett og slett for min egen psyke. Vi føler det fungerer godt som en løsning for oss, og tenker å fortsette med det. Han får ca 1-3 måltider om dagen med flaske istedetfor amming. Jeg bruker også brystskjold fordi bebis ikke får tak i mine brystknopper, det har gjort at jeg ikke har noe vondt siden han ikke er rett på huden min. Men skjold er vel kanskje ikke helt "anbefalt" av ammepolitiet som jeg kaller dem

 

[Neidajoda]

Må det være kos, da?

Jeg har aldri syntes amming er kos. Slett mye med sårhet, tette melkeganger, og baby som kavet ved puppen sist, og hatet ammingen. Denne gangen går ammingen veldig bra, men synes fremdeles det er noe dritt. Hater å føle meg låst og fanget av det.

Men altså, det er en jobb jeg gjør, på lik linje med å skifte bleier. Det er overhodet ikke kos, med en baby som hater å bli kledd av og på og illskriker under hele seansen. Men det er jo bare noe man må gjøre.

Synes det er litt rart, dette maset om at ting skal være så jævla kos med baby..

 

[Snooze]

Må det være kos, da?

Jeg har aldri syntes amming er kos. Slett mye med sårhet, tette melkeganger, og baby som kavet ved puppen sist, og hatet ammingen. Denne gangen går ammingen veldig bra, men synes fremdeles det er noe dritt. Hater å føle meg låst og fanget av det.

Men altså, det er en jobb jeg gjør, på lik linje med å skifte bleier. Det er overhodet ikke kos, med en baby som hater å bli kledd av og på og illskriker under hele seansen. Men det er jo bare noe man må gjøre.

Synes det er litt rart, dette maset om at ting skal være så jævla kos med baby..

Hilser fra april, fra en som synes det er skikkelig dritt å være gravid, at det hadde jo vært topp om det var kos med baby

 

[Neidajoda]

Hilser fra april, fra en som synes det er skikkelig dritt å være gravid, at det hadde jo vært topp om det var kos med baby

Det hadde det vært, men synes det er rart at det forventes at man skal føle at alt er kos. At noe er galt omtrent om man ikke synes alt er så koooos.

 

[Gressløken]

Må det være kos, da?

Jeg har aldri syntes amming er kos. Slett mye med sårhet, tette melkeganger, og baby som kavet ved puppen sist, og hatet ammingen. Denne gangen går ammingen veldig bra, men synes fremdeles det er noe dritt. Hater å føle meg låst og fanget av det.

Men altså, det er en jobb jeg gjør, på lik linje med å skifte bleier. Det er overhodet ikke kos, med en baby som hater å bli kledd av og på og illskriker under hele seansen. Men det er jo bare noe man må gjøre.

Synes det er litt rart, dette maset om at ting skal være så jævla kos med baby..

Er kommet litt dit jeg som du sier, alt kan ikke være kos og må ikke det heller.. Ammingen synes jeg har vært bare en plikt fra dag 1, den kos-følelsen er aldri kommet. Jeg ville heller skiftet 10 bæsjebleier om dagen enn å ammet ørten ganger Som du sier, hater å føle meg låst, produksjonen min er gått betydelig ned og baby kaver og er misfornøyd når han dier. I dag pumpet jeg meg i 30-40 minutter mens jeg hadde nature bond på andre puppen, byttet frem og tilbake for å få tømt ut alt, det ble jo hele 70-80 ml ut av all den jobben. Så for min egen psyke og slippe å ha 4 breakdowns i døgnet, skal han nå få litt erstatning ved siden av. Så ja, alt med baby er søren ikke kos, og er som deg litt irritert over at alt helst skal være fryd og gammen hele tiden.

 

[Snooze]

Det hadde det vært, men synes det er rart at det forventes at man skal føle at alt er kos. At noe er galt omtrent om man ikke synes alt er så koooos.

