alvorlig sf/HELLP

tretroll

Forumet er livet
VIP
Noen som har hatt alvorlig sf evt HELLP i 2 svangerskap? Lurer på om det da begynte på samme måte i svangerskap nr 2 som i nr1, og artet seg omtrendt likt utover? (kan jo være så ulikt fra pers til pers, så jeg lurer liksom på om det er likt for en som får det 2 ganger...?)
 
ingen som har hatt det 2 ganger?
 
 
dere som har hatt det i 1 svangerskap da, -hvordan startet det (første symptomer?)
 
ok. dere har hatt helt annen begynnelse enn meg da. Jeg har fått beskjed om at det kan være opptil 40% sjangse for å få det igjen - alt etter hvor langt utviklet HELLP man har fått, men at de ikke vet hvor disse grensene går. Nå har jeg nemlig begynt akkurat som jeg gjorde sist - et par uker tidligere enn sist.
 
jeg hadde langvarig grenseverdier på BT, protein og ødem. Når disse økte gikk jeg fra grenseverdi til HELLP syndrom på under 12 timer.
 
 
Skremmer meg litt at jeg nå har noe forhøyet BT, protiuri og begynnende ødem - selv om verdiene er så lave at det ikke trenger utvikle seg. Det gikk jo veldig fort sist - og jeg ser i journalen at dagens verdier er helt like første utslag fra sist...
 
ORIGINAL: Nates Mamma

ingen som har hatt det 2 ganger?


dere som har hatt det i 1 svangerskap da, -hvordan startet det (første symptomer?)

 
Høyt blodtrykk var vel det eneste de fant på meg, ble innlagt et par ganger pga det. hadde vel 175/110 på det høyeste.
 
Jordmor og lege bekymret seg litt fordi jeg hadde litt liten mage, så jeg ble sendt på kontroll på sykhuset et par ganger, der mente de alt var ok.
 
Jeg fikk etterhvert ondt oppunder høyre ribbein, ble sendt på sykehus, men alt var vist ok. SF hadde jeg i alle fall ikke.
 
Et par dager seinere fikk jeg synsforstyrrelse, og ble sendt på sykhuset igjen. Fikk enda engang beskjed om at alt var ok.
 
En uke før termin fikk jeg skikkelig intense smerter øverst i magen, ble enda engang sendt på sykehus og denne gangen fant de ut at jeg hadde SF. De satte fødselen igang bare noen timer seinere, og etter mye om og men fikk de dradd ut en nesten livløs gutt på 2400gram. I forhold til lengden burde han vært rundt 3700. Han hadde ikke et gram fett på kroppen, kun skinn og bein.
 
SF er jo en morkakesykdom, så jeg tror jeg hadde SF ganske lenge før de oppdaget det. Gutten hadde jo tydeligvis ikke fått nok næring.
 
 
 
Jeg hadde eklampsi (Som ikke må forveksles med preeklampsi!) og lå 6t i koma en stund etter fødsel..

Det begynte med at blodprosenten ikke sank som den skulle. I uke 36 fikk jeg høyt BT og ødemer, og i uke 39 ble jeg satt i gang pga dette. Fødselen gikk greit, men 9t etterpå svevde jeg mellom liv og død..

Har fått beskjed om at risikoen er liten, men tilstede ved neste svangerskap, og at jeg kommer til og gå til kontroller på sykehuset.
 
Jeg bare følger med i tråden....
Ble innlagt i uke 34 sist svangerskap, og skal snart igang med nr2. Hadde høyt BT og +protein fra så tidlig som 30, men pga sommer og ferie var jeg ikke på kontroll [8|]


Svigerinna mi fikk HELLP. Hun fødte i akutt ks i uke 30. Gikk så vidt bra med henne, hun har fått beskjed om ca 10% høyere risiko med nr 2...

Dere som skriver det endte i eklapsi, hvordan utartet dette seg egentlig?
 
