Ammepress

*yummymummy*

*yummymummy*

Gift med forumet
Stiller meg litt spørrende til det påståtte ammepresset som blir beskrevet av samtlige i den tråden om Audun Lysbakken sine uttalelser om likestilling mht amming og foreldrepermisjonen.
Både der og ellers på forumet er det jo dessverre litt slik at de fleste som roper høyest om akkurat det, ikke akkurat har baby lengre.
Men kanskje det er noe vi bør gjøre noe med? For å forandre noe som mange ser på som et press, må man jo starte ett sted.
Si ifra på barsel, sånn at personalet der blir klar over problematikken. Dersom det er nabokjerringen dere føler ammepress fra, så si ifra.
Er det svigermor, som er den "store stygge ulven" og presser på at dere måtte amme, på død og liv, så si ifra!

Jeg vet iallefall at der jeg jobber er vi rimelig bevisste på at ammingen ikke skal føles som noe press, på noen måte. Dersom kvinnen gir beskjed om at hun ikke ønsker å amme, gir vi opplysning om alternativet, og opplysning om hva det innebærer å amme, slik at hun kan ta et best mulig valg. Dersom årsaken til at hun ikke ønsker å amme, er fordi hun hadde problemer sist, så prøver vi på best måte å opplyse om at det ikke behøver å gå slik denne gangen, men at dersom hun velger å ikke amme, så respekterer vi det valget.
Det har derimot hendt at enkelte som har vært fast bestemt på å ikke amme, har fått amme-stopp tabletter (husker ikke hva de heter) på føden, rett etter barnet har kommet ut, og så har hun senere grått sine modige tårer, fordi hun angrer på avgjørelsen sin.
Jobben vår er jo å legge til rette for at kvinnen føler at hun har tatt et godt valg, enten på den ene eller andre måten.
 
Tror det skal lite til for at en kvinne syns at det er ammepress, rett og sllett fordi i den perioden man prøver å amme er man stappfull av hormoner og har det kanskje ikke så godt selv.
Jeg amma nr 1 i 1-2 uker og nr 2 i 3 uker og følte et ammepress, både fra de rundt meg og aller mest fra meg selv!! Jeg slet sååå lenge, det var så vondt å se andre amme.
Ammepresset består både av å si at man "må" amme, men gså av å fortelle at amming er så utrolig mye bedre for barnet(for såååå mye bedre tror jeg faktisk ikke det er).
Venninda mi bestemte seg på barsel fr å ikke amme på dag 3 da blodspruten sto ut av puppen hennes og møtte lite forståelse, hun er glad hun valgte det idag, men slet veldig i etterkant fordi hun følte seg som en dårlig mor pga det de sa på barsel.

Så keg tror man bør være forsiktig når man prater med en nybakt mor, og verdsette valget hennes uten å stille så mye spørsmal eller si egne meninger. De fleste vet at amming er det beste, og vi har nok press fra oss selv:)
 
Det første barnepleier gjorde etter vesla var født var å putte henne på puppen bokstavelig talt..
For min del var det helt greit, og tror det har hjulpet meg mye denne gangen da jeg slet med ammingen sist.. men for andre hadde det kanskje ikke vært fullt så kult hvis man ikke ønsker å amme... Hun spurte ikke eller noe, bare sa at nå MÅ jeg amme..
 

Qualitas skrev:
Det første barnepleier gjorde etter vesla var født var å putte henne på puppen bokstavelig talt..
For min del var det helt greit, og tror det har hjulpet meg mye denne gangen da jeg slet med ammingen sist.. men for andre hadde det kanskje ikke vært fullt så kult hvis man ikke ønsker å amme... Hun spurte ikke eller noe, bare sa at nå MÅ jeg amme..
tror de alltid gjør det.    for at barnet skal få den første råmelken.

jeg har ammet to gutter, han ene i 8 mnd, og den andre i litt over 2 år.  og hele tiden opplevde jeg FLASKEPRESS! 
"skal du ikke slutte med det der nå?"
"er det ikke på tide å gå over til flaske"  osv osv.
 