Det var ikke helt sånn jeg tolket spørsmålet til trådstarter, men vi har nok litt forskjellige premisser i bånn her. Har hørt mange som sier at amming blir kos etter hvert selv om det er et slit i starten, så da er jo på en måte den eventuelle tidslinjen interessant

 

[Februarbaby2021]

Med førstemann sleit vi lenge, og amming var aldri kos for mor - derimot var det veldig kos for baby, og det å se han bli stor og sterk av melka jeg lagde, det å trøste han med puppen, hjelpr han i søvn med melken og gi han den nærheten og tryggheten puppen ga han - det var det som gjorde ammingen verdt slitet. Så fikk jeg bare dessverre ikke oppleve den kosen folk snakket om.
Jeg fulgte klokka og loggførte alle ammingene, hang meg dessverre veldig opp i dette.

denne gangen gikk ammingen mye lettere, derimot sliter vi med sterk utdrivning og mye melk denne gangen også. Har en unge som ikke syns smokk er særlig nødvendig denne gangen og det har dermed bydd på litt problemer med overfylt baby for det er jo hele tiden melk i disse brystene og han vil gjerne ha pupp uten melk til tider. Har også hatt tette melkeganger 2 ganger denne runden.. men denne gangen er det faktisk koselig å amme, eller jeg koser meg mer denne gangen - da det er mindre smerter og da går det jo lettere. Jeg følger ikke klokka og jeg loggfører ingenting, jeg følger babyen, han styrer selv. Skuldrene er senket og jeg har ikke noe som helst forventinger denne gangen, og dette hjelper veldig for min del.

forrige gang vurderte jeg å slutte å amme hver gang jeg ammet, denne gangen har jeg lyst å fullamme til 6 mnd. Så det er altså to forskjellige reiser det her..

Håper det blir bedre for deg og sender deg styrke klemmer <3

 

[aninewe]

Sniker.
Synes det ble kos når det sluttet å gjøre vondt og når man ikke lenger var fastlåst med baby på sofaen 24 timer i døgnet (nesten). Tror det kom seg rundt 4 uker. Så var det stort sett fint frem mot 4-5 mnd, da ble det dritt igjen pga brystvegring. Men syntes likevel det var drit trist når hun sluttet rundt 7-8 mnd. Og jeg kommer til å gjøre alt i min makt for å amme nr 2

 

[Mia_mini]

Jeg synes ikke amming var kos meg første og synes ikke det er kos nå heller.
Gjør ikke vondt eller noe. Det er bare ikke kos. Det er helt ok, og mye lettere enn flaske, så jeg fortsetter helt klart.
Men koser meg aldri med det.

 

[RainbowHope]

Hvis du har tid kan det kanskje hjelpe på smertene å starte utdrivning før baby kobles på? Jeg hadde også veldig vondt de to første ukene akkurat i de første takene, og fant ut at noen stillinger gav dårligere tak. Det var vondt med liggende amming, og med ammepute. Om baby lå mer under puppen så gikk det fint. Nå gjør det ikke vondt mer uansett stilling.

Når blir amming kos? Tja, jeg synes det er kos når jeg ikke er sliten/stressa/sulten/tørst osv, og er avslappa og fått egne behov dekket. Av erfaring fra førstemann syns jeg også det ble mer kos når baby ble så stor at pupp ikke lengre var viktig for næring, men for nærhet.

Utdrivningen starter ofte av seg selv før jeg rekker å legge babyen til.
Ja, tror det er noe i det her også at det går lettere når egne behov er dekket.

 

[RainbowHope]

Har egentlig alltid likt ammingen, men har blitt litt stresset av det. Har føltes som det tar masse tid og at det er mange andre ting jeg skulle ha gjort. Har i begynnelsen liksom trippet litt etter at babyen skulle bli ferdig. Kanskje det er litt likedan for deg? For meg hjalp det å stresse ned, slappe litt mer av. Hovedjobben med baby er babyen, ikke klesvask, male lister, rydde frysere og annet. Det blir tid til andre ting også, særlig etterhvert. Da jeg klarte å slappe litt av ble det bedre. Leser at du også har vondt i begynnelsen, og det gjør det jo mindre hyggelig også. Noen har smertefull utdrivning i begynnelsen, for mange tror jeg det blir bedre etterhvert som babyen blir større.

Ja, jeg tror det handler om det også. Synes det er kjipt å være fastlåst med puppen ute mens jeg lengter etter å spise selv, ta en dusj, gå på do, sove og ha litt «space». Kanskje det hjelper å tenke at alt det er en bonus når jeg får det til og at babyen er «hovedjobben». Jeg tror ikke jeg har smertefull utdrivning, siden det ikke er vondt å pumpe/håndmelke i tillegg til at melken renner før jeg legger babyen til.

