Amme baby i søvn. Bjørnetjeneste?

[Dinobambino]

Hei dere! Lillegull på 3 mnd sovner greit i vogna, men ellers må jeg som oftest amme han i søvn. Enten ved at baby sovner ved puppen på dagtid, eller ved at jeg legger meg i sengen og liggeammer til han sovner om kvelden/natten. Er dette dumt, mon tro? Blir det vanskelig å få han til å sovne av seg selv, slik at han alltid må ha pupp for å sovne - eller går det seg til etter hvert?

Har forsøkt å bare ligge ved siden av han og kose, men han må liksom ha puppen i munnen for å sovne

Er førstegangs, så råd mottas gjerne!

 

[Veivalsa]

Sniker
Nei, det er ikke en bjørnetjeneste, snarere enn lett og trygg måte for baby å falle til ro på så nyt det så lenge det varer. De fleste stopper å sovne ved brystet etterhvert uansett. Venter selv et nytt barn snart, pg med de erfaringene jeg har fra forrige kommer jeg til å kjøre minste motstands vei for å få babyen i søvn hele veien.
Jeg stresset en del med at jeg kanskje ga han feil søvnvaner, at han kanskje våknet på natt fordi han fikk bryst da han sovnet osv osv. men samme hvor mye jeg fikk endret innsovningsvanene til noe annet så sov ikke den ungen gjennom natta før han hadde bestemt seg for at det passet selv
Nå har han siden 2,5 år sovet 11-12,5 time i ett strekk uten oppvåkninger nesten hver natt. Det varierer iblant selvfølgelig, men det er unntaket heller enn noe annet. Han sovner ikke alene på rommet, men innsovningstiden er nå 5-15 min og det gjør meg ingenting å ligge ved siden av han den tiden etter vi har vært fra hverandre hele dagen mens han var i bhg likevel (litt mer slitsomt da det tok 1,5 time men slike perioder går også over)

Stol på deg selv og gjør det som føles riktig for dere begge to tenker jeg.

 

[Alonis]

Det er som å høre meg selv Han her sovner bare ved brystet, eller at pappan bysser i kvarters tid. Jeg har valgt å fortsette med det fordi da _vet_ jeg at han sovner, og det er det viktigste for meg nå. Spesielt på kvelden/nattan. Det innebærer at han sover i senga med meg stort sett hele natten, men igjen så er det det som funker for oss. Glad for at Veivalsa her sier man skal stole på instinktene sine. Her sa nemlig helsesøster på hjemmebesøk etter ti dager at det er viktig at han erfarer å sovne på egen hånd, det har skjedd én gang og han blir tre måneder neste lørdag

Det eneste vi ‘øver’ på er de dagene jeg føler meg ekstra uthvilt og vi har lagt oss i 22-tiden. Da prøver jeg å flytte han over i egen seng, da våkner han som regel og jeg må bysse for å få han til å sovne igjen. Det gir jeg maks 30 min, ellers er det tilbake i senga med puppen, og vi sover godt begge to Dette ble kanskje rotete, men følte for å dele mine erfaringer

 

[eirin2]

Gud, så glad jeg ble for å lese dette Vi har slitt sånn med å få lillemann til å sovne på kveld, helt fra starten av. Nå må far gynge i gyngestol til han sovner, så legges han i senga med meg der han våkner og puppes i søvn. Sovner ikke av bare gynging, eller bare pupp. På dagtid er det omtrent bare å legge han fra seg der han skal sove - så sovner han. Helsesøster sier jeg må lære han å finne roen selv, men jeg aner helt ærlig ikke hvilken ende jeg skal starte i

 

[Dinobambino]

Tusen takk for gode svar! Godt vi ikke er alene

Det er helt klart at han finner roen fortest - og trives bedt med å sovne ved puppen, så da bare fortsetter vi med det Tør nesten ikke si det til mamma og eldre generasjoner, og vil i alle fall ikke ha råd fra de, for de kommer med så mange meninger rundt dette. For meg er det aller viktigste at baby er trygg og roer seg, og når baby er tryggest ved puppen får det bare bli sånn

​

 

[Naoomi]

Førstemann her sovnet bare ved puppen, eller ved å bli trillet i søvn i vogna. Jeg tenker også at man må finne den letteste måten som gjør at alle sover best mulig, både foreldre og baby. Denne babyen er helt ulik storebror, hun ammer men sovner aldri under ammingen, og aldri gjort det heller. Hun må bysses i søvn med tutt og kos hver gang hun skal sove. Og gud, det er tungt! Må si jeg heller hadde foretrukket å kunne amme i søvn, mye enklere å roe baby på den måten enn å bysse timesvis hver dag. Gjør det som er enklest for deg

 

[carro4]

Her bysser og ammer jeg i søvn hver dag, har ingen dårlige tanker om det. Baby får sovne trygt og godt hver dag uten å måtte gråte seg i søvn, det er godt for mammahjertet

 

[Dinobambino]

Her bysser og ammer jeg i søvn hver dag, har ingen dårlige tanker om det. Baby får sovne trygt og godt hver dag uten å måtte gråte seg i søvn, det er godt for mammahjertet

Helt enig Får vondt i hjertet når jeg hører om babyer som må ligge å gråte. Samme hvor kort tid det er. Helt uaktuelt her

 

[Lillevenn17]

Gud, så glad jeg ble for å lese dette Vi har slitt sånn med å få lillemann til å sovne på kveld, helt fra starten av. Nå må far gynge i gyngestol til han sovner, så legges han i senga med meg der han våkner og puppes i søvn. Sovner ikke av bare gynging, eller bare pupp. På dagtid er det omtrent bare å legge han fra seg der han skal sove - så sovner han. Helsesøster sier jeg må lære han å finne roen selv, men jeg aner helt ærlig ikke hvilken ende jeg skal starte i

Herlighet, jeg blir oppgitt hver gang jeg leser om helsesykepleiere som sier at man skal lære en baby å finne roen selv. Og ihvertfall når de er så små.

 

[Lillevenn17]

Helt enig Får vondt i hjertet når jeg hører om babyer som må ligge å gråte. Samme hvor kort tid det er. Helt uaktuelt her

Jeg så en fin tekst om akkurat det, husker ikke hvor. Men det hadde med hormoner å gjøre.

En baby/barn som blir lagt i sengen og får et kyss i pannen - og må gråte seg i søvn opplever bare kortisol (stress). Samme med dem som får litt oppmerksomhet innimellom av den voksne, men likevel må 'finne roen selv'.
Men en baby/barn som gråter g blir holdt av sin forelder, opplever både kortisol og oxytocin (og andre kjærlighetshormoner). De opplever større grad av trygghet og ro, selv om gråten kan være kraftig.

Barn og babyer trenger å bli sett og hørt, og møtt med forståelse og empati, selv om man er aldri så trøtt og lei selv. De vet ikke hvordan de skal regulere søvnen av seg selv, og ihvertfall ikke følelsene når det eneste de trenger er nærhet og trøst.