Lillezilje: høres ut som meg - fastlegen målte BT ganske høyt, og fant spor av protein hver gang, mens på føden bare lo de og sa at jeg nok fikk høyt BT av legen min[8|] Da jeg ble innlagt, pga smerter under ribbein og hodepine, ville legen egentlig ikke legge meg inn, fordi alle prøver var OK, bortsett fra +1 på protein og bt på 150/98. Heldigvis var det en sta gammel JM som sa hun ville sitte hele natta med meg på avdelingen om jeg ikke ble innlagt, for hun var overbevist om at ungen ville være ute innen hun kom på ettermiddag neste dag - hadde sett det før. Da la legen meg inn. (dette var rett før nattskiftet kom på) neste morgen var det for sent å sette meg i gang - de måtte få ungen ut før platenivået ble for lavt til å kunne ta KS i det hele.
 
 
Bdancer: Jeg hadde liksom overbevist meg selv om at jeg får så god oppfølging at denne gangen kan det ikke gå så langt - og jeg FÅR virkelig god oppfølging. Men når alt kommer til alt og jeg ser at det kan være i ferd med å skje igjen, vet jeg jo at når det kan gå SÅ fort, har man jo ingen måte å oppdage det på på en måte - om jeg ikke BOR på føden....[8|] har bestemt meg for at selv om jeg alltid irriterer meg over at folk ikke kan stole på leger og slikt....i morra kjøper jeg i alle fall uristix så jeg kan følge proteinnivået daglig!!! Alt for å beholde vettet. For sist var hodepine eneste grunnen til at jeg dro på føden, og denne gang har jeg daglig migrene og kan ikke dra inn hver gang jeg får litt hodesmerter...
 
Jeg var i fin form etter fødselen, sov litt, og fikk frokost på senga mens jeg prata i telefon med tanten min. Plutseligt sa jeg: "jeg er så svimmel" og så husker jeg kun bruddstykker før 12t hadde gått..
Jeg ramla ut av senga, og gikk i krampe og over i koma. En forbipasserende pasient fant meg og tilkallte hjelp. ( alt dette hørte en hjelpesløs tante gjennom tlf)..

Jeg fikk magnesium for å stabiliseres, men lå flere timer i koma før jeg våknet i en heftig valiumrus..

Har fremdeles svekket refleks i høyre side pga dette, men ellers ingen plager..



ORIGINAL: **Ly**

Jeg bare følger med i tråden....
Ble innlagt i uke 34 sist svangerskap, og skal snart igang med nr2. Hadde høyt BT og +protein fra så tidlig som 30, men pga sommer og ferie var jeg ikke på kontroll [8|]


Svigerinna mi fikk HELLP. Hun fødte i akutt ks i uke 30. Gikk så vidt bra med henne, hun har fått beskjed om ca 10% høyere risiko med nr 2...

Dere som skriver det endte i eklapsi, hvordan utartet dette seg egentlig?
jja
 
ORIGINAL: [Malin]

Jeg var i fin form etter fødselen, sov litt, og fikk frokost på senga mens jeg prata i telefon med tanten min. Plutseligt sa jeg: "jeg er så svimmel" og så husker jeg kun bruddstykker før 12t hadde gått..
Jeg ramla ut av senga, og gikk i krampe og over i koma. En forbipasserende pasient fant meg og tilkallte hjelp. ( alt dette hørte en hjelpesløs tante gjennom tlf)..

Jeg fikk magnesium for å stabiliseres, men lå flere timer i koma før jeg våknet i en heftig valiumrus..

Har fremdeles svekket refleks i høyre side pga dette, men ellers ingen plager..



ORIGINAL: **Ly**

Jeg bare følger med i tråden....
Ble innlagt i uke 34 sist svangerskap, og skal snart igang med nr2. Hadde høyt BT og +protein fra så tidlig som 30, men pga sommer og ferie var jeg ikke på kontroll [8|]


Svigerinna mi fikk HELLP. Hun fødte i akutt ks i uke 30. Gikk så vidt bra med henne, hun har fått beskjed om ca 10% høyere risiko med nr 2...

Dere som skriver det endte i eklapsi, hvordan utartet dette seg egentlig?
jja


Ok, så det er først etter fødselen at det blir så ille.
Takk for svar, og godt det gikk bra med deg [:)]
 
ORIGINAL: Bdancer

 

ORIGINAL: **Ly**

Jeg bare følger med i tråden....
Ble innlagt i uke 34 sist svangerskap, og skal snart igang med nr2. Hadde høyt BT og +protein fra så tidlig som 30, men pga sommer og ferie var jeg ikke på kontroll [8|]


Svigerinna mi fikk HELLP. Hun fødte i akutt ks i uke 30. Gikk så vidt bra med henne, hun har fått beskjed om ca 10% høyere risiko med nr 2...

