Amme i søvn

Marilisk

Andre møte med forumet
Hei,
gutten min har akkurat fylt ett år og ammes fremdeles i søvn på kvelden. Han har nylig begynt i bhg, og der sovner han greit i vognen uten melk. Er det noen andre som ammer i søvn fremdeles? Om jeg ikke er hjemme og pappaen skal legge, blir det flaske og byssing til han sovner... Funker ikke å legge ham i sin egen seng før han sover. Er klar over at det er vår egen "feil" (om man kan kalle det det), jeg har følt at den metoden har vært mest riktig for lillemann. Hva slags erfaringer har dere andre (spesielt dere som ammer/har ammet i søvn) med å venne babyen til å sovne selv?
 
Vi har ikke ammet i søvn siden 8 mnd ca(han er 12 mnd nå). Men han ville ikke ha pupp til slutt, så gikk over på flaske, som han til slutt bare tulla med og sånn.. så da ble det legging uten flaske.. Det var en slitsom periode noen uker, men det tror jeg var fordi han var i ett sånn utviklingstrinn.. Hvis han har spist dårlig utløpet av dagen så kan det hende han våkner i løpet av natten og da sovner han ikke uten flaske!

Vi har vel egentlig prøvd å lage rutiner rundt legging; legge han i senga og la han sovne selv, snakke rolig med han om han gråter, kose med han, ta han opp hvis han ikke roer seg og kose/roe han, legge han ned og fortsette alt om igjen! Som sagt var det en slitsom periode, men nå bader han, får på pysj og legger seg i egen seng. Nå sovner han på maks 10 min, før kunne legging ta alt fra 15 min - 2 timer:O
 
Jeg ammer henne veldig ofte i søvn, synes bare det er koselig.:) Hun liker godt at pappaen bysser henne i søvn også, så hun er ikke avhengig av at jeg er der. Storesøster brukte bare å legge seg ned og sovne selv da hun var baby, mens storebror var mer som lille nå. Vi gjør ingenting for å venne dem til noe som helst, bare venter på at de skal bli store av seg selv. Storebror var kanskje 14-15 mnd da han plutselig en kveld pekte på sengen sin mens pappaen bysset ham. Da ville han legge seg selv, og siden ville han ikke bli bysset mer.
 
Min ville plutselig ikke ha melk om kvelden (da var han ca 10 mnd), og det gikk greit helt av seg selv :) kanskje det går over hos dere også? Prøvde en periode å kutte ned på amming pga helsesøster, og det har jeg fortsatt vansker med å takle at jeg gjennomførte, men alle barn og voksne er forskjellige så dere må jo gjøre det som passer for dere :)
 
Jeg ammer henne veldig ofte i søvn, synes bare det er koselig.:) Hun liker godt at pappaen bysser henne i søvn også, så hun er ikke avhengig av at jeg er der. Storesøster brukte bare å legge seg ned og sovne selv da hun var baby, mens storebror var mer som lille nå. Vi gjør ingenting for å venne dem til noe som helst, bare venter på at de skal bli store av seg selv. Storebror var kanskje 14-15 mnd da han plutselig en kveld pekte på sengen sin mens pappaen bysset ham. Da ville han legge seg selv, og siden ville han ikke bli bysset mer.
Det høres så enkelt ut når du beskriver babylivet. Har du oppskriften? ;) Hvor lang tid bruker dere på legging? Sover hun i egen seng? Sover hun hele natten?

Jeg skulle gjerne latt ting gå av seg selv og vente til hun ble større, men hun får alt for lite søvn. Vi må derfor gjøre noen grep. Hun sovner ikke til puppen lengre, men hyler hvis hun ikke får bruke meg som smokk. Mao hun kan ligge i timesvis på kvelden med pupp i munn uten å sove. Derfor må jeg bysse også... og hun våkner 1000 ganger i løpet av kvelden/natta og får hun ikke puppen så hyles det igjen. Man kan vel ikke la de holde på sånn til de vokser det av seg?
 
Det høres så enkelt ut når du beskriver babylivet. Har du oppskriften? ;) Hvor lang tid bruker dere på legging? Sover hun i egen seng? Sover hun hele natten?

Jeg skulle gjerne latt ting gå av seg selv og vente til hun ble større, men hun får alt for lite søvn. Vi må derfor gjøre noen grep. Hun sovner ikke til puppen lengre, men hyler hvis hun ikke får bruke meg som smokk. Mao hun kan ligge i timesvis på kvelden med pupp i munn uten å sove. Derfor må jeg bysse også... og hun våkner 1000 ganger i løpet av kvelden/natta og får hun ikke puppen så hyles det igjen. Man kan vel ikke la de holde på sånn til de vokser det av seg?
Vil du ha oppskriften på enkelt babyliv? :p: Man starter med to tålmodige foreldre med veldig avslappet personlighet, så både arv og miljø jobber sammen om å gi rolige barn. Pass godt på at ingen i familien har temperament. Tenk også på at begge foreldrene bør ønske seg mange barn, og trives med barn rundt seg 24/7. Så bare føder man i fred og ro hjemme, fullammer og samsover, og lar babyen være helt selvregulert. Tenk noe ala en liten apebaby her, stol på at menneskebarn har like gode instinkter som andre pattedyr. La den sitte i bæresjal mye av tiden, det er godt dokumentert at de da blir roligere utenom også. Ta babyens perspektiv når det er noe, og prøv å finne årsakene til oppførselen. Signaliser trygghet med hele deg, aldri tvil på at du takler alt som kan oppstå, det gir enda mer ro til både deg og baby. Legg bort klokken, og unngå alle forpliktelser til bestemte klokkeslett, som f.eks. barnehage. Følg med på babyens signaler helt fra starten, og la den sove akkurat når den er passe trøtt. Tenk på steinaldermammaen som ikke eide klokke, og som ikke hadde noen til å fortelle seg hvor mye og når babyen skulle sove. Slapp av, kos deg, og stol på at ting ordner seg. Høres det ikke enkelt ut? :p Eller, uups, kanskje samfunnet krever noe mer av deg?:p Eller du har ikke lyst til å være hippiemammaen med babyen på ryggen? :p

Min sovner på ca 5 minutter antar jeg, men da har vi muligheten til å legge henne når hun er trøtt. Har siste lur vært sen, og hun ikke er trøtt nok til å sovne raskt, så kan vi bare avvente legging, hun trenger ikke stå opp til et bestemt tidspunkt. Hvis hun ikke sovner når jeg ammer henne, så slutter jeg å amme henne. Virker hun trøtt tar jeg henne på ryggen i sjalet, eller pappaen bysser henne. Hun sover i min seng, og våkner 1-2-3 ganger for amming i løpet av natten.

Jeg tenker at man må finne nye løsninger når man faktisk har problemer. Sliter man reelt med dårlig søvn må man selvfølgelig prøve å finne ut av det, og finne løsninger som er gode for barnet. Jeg bare synes det er totalt unødvendig å ta problemene på forskudd som noen gjør ("det går bra nå, men det kan ikke være slik senere, så vi må stresse med det nå") eller å lage problem ut av noe som ikke er det. Det er ikke gitt at foreldre kan endre barna, eller barnas søvnmønster, slik de selv vil, og det er ikke vanskelig å finne eksempel på foreldre som skaper mer arbeid for seg selv med søvntreningen enn det de hadde med det opprinnelige søvnproblemet. Men alle trenger søvn, og har man reelle problemer må man selvfølgelig tenke på hvorfor babyen strever, hva som er mulig å gjøre, og hva som er realistiske forventninger.:)
 
Ja dette har jeg erfaring med... Her har vi vært kjempe fortvilet en periode Helt fra lille var 3 mnd. Klarte han å sovne selv i sengen... Koste seg med smokken, så kom tennene for noen mnd. Siden og smokk var brått uaktuelt... Ungen var helt fortvilet og klarte ikke lenger å roe seg... Eneste som funket var puppen... Så da var d tilbake til å amme i søvn...

Fikk råd om denne metoden av helsestasjonen:
For å "avvenne" begynte vi først legging uten pupp på dagtid. Jeg startet med å amme han nede før jeg bar han opp på rommet i senga si hvor han skulle sove mens jeg sang en sang han var glad i... Ofte var han så trøtt at han sovnet i armene mine på vei opp. Etterhvert våknet han oftere og oftere av at jeg bar han opp I sengen sin, men han klarte fint å roe seg når jeg la han i sengen. Klarte han ikke d var jeg hos han og sang og trøstet uten å ta han opp av sengen. Ble han helt fortvilet (d var veldig sjelden) ammet jeg han på nytt...

Når jeg følte at d gikk fint begynte jeg å forskyve tidspunktet for amming før luren slik at d ble gradvis mer og mer tid mellom amming og legging. Men vi hadde alltid samme rutine med sang og kos når jeg bar han opp. Da var d ikke noe problem etterhvert. Når legging på dagtid gikk fint gjorde jeg d samme på kvelden før legging og d gikk som en drøm

Nå forbinder hen ikke amming med legging lenger og har sluttet helt å sovne ved puppen. Nå legger jeg han i senga, han turner litt rundt og sovner som regel oppe på dyna si med rumpa i været, pludrer og koser seg veldig Jeg er i rommet men later som jeg sover så lenge han er fornøyd. Du må regne med at d tar litt tid og at d blir litt protester enkelte dager, men med trøst og kos ordnet d seg for oss Ofte tror jeg at d var min skyld at d var vanskelig for han å finne ro... Jeg var litt for kjapp med å reagere på små sutring... Brått var d bare to små klynk som skulle til så bare la han seg ned for å sove.

Håper d ordner seg for deg ☺
 
Vi er inne i en ammeperiode her også :)

Han sovnet selv så lenge han tok smokk (januar til juni), deretter ble alt vanskelig. Ammet i søvn i hele sommer, så hadde vi et par-tre bra uker her nå tidlig på høsten hvor han sovnet uten noen ting, bare krøllet seg sammen inntil meg og sovnet (ok det tok ofte opptil 1 time, men i alle fall gikk det fredelig for seg). Nå er han imidlertid inne i en skikkelig klengeperiode, og jeg har gitt opp litt. Nå blir legging uten amming bare sutring, hyling og styr, og vi blir like irriterte på hverandre begge to, så nå ammer jeg i søvn igjen inntil videre. Når han kommer ut på andre siden av denne klengingen skal jeg fortsette å prøve uten, hadde vært digg å kunne gå ut på kveldstid snart (han lar seg ikke bysse heller, våkner med en gang han legges).

Har delvis forsonet meg med at det er sånn han er. Han har alltid vært en inntil-type som har elsket bæresele og ikke likt å leke alene f.eks. Prøver å tenke at ting kommer når de kommer. Men det er klart det er tider hvor jeg føler at jeg har gjort noe galt eller noe. Men helt ærlig tror jeg ikke jeg kunne gjort noe annerledes.
 
Vi er inne i en ammeperiode her også :)

Han sovnet selv så lenge han tok smokk (januar til juni), deretter ble alt vanskelig. Ammet i søvn i hele sommer, så hadde vi et par-tre bra uker her nå tidlig på høsten hvor han sovnet uten noen ting, bare krøllet seg sammen inntil meg og sovnet (ok det tok ofte opptil 1 time, men i alle fall gikk det fredelig for seg). Nå er han imidlertid inne i en skikkelig klengeperiode, og jeg har gitt opp litt. Nå blir legging uten amming bare sutring, hyling og styr, og vi blir like irriterte på hverandre begge to, så nå ammer jeg i søvn igjen inntil videre. Når han kommer ut på andre siden av denne klengingen skal jeg fortsette å prøve uten, hadde vært digg å kunne gå ut på kveldstid snart (han lar seg ikke bysse heller, våkner med en gang han legges).

Har delvis forsonet meg med at det er sånn han er. Han har alltid vært en inntil-type som har elsket bæresele og ikke likt å leke alene f.eks. Prøver å tenke at ting kommer når de kommer. Men det er klart det er tider hvor jeg føler at jeg har gjort noe galt eller noe. Men helt ærlig tror jeg ikke jeg kunne gjort noe annerledes.
Dette kunne jeg ha skrevet. Bare bytt ut han med hun :D

Vi går for slutte å amme på natta (og til legging) fra i morgen. Nå må vi ha en endring så folk får nok søvn. Vi holder på med legging til kl 22 hver kveld og det kan da ikke være sunt for noen.
 
Her har mini våknet veldig hyppig, så vi måtte lære han å sovne selv. Gikk til slutt, men tar fortsatt laang tid når jeg legger han. Nå kan samboer legge han i senga uten gråt, og så sover han gjerne innen 10-15min. Jeg pleier å amme på stua før legging, men etter overgangen til en dupp på dag, samt barnehageoppstart er han så vanvittig trøtt. Ender gjerne med at han sovner ved puppen, men kjenner at jeg ikke orker å styre med det så lenge samboer fortsatt kan legge han så enkelt når jeg er på jobb om kveldene.
 
Hei,
gutten min har akkurat fylt ett år og ammes fremdeles i søvn på kvelden. Han har nylig begynt i bhg, og der sovner han greit i vognen uten melk. Er det noen andre som ammer i søvn fremdeles? Om jeg ikke er hjemme og pappaen skal legge, blir det flaske og byssing til han sovner... Funker ikke å legge ham i sin egen seng før han sover. Er klar over at det er vår egen "feil" (om man kan kalle det det), jeg har følt at den metoden har vært mest riktig for lillemann. Hva slags erfaringer har dere andre (spesielt dere som ammer/har ammet i søvn) med å venne babyen til å sovne selv?
Jeg har ammet i søvn hele tiden selv, og hvis hun ikke har sovnet ved puppen har jeg bysset litt og lagt henne ned og brukt "opp ned metoden" Altså når hun har reist seg opp i senge igjen og begynt å skrike så har jeg tatt henne opp å bysset til hun roet seg, lagt henne ned igjen.. og fortsatt sånn til hun sovnet. Så noen ganger sovner hun på skuldra og andre ganger bare blir hun så trøtt at hun ikke orker å reise seg opp flere ganger og sovner selv i senga. Hvis hun bare makker og styrer, så legger jeg henne ned og går ut av rommet, lar henne styre og sutre selv... av og til blir det stilt og hun sovner selv, men begynner hun å skrike går jeg inn å tar henne opp å bysser litt til :) Lenge leve tolmodigheten til tider ;) men som oftes så sovner hun ganske fort etter jeg begynte med dette. Sitter alltid i en stol inne på rommet hennes å ammer før leggetid, det har blitt vår lille rolige kosestund. For på dagen sover hun bare i vogn nå, både i barnehagen og hjemme.
 
Back
Topp