 

[Nordlys2018]

Hei fra framtiden (altså fra 6mnd gammel baby) - jeg tror det er individuelt så dette er bare min erfaring:

Det blir bedre, man blir herdet, og det blir delvis mer koselig. Jeg satt og grein og tenkte at dette med amming aldri kom til å gå, jeg gikk med ammeinnlegg 24/7 og klarte ikke gå uten BH for å ha en tskjorte mot brystvortene gjorde at jeg reiv meg i smerter. Selv på natta fordi dyna mi gjorde vondt mot boobisene. Nå går jeg uten hele tiden nesten, brystvortene er ikke vonde, brystene gjør litt vondt om man legger veldig mye trykk mot dem (f.eks om mannen min løfter meg opp for å rase litt oss i mellom - ikke spør vi er bare sånn slik at kroppsvekta mi lander mot puppene) - ellers nada. Jeg tenker ofte tilbake til der jeg satt og orga med ammestillinger og gråt og styra. Jeg fulgte tidsplaner med intervaller mellom ammingen avhengig av klokkeslett og hadde timer på ammingen... for noe forb**** tull tenker jeg nå. Nå er hverdagen så utrolig annerledes. Kobler ungen på når jeg føler hun trenger og ferdig med det. Tenker ikke på "for mye, for lenge, for xxxx". Og ikke gjør det vondt lenger. Men det tok litt tid, jeg tror det løsna skikkelig etter 3 mnd

Om jeg synes det er "kos", tja. Kan diskuteres. Jeg synes vi har mer koselige stunder på andre måter, men amminga er allikevel ikke "noe negativt". Amming er iallefall for meg mer koselig enn å styre med flaskelaging natt og dag, samt at det er mer koselig enn å støtte Nestle og/eller melkeindustrien. Så jeg ammer til jeg ikke kan mer/ungen ikke trenger mer, selv om jeg hadde bestemt meg for å amme til 6 mnd og deretter no longer. Spiser absolutt alle ordene mine og svelger alle kamelene

 

[RainbowHope]

Jeg koser meg ikke akkurat alltid med amming, og synes det kan være stress at han skal spise "nå igjen". Så vi gir mme for å avlaste meg slik at far tar noen matinger, rett og slett for min egen psyke. Vi føler det fungerer godt som en løsning for oss, og tenker å fortsette med det. Han får ca 1-3 måltider om dagen med flaske istedetfor amming. Jeg bruker også brystskjold fordi bebis ikke får tak i mine brystknopper, det har gjort at jeg ikke har noe vondt siden han ikke er rett på huden min. Men skjold er vel kanskje ikke helt "anbefalt" av ammepolitiet som jeg kaller dem

Lurt å finne andre løsninger når det går ut over psyken. Jeg pumpet og pappaen ga litt morsmelk på flaske i starten og det var veldig deilig med den avlastningen.

 

[RainbowHope]

Må det være kos, da?

Jeg har aldri syntes amming er kos. Slett mye med sårhet, tette melkeganger, og baby som kavet ved puppen sist, og hatet ammingen. Denne gangen går ammingen veldig bra, men synes fremdeles det er noe dritt. Hater å føle meg låst og fanget av det.

Men altså, det er en jobb jeg gjør, på lik linje med å skifte bleier. Det er overhodet ikke kos, med en baby som hater å bli kledd av og på og illskriker under hele seansen. Men det er jo bare noe man må gjøre.

Synes det er litt rart, dette maset om at ting skal være så jævla kos med baby..

Takk for deling.
Det handler vel mer om hvilke forventninger jeg hadde på forhånd. Jeg har på ingen måte sett for meg at livet med baby bare er kos og rosa sky, men har hørt så mange si at amming er kos når man kommer over kneika med smerter i starten.
Så jeg bare undret meg på når mødre som synes det er kos å amme, begynner å synes det er kos

 

[RainbowHope]

Hilser fra april, fra en som synes det er skikkelig dritt å være gravid, at det hadde jo vært topp om det var kos med baby

Helt enig. Jeg gruet meg til barseltiden når jeg var gravid fordi det eneste jeg fant om informasjon og erfaringer fra barseltiden var alle problemene og hvor krevende alt er. Og det kan jeg si - det er krevende og til tider veldig strevsomt og slett ikke bare kos. Men det er mye kos også. Det er mange gleder og den kjærligheten til den lille bylten slår alt Det er i alle fall min 2,5 ukers erfaring som mamma så langt.