Dere som skriver det endte i eklapsi, hvordan utartet dette seg egentlig?


Hos meg skulle de absolutt vente til jeg var over den "magiske" 37 ukers-grensen. Ødem og bt var høyt "nok" i massevis men blodprøver og urin var "middels" høye.
37+1 skulle jeg få modningspille og fikk beskjed om at det med 3 uker til termin så kunne det ta minst et døgn før jeg var moden nok. Men jeg hadde 3 cm åpning, så da fikk jeg beskjed om at de skulle ta vannet mitt. Fikk litt "adrenalin-kick" av at NÅ skjedde det (var jo forberedt på minst ett døgn) og hadde besøk (fordi jeg hadde bursdag) og bf var ikke der så ble nok litt stressa - blodtrykket økte og mer husker jeg ikke. Ble bevisstløs og fikk eklampsi-kramper. De hadde visst ropt 6 minutter før de løp avgårde med meg. Fikk katastrofesnitt og baby og morkake ble visstnok tatt ut i samme håndvending (søstern så på). Lå i koma noen timer (vet ikke nøyaktig hvor lenge, men Odin ble tatt ut kl 14:46 og jeg våknet opp "utpå kvelden" har jeg blitt fortalt).


Uff [:(] At de tør vente. [:@] Godt det gikk fint tross alt.

Tenker på meg selv som lå innlagt fra uke 34-37 før de satte meg i gang på samme måten. Heldigvis gikk det ikke sånn hos meg, men jeg har slitt med høyt bt lenge etterpå.
 
ORIGINAL: Bdancer

 

ORIGINAL: **Ly**

Jeg bare følger med i tråden....
Ble innlagt i uke 34 sist svangerskap, og skal snart igang med nr2. Hadde høyt BT og +protein fra så tidlig som 30, men pga sommer og ferie var jeg ikke på kontroll [8|]


Svigerinna mi fikk HELLP. Hun fødte i akutt ks i uke 30. Gikk så vidt bra med henne, hun har fått beskjed om ca 10% høyere risiko med nr 2...

Dere som skriver det endte i eklapsi, hvordan utartet dette seg egentlig?


Hos meg skulle de absolutt vente til jeg var over den "magiske" 37 ukers-grensen. Ødem og bt var høyt "nok" i massevis men blodprøver og urin var "middels" høye.
37+1 skulle jeg få modningspille og fikk beskjed om at det med 3 uker til termin så kunne det ta minst et døgn før jeg var moden nok. Men jeg hadde 3 cm åpning, så da fikk jeg beskjed om at de skulle ta vannet mitt. Fikk litt "adrenalin-kick" av at NÅ skjedde det (var jo forberedt på minst ett døgn) og hadde besøk (fordi jeg hadde bursdag) og bf var ikke der så ble nok litt stressa - blodtrykket økte og mer husker jeg ikke. Ble bevisstløs og fikk eklampsi-kramper. De hadde visst ropt 6 minutter før de løp avgårde med meg. Fikk katastrofesnitt og baby og morkake ble visstnok tatt ut i samme håndvending (søstern så på). Lå i koma noen timer (vet ikke nøyaktig hvor lenge, men Odin ble tatt ut kl 14:46 og jeg våknet opp "utpå kvelden" har jeg blitt fortalt).

 
 
Uff så ille!!!! Jeg hadde magnesiumkit liggende på dyna fra jeg kom inn, men HELDIGVIS fikk jeg aldri kramper!!!! Er visstnok veldig heldig også at jeg har for tykt blod (for mye klabbetendens i blodet) for da hadde jeg mer å gå på i forhold til HELLP - platenivået måtte synke fra et veldig høyt nivå i forhold til hos andre.
 
 
Men du - du fikk han på bursdagen din du også???? I full krise???? Jepp, jepp, det er en 25 års dag jeg burde kunne si jeg aldri kommer til å glemme - men husker heller lite jah....[:D]
 
Kiloene rant plutselig på... Jm mente jeg ikke hadde vann i kroppen, jeg var bare feit!!![:@] Jeg har alltid uansett hatt tynne ankler, og nå var de like tykk som knærne.. Legen skjønte det heldigvis, fikk såvidt kjøre hjem og hente bagen før jeg måtte på sykehuset og ble innlagt med en gang!!! Traff til og med jm der da hun spør hvorfor jeg var der pga de bagatellene!!![:@][:@][:@] (uff, kjenner jeg blir irritert) Jeg lå inne en uke, men så kom det seg litt... Jeg hadde aldri noe tegn utenom masse vann i kroppen. Legen synest jeg hadda alt for høyt undetrykk og proteinene steg og sank litt om hverandre..

Fikk komme ut av sykehuset, men måtte opp til prøver annenhver dag. Ble så innlagt et døgn innimellom for så å komme ut igjen. To dager på overtid, og jeg følte meg i superform fikk jeg beskjed om at de satt i gang fødslen med en gang da bt og proteiner var alt for høyt!! Fikk nesten litt sjokk jeg, følte meg jo så fin i formen![8D][8D] Så da var det i gang..[:)]
 
ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: Nates Mamma

Lillezilje: høres ut som meg - fastlegen målte BT ganske høyt, og fant spor av protein hver gang, mens på føden bare lo de og sa at jeg nok fikk høyt BT av legen min[8|] Da jeg ble innlagt, pga smerter under ribbein og hodepine, ville legen egentlig ikke legge meg inn, fordi alle prøver var OK, bortsett fra +1 på protein og bt på 150/98. Heldigvis var det en sta gammel JM som sa hun ville sitte hele natta med meg på avdelingen om jeg ikke ble innlagt, for hun var overbevist om at ungen ville være ute innen hun kom på ettermiddag neste dag - hadde sett det før. Da la legen meg inn. (dette var rett før nattskiftet kom på) neste morgen var det for sent å sette meg i gang - de måtte få ungen ut før platenivået ble for lavt til å kunne ta KS i det hele.


Bdancer: Jeg hadde liksom overbevist meg selv om at jeg får så god oppfølging at denne gangen kan det ikke gå så langt - og jeg FÅR virkelig god oppfølging. Men når alt kommer til alt og jeg ser at det kan være i ferd med å skje igjen, vet jeg jo at når det kan gå SÅ fort, har man jo ingen måte å oppdage det på på en måte - om jeg ikke BOR på føden....[8|] har bestemt meg for at selv om jeg alltid irriterer meg over at folk ikke kan stole på leger og slikt....i morra kjøper jeg i alle fall uristix så jeg kan følge proteinnivået daglig!!! Alt for å beholde vettet. For sist var hodepine eneste grunnen til at jeg dro på føden, og denne gang har jeg daglig migrene og kan ikke dra inn hver gang jeg får litt hodesmerter...


Jeg har også blodtrykksmåler (fulgte med selv etter at jeg ble sendt hjem). Men man kan jo få høyt bt av å stresse og engste seg.
Ligg mye på rygg for da er blodgjennomstrømningen til barnet best. Regner med du er 100% sykemeldt? 28 uker er jo ikke mye...kan liksom ikke kreve å bli igangsatt..

 
Vurderere BT måler - men sist ble jeg anbefalt å ikke ha det for å ikke stresse meg opp over målingene - ville egentlig kjøpe da jeg reiste hjem. Gikk på Trandate i over 2mnd. Får se litt etterhvert hvordan jeg føler det. Kjenner jeg er på god vei til å bli dramaqueen her - jeg som vanligvis tar ting ganske så rolig...[8|]
 
100% har jeg vært lenge, ja, migrenen kan jo øke BT + at migrenemedisinene er BTøkende. Men de sier medisinene er bedre enn å bare ha migrenen...[8|]
 
Har ikke lyst å bitche ut en unge på en del uker enda nei....får håpe det holder seg stabilt en god stund - det gjorde det jo sist....kan jo være det ikke blir noe mer også...
 