Jeg vil kalle det jeg opplevde både fra helsevesenet og privat et usunt ammepress... jeg sa ifra mange ganger, men det var ingen som ville høre på meg bortsett fra den siste helsesøstra jeg fikk...
jeg ammet dagen lang (mitt største ønske var å amme lenge og sliter enda med at det ikke gikk)...
jeg gråt, ungen gråt og han gikk bare ned i vekt eller sto på samme vekt uansett hva jeg gjorde så jeg måtte gi mme og til slutt ville han ikke ha puppen, jeg prøvde og vi gråt og det ble et skikkelig mas, psykisk slit enda ble det presset på å fortsette ammingen...
 
Jeg må si at jeg opplevde mer flaskepress enn ammepress. Allerede fra babyen var 3 mnd var det mas fra besteforeldre og venner om jeg ikke snart skulle gå over til flaske, for da kunne jo andre også få mate/ passe babyen over lengre perioder.
Jeg valgte å amme frem til babyen var 1 år, og jeg må si jeg fikk mange negative blikk og kommentarer følte når jeg fortsatt ammet etter at babyen var 7-8 mnd. Stadige kommentarer om at nå får babyen fast føde og trenger vel ikke puppen lengre, samt. er det ikke påtide å løsrive seg.
Jeg mener at det er mors valg hvorvidt hun ønsker å amme eller ikke, og hvor lenge hun ønsker å amme. Blir provosert når Lysbakken uttaler seg på vegne av oss mødre, uten å spørre hva vi ønsker! Jeg føler han prøver å presse meg til å satse på karriere fremfor mine egne barn, selv om dette ikke er det JEG ønsker. Ingen jobb er viktigere enn mine barn! (og dette er MITT valg, ikke noe Lysbakken skal bestemme)
Med flaske-press og sine uttaler om at ammingen ikke er viktig, gjør Lysbakken det også vanskeligere for kvinner som faktisk ønsker å gå tidligere ut i jobb, men bevare ammingen.
Helt på siden undrer jeg også over hvem Lysbakken egentlig er talsmann for som barneminister. Barna, eller karrierekvinnen?
 
Før jeg fikk unge tenkte jeg "herregud ammer hun ikke"? når jeg så at ungen fikk flaske. Det var helt feil av meg, det skjønner jeg nå, men da gjorde jeg desverre ikke det. Jeg ga aldri utrykk for hva jeg tenkte bare så det er sagt. Nå skjønner jeg at folk ikke vil eller ikke får til å amme. Jeg opplevde selv en unge som ikke ville/fikk til. I ett helt 6 ukers langt mareritt drev vi på for å få til amminga, det gikk tilslutt. Mens jeg holdt på så skjønte jeg så mye mer, de som gir flaske har kanskje ikke fått det til, eller de vil ikke. Jeg forstår begge deler nå. Men jeg måtte slite selv for å forstå, så på en måte er jeg glad for at jeg slet som jeg gjorde. Jeg trodde amming var lett som bare det, nå vet jeg bedre:P

Jeg fikk heller omvendt "press" (fordi folk rundt meg så hvor utslitt og langt nede jeg var), siden vi slet som vi gjorde. Hver tredje time hele døgnet prøvde jeg å amme, hver tredje time hele døgnet pumpet jeg, hver tredje time hele døgnet ga jeg flaske... I 6 uker. Ingen av delene gjorde jeg samtidig. Nå er jeg glad jeg ikke ga meg, jeg var redd jeg kom til å angre, og jeg hadde nok angret om jeg hadde gitt opp, jeg ammet til hun var ca 15 mnd:) Og som ei over sier, jeg fikk også flaskepress til slutt, "skal du ikke slutte snart og gå over til flaske? Må si det var tøft det også, så lenge som jeg slet ville jeg ikke gi opp amminga før jeg var klar, eller før ungen var klar
 

