Her er det sånn at Aksel blir fullammet mens Edvard får kun mme. Han tok aldri puppen igjen etter at jeg måtte ha medisin som de ikke tålte en periode og de måtte få flasker. Synes det er uendelig slitsomt med en av hver og vurderer å gi opp hele skiten.
Aksel er ikke så flink å ta puppen heller, så det er voldsomt mye kav og mas, og han er "sugesvak".. suger bare mens det er fullt.. så det kommer aldri MER melk, han bare spiser oftere og oftere og blir mindre og mindre fornøyd.. og med en tvillingbror på to måneder og en storesøster som ikke blir to år før i desember, får jeg dødsdårlig samvittighet for bare å sitte å amme hele dagen, de krever meg jo også. I tillegg synes jeg det er slitsomt å skulle tenke over hva jeg spiser hele tiden, for han er visst veldig sensitiv i magen og har mye vondt og knip. Det er sånn at han våkner, får mat, gråter, sutrer, sovner.. døgnet rundt.. jeg gruer meg til han skal våkne, jeg, for det er bare syt og klaging på ham hele tida. Og jeg sliter med å få i meg nok mat, få nok søvn og nok drikke for melka sin del, for hverdagen er hektisk.. mildest talt.. :)
Samtidig har jeg dårlig samvittighet for å bare gi opp amminga når det egentlig nesten funker helt fint.. det er jo sannsynligvis mitt siste barn og jeg trives sånn med å amme. Synes det er så koselig og fint og den nærheten jeg føler til barn når jeg ammer dem er sinnsykt og ikke likt noe annet.. jeg er like glad i barna mine, selvfølgelig, men jeg føler en helt annen nærhet til ham jeg ammer enn til broren, det er en ærlig sak.. jeg kommer til å savne det veldig. Og så er det jo unektelig bra for både meg og babyen.. :)
. Men han har fått MME noen ganger når jeg ikke har vært hjemme, eller som nå til helgen hvor han skal sove hos min søster og hennes familie.