Jeg hadde 190/115 i bt på det høyeste, men bare 1+ på protein og 1-2 på ødem, så det var ikke kjempealvorlig. Det var først når det begynte å bli forandringer i nyrene mine, at de ikke ville la meg gå lenger.
bt begynte å stige i uke 28, ble satt i gang i uke 38. Da hadde jeg vært på kontroller tre ganger i uka på sykehuset de siste fire ukene, og innlagt den siste.
 
Denne gangen har bt allerede blitt forhøyet så tidlig som uke 13 og jeg har en sjef som er blandt de største idioter på kloden.. Blir sikkert ikke noe bedre av det. Jeg har krevd tettere oppfølging denne gangen, så jeg skal inn igjen allerede om to uker. Hvis det er høyere igjen da, så blir det vel enda tettere tenker jeg.
 
ORIGINAL: Nates Mamma

ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: Nates Mamma

Lillezilje: høres ut som meg - fastlegen målte BT ganske høyt, og fant spor av protein hver gang, mens på føden bare lo de og sa at jeg nok fikk høyt BT av legen min[8|] Da jeg ble innlagt, pga smerter under ribbein og hodepine, ville legen egentlig ikke legge meg inn, fordi alle prøver var OK, bortsett fra +1 på protein og bt på 150/98. Heldigvis var det en sta gammel JM som sa hun ville sitte hele natta med meg på avdelingen om jeg ikke ble innlagt, for hun var overbevist om at ungen ville være ute innen hun kom på ettermiddag neste dag - hadde sett det før. Da la legen meg inn. (dette var rett før nattskiftet kom på) neste morgen var det for sent å sette meg i gang - de måtte få ungen ut før platenivået ble for lavt til å kunne ta KS i det hele.


Bdancer: Jeg hadde liksom overbevist meg selv om at jeg får så god oppfølging at denne gangen kan det ikke gå så langt - og jeg FÅR virkelig god oppfølging. Men når alt kommer til alt og jeg ser at det kan være i ferd med å skje igjen, vet jeg jo at når det kan gå SÅ fort, har man jo ingen måte å oppdage det på på en måte - om jeg ikke BOR på føden....[8|] har bestemt meg for at selv om jeg alltid irriterer meg over at folk ikke kan stole på leger og slikt....i morra kjøper jeg i alle fall uristix så jeg kan følge proteinnivået daglig!!! Alt for å beholde vettet. For sist var hodepine eneste grunnen til at jeg dro på føden, og denne gang har jeg daglig migrene og kan ikke dra inn hver gang jeg får litt hodesmerter...


Jeg har også blodtrykksmåler (fulgte med selv etter at jeg ble sendt hjem). Men man kan jo få høyt bt av å stresse og engste seg.
Ligg mye på rygg for da er blodgjennomstrømningen til barnet best. Regner med du er 100% sykemeldt? 28 uker er jo ikke mye...kan liksom ikke kreve å bli igangsatt..


Vurderere BT måler - men sist ble jeg anbefalt å ikke ha det for å ikke stresse meg opp over målingene - ville egentlig kjøpe da jeg reiste hjem. Gikk på Trandate i over 2mnd. Får se litt etterhvert hvordan jeg føler det. Kjenner jeg er på god vei til å bli dramaqueen her - jeg som vanligvis tar ting ganske så rolig...[8|]

100% har jeg vært lenge, ja, migrenen kan jo øke BT + at migrenemedisinene er BTøkende. Men de sier medisinene er bedre enn å bare ha migrenen...[8|]

Har ikke lyst å bitche ut en unge på en del uker enda nei....får håpe det holder seg stabilt en god stund - det gjorde det jo sist....kan jo være det ikke blir noe mer også...


Legen min sa at undertrykket vil du ikke kunne påvirke av stress, det er kun ovetrykket... Men om du kanskje blir litt opphengt!?! Det må nesten du kjenne på selv!![:)][:)]
 
ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: Lillezilje

Høyt blodtrykk var vel det eneste de fant på meg, ble innlagt et par ganger pga det. hadde vel 175/110 på det høyeste.

Jordmor og lege bekymret seg litt fordi jeg hadde litt liten mage, så jeg ble sendt på kontroll på sykhuset et par ganger, der mente de alt var ok.

Jeg fikk etterhvert ondt oppunder høyre ribbein, ble sendt på sykehus, men alt var vist ok. SF hadde jeg i alle fall ikke.

Et par dager seinere fikk jeg synsforstyrrelse, og ble sendt på sykhuset igjen. Fikk enda engang beskjed om at alt var ok.

En uke før termin fikk jeg skikkelig intense smerter øverst i magen, ble enda engang sendt på sykehus og denne gangen fant de ut at jeg hadde SF. De satte fødselen igang bare noen timer seinere, og etter mye om og men fikk de dradd ut en nesten livløs gutt på 2400gram. I forhold til lengden burde han vært rundt 3700. Han hadde ikke et gram fett på kroppen, kun skinn og bein.

SF er jo en morkakesykdom, så jeg tror jeg hadde SF ganske lenge før de oppdaget det. Gutten hadde jo tydeligvis ikke fått nok næring.


fy f!!! blir så forbanna på sånt[:@]

 
Ikke akkurat mye kjøtt og flesk på denne kroppen. Fikk bare 3 av 10 på den scoren de får etter fødselen også. Så stod nok ikke så veldig bra til med han. Merkelig at de ikke oppdaget det før, var jo på utallige ultralyder.
 
ORIGINAL: Lillezilje


Høyt blodtrykk var vel det eneste de fant på meg, ble innlagt et par ganger pga det. hadde vel 175/110 på det høyeste.


Da gikk jeg forresten på sterk dose med trandate.
 
ORIGINAL: Labambie

Jeg ble først lagt inn i uke 35 pga store ødemer og høyt bt.. Lå inne til observasjon i 2 dager også sendte de meg hjem igjen, tilbake på kontroll uka etter. På den uka hadde jeg gått opp 10 kg i rent vann, og klarte ikke lenger å gå. Jeg hadde nesten ikke tissa, alt bare gikk ut i kroppen. Da jeg var på kontroll ble jeg lagt inn og fikk beskjed om at jeg skulle bli satt i gang.. De satte meg i gang med ballong, så tabletter (vannet gikk av seg selv) og til slutt drypp.. Ingen fremgang i fødsel 12 timer etter vannavgang. Så skulle samboeren min bare følge meg på toalettet, og det er det siste jeg husker.. Har blitt fortalt at jeg først slo hodet i veggen, så i døra før jeg kom ut av døra og rett i murgulvet og i kramper. Da ble det full ståhei på føden visstnok alle kom rushende til. Og da hastet det med å få snuppa ut, organene mine hadde begynt å svikte. Hun kom med akutt ks da nesten med en gang etterpå. Jeg ble lagt på postop etter operasjonen og gikk inn i nye kramper og havnet på intensiven i 2 dager, i koma for det meste. Husker ingenting. Etter noen dager fikk jeg komme på barsel.

Jeg har varige mèn i form av at jeg fremdeles har høyt bt og de tror det er noe på nyrene som ikke blir helt bra, leveren var de usikre på. Jeg hadde smerter i alle ledd i 6 mnd etter fødselen som følge av at jeg fikk urinsyre ut i systemet...

Det var min historie om eklampsi

[:(] Det gjør vondt å lese.
 
ORIGINAL: **Ly**

ORIGINAL: Labambie

Jeg ble først lagt inn i uke 35 pga store ødemer og høyt bt.. Lå inne til observasjon i 2 dager også sendte de meg hjem igjen, tilbake på kontroll uka etter. På den uka hadde jeg gått opp 10 kg i rent vann, og klarte ikke lenger å gå. Jeg hadde nesten ikke tissa, alt bare gikk ut i kroppen. Da jeg var på kontroll ble jeg lagt inn og fikk beskjed om at jeg skulle bli satt i gang.. De satte meg i gang med ballong, så tabletter (vannet gikk av seg selv) og til slutt drypp.. Ingen fremgang i fødsel 12 timer etter vannavgang. Så skulle samboeren min bare følge meg på toalettet, og det er det siste jeg husker.. Har blitt fortalt at jeg først slo hodet i veggen, så i døra før jeg kom ut av døra og rett i murgulvet og i kramper. Da ble det full ståhei på føden visstnok alle kom rushende til. Og da hastet det med å få snuppa ut, organene mine hadde begynt å svikte. Hun kom med akutt ks da nesten med en gang etterpå. Jeg ble lagt på postop etter operasjonen og gikk inn i nye