Ket skrev:
Jeg må si at jeg opplevde mer flaskepress enn ammepress. Allerede fra babyen var 3 mnd var det mas fra besteforeldre og venner om jeg ikke snart skulle gå over til flaske, for da kunne jo andre også få mate/ passe babyen over lengre perioder.
Jeg valgte å amme frem til babyen var 1 år, og jeg må si jeg fikk mange negative blikk og kommentarer følte når jeg fortsatt ammet etter at babyen var 7-8 mnd. Stadige kommentarer om at nå får babyen fast føde og trenger vel ikke puppen lengre, samt. er det ikke påtide å løsrive seg.
Jeg mener at det er mors valg hvorvidt hun ønsker å amme eller ikke, og hvor lenge hun ønsker å amme. Blir provosert når Lysbakken uttaler seg på vegne av oss mødre, uten å spørre hva vi ønsker! Jeg føler han prøver å presse meg til å satse på karriere fremfor mine egne barn, selv om dette ikke er det JEG ønsker. Ingen jobb er viktigere enn mine barn! (og dette er MITT valg, ikke noe Lysbakken skal bestemme)
Med flaske-press og sine uttaler om at ammingen ikke er viktig, gjør Lysbakken det også vanskeligere for kvinner som faktisk ønsker å gå tidligere ut i jobb, men bevare ammingen.
Helt på siden undrer jeg også over hvem Lysbakken egentlig er talsmann for som barneminister. Barna, eller karrierekvinnen?
Samme her, min fikk pupp til han ikke ønsket lengre (han var da 14 måneder) og fikk da høre at "endelig! kanskje vi andre kan få ha han litt og da"  Allerede fra han var 8-9 måneder fikk vi ofte høre at "får du pupp enda du da??? Du som er sååå stor" (og han er for tidlig født og liten for aldren)

Greia er jo at damer, barn (og familier) er forskjellige og det viktigste burde være at barna får i seg næring. Om det er pupp, mm på flaske eller mme burde bare alle rundt gi F*** i....


 
Jeg tror det er mange som ønsker å amme og som får seg et slag midt i trynet når det viser seg å være en krevende teknisk øvelse. Det skal ikke så mye til for å gi opp når man har blodige brystvorter, ungen gulper opp gammelt blod, du har søvnmangel herfra til månen og føler deg som et hormonelt katastrofeområde. (Var iallefall slik jeg følte meg etter fødsel).

Informasjon om amming bør kanskje være mer tydelig før fødselen, da kan man være litt mer forberedt. Man bør få vite både at amminga kan gå som en lek, og at det kan bli kjempevanskelig, og så velge utifra det.
I mitt tilfelle gikk amminga til helvete fra starten av og jeg måtte jobbe hardt for å få det til. De første tre-fire ukene handlet det bare om brystspreng, purelan, melkeoppsamlingskopper og ammehjelpen.no. Samboeren min hjalp til med å legge jenta til brystet, støtte armene mine opp med puter osv de to ukene han var hjemme.
Nå i ettertid er jeg veldig glad for at jeg gjorde dette, men hadde det ikke vært for at jeg på forhånd ble fortalt at amminga kan være noe man må jobbe for å få til, så hadde jeg nok ikke orka. 
 
Uttaler meg som privatperson her, ikke som Babyverden-representant:

Jeg synes det er underlig at myndighetene sier det er så viktig med amming, og så er de eneste norske sertifiiserte/kvalitetssikrede ammehjelperne 100 frivillige damer som er ujevnt distribuert rundt om i landet og som gjør alt i sin egen fritid. Det stilles såvidt jeg vet lite eller ingen krav til helsepersonell som skal gi råd om amming; jordmødre, barnepleiere, LEGER (de kan vel minst), helsesøstre. Det er tidenes paradoks. Hvis myndighetene mener alvor, så LØNNER de ammehjelpene, og LØFTER kompetansen hos helsepersonell.

Da jeg var førstegangsmor fikk jeg så mange råd, jeg hadde på ett tidspunkt to sykepleiere/jordmødre (husker ikke) som sto SAMTIDIG inne på rommet mitt og ga meg motstridende beskjeder om jeg skulle amme den tvillingen som ble sondematet eller ei. Jeg hadde jordmødre som pusha dobbeltamming (som jeg aldri fikk til uansett, noen sinne) før jeg overhodet fikk til enkeltamming.
 
