Det høres så enkelt ut når du beskriver babylivet. Har du oppskriften?
Hvor lang tid bruker dere på legging? Sover hun i egen seng? Sover hun hele natten?
Jeg skulle gjerne latt ting gå av seg selv og vente til hun ble større, men hun får alt for lite søvn. Vi må derfor gjøre noen grep. Hun sovner ikke til puppen lengre, men hyler hvis hun ikke får bruke meg som smokk. Mao hun kan ligge i timesvis på kvelden med pupp i munn uten å sove. Derfor må jeg bysse også... og hun våkner 1000 ganger i løpet av kvelden/natta og får hun ikke puppen så hyles det igjen. Man kan vel ikke la de holde på sånn til de vokser det av seg?
Vil du ha oppskriften på enkelt babyliv?
: Man starter med to tålmodige foreldre med veldig avslappet personlighet, så både arv og miljø jobber sammen om å gi rolige barn. Pass godt på at ingen i familien har temperament. Tenk også på at begge foreldrene bør ønske seg mange barn, og trives med barn rundt seg 24/7. Så bare føder man i fred og ro hjemme, fullammer og samsover, og lar babyen være helt selvregulert. Tenk noe ala en liten apebaby her, stol på at menneskebarn har like gode instinkter som andre pattedyr. La den sitte i bæresjal mye av tiden, det er godt dokumentert at de da blir roligere utenom også. Ta babyens perspektiv når det er noe, og prøv å finne årsakene til oppførselen. Signaliser trygghet med hele deg, aldri tvil på at du takler alt som kan oppstå, det gir enda mer ro til både deg og baby. Legg bort klokken, og unngå alle forpliktelser til bestemte klokkeslett, som f.eks. barnehage. Følg med på babyens signaler helt fra starten, og la den sove akkurat når den er passe trøtt. Tenk på steinaldermammaen som ikke eide klokke, og som ikke hadde noen til å fortelle seg hvor mye og når babyen skulle sove. Slapp av, kos deg, og stol på at ting ordner seg. Høres det ikke enkelt ut?
Eller, uups, kanskje samfunnet krever noe mer av deg?
Eller du har ikke lyst til å være hippiemammaen med babyen på ryggen?
Min sovner på ca 5 minutter antar jeg, men da har vi muligheten til å legge henne når hun er trøtt. Har siste lur vært sen, og hun ikke er trøtt nok til å sovne raskt, så kan vi bare avvente legging, hun trenger ikke stå opp til et bestemt tidspunkt. Hvis hun ikke sovner når jeg ammer henne, så slutter jeg å amme henne. Virker hun trøtt tar jeg henne på ryggen i sjalet, eller pappaen bysser henne. Hun sover i min seng, og våkner 1-2-3 ganger for amming i løpet av natten.
Jeg tenker at man må finne nye løsninger når man faktisk har problemer. Sliter man reelt med dårlig søvn må man selvfølgelig prøve å finne ut av det, og finne løsninger som er gode for barnet. Jeg bare synes det er totalt unødvendig å ta problemene på forskudd som noen gjør ("det går bra nå, men det kan ikke være slik senere, så vi må stresse med det nå") eller å lage problem ut av noe som ikke er det. Det er ikke gitt at foreldre kan endre barna, eller barnas søvnmønster, slik de selv vil, og det er ikke vanskelig å finne eksempel på foreldre som skaper mer arbeid for seg selv med søvntreningen enn det de hadde med det opprinnelige søvnproblemet. Men alle trenger søvn, og har man reelle problemer må man selvfølgelig tenke på hvorfor babyen strever, hva som er mulig å gjøre, og hva som er realistiske forventninger.