Jeg hadde pumpet fire flasker morsmelk, ammet tvillinger, ga klart og tydelig uttrykk for at jeg ønsket å amme, men ba tynt om jeg på dag 4 på sykehuset kunne få være så snill å overlate tvillingene til personalet bare for ett nattmåltid, så jeg kunne sove litt. Da fikk jeg beskjed om at jeg kom til å miste melken (altså, jeg vet at nattamming er viktig, men jeg ammet tross alt to stykker og hadde allerede fått masse melk; den kommer tidlig hos meg). 

Da jeg møtte ammemotstand hos den ene babyen, fikk jeg et skuldertrekk og kommentaren "det er fordi hun får litt flaske" da jeg ba om råd hos helsepersonell. Ikke ett ord om at vi f.eks. kunne gi henne flaske med færre hull de 1-2 måltidene i døgnet hun fikk mme.

I forhold til den ENORME kunnskapen ammehjelpere sitter med, så er dette ganske sjokkerende. Norske ammehjelpere er så kunnskapsrike at de burde fått kongens fortjenestemedalje i gull, hele gjengen. De er oppdaterte, opplyste, velvillige, empatiske (de jeg har møtt!), kunnskapsrike, engasjerte - og de får ikke ett rødt øre for den fantastiske jobben de gjør.

Lysbakken snakket varmt om dem på Dagsnytt 18 i går, men er han klar over hvor få de er og at de jobber helt frivillig?

Dersom det skal utvises "velvillig ammeoppfordring" ("press") så bør det gjennomføres en SOLID kompetanseheving på norske fødestuer OG HELSESTASJONER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Det er mye hjelp å få, men dessverre er det mange som aldri får den hjelpen de trenger, og gir opp av den grunn.

Jeg anbefaler forresten www.ammehjelpen.no og det jeg tror må være internetts beste ammeressurs: http://www.kellymom.com
 
Jeg forstår ikke hvorfor noen av dere føler press til amming, er jo det vi er laget for?
Er MME bedre enn morsmelk dersom det er mindre viktige næringsstoffer i MME?

Skal si at jeg ser opp til mødre fra gamle dager der de ikke lekte med naturen, og har en stor respekt for ammehjelpere. Hva skulle vi ha gjort uten dem?

Vet om en som ikke ville amme fra dag 1, fordi hun var fornøyd med store pupper og ville beholde de :/

Jeg er for amming - punktum :)
 

Påskeharen skrev:
Jeg forstår ikke hvorfor noen av dere føler press til amming, er jo det vi er laget for?



Hm hæ? For et merkelig utsagn? Alle skjønner jo at vi i utgangspunktet er skapt for å kunne amme våre barn, men hvis dette går utover barnet i siste instans, pga feks enorme depresjoner hos mor, søvnproblemer av en annen verden, foreldre som går fra hverandre osv, - den berømte Mammingen (?), ja, da kan man vel forstå at noen føler press? Feks hvis man føler at nå er det på tide å kaste inn håndkleet, som er et vanskelig valg for denne mammaen å ta, men man forstår at for barnets beste og for sitt eget beste og alle andre til syvende og sist, - ja, da er det ikke noe særlig å få høre legen si noe som dette " Bare så du vet det så gjør du nå ikke det rette og det beste for barnet ditt!! Min kone...blalbalblablabla" osv. Er morsmelk ALLTID det beste for barnet? Selv om det betyr at alt som heter kos, kjærlighet og foreldre/barn-bånd fordufter og hele småbarnstiden er et svart hull???
"Press til amming" , som du skriver, er noe man opplever når det oppstår en "interessekonflikt" mellom ønsket om å gi barnet morsmelk og MULIGHETEN, både fysisk og psykisk, til å gi barnet morsmelk. Når da noen komemr inn med såkalt "ekspertise" og gir "velmenende råd", som kommer mer ut som spyttende skjellsord, da føler folk "press til amming". Funker derimot ammingen, så skal det nok helt sikkert mye mer til for å føle på dette presset (fordi man da heller ikke forsøkes presset til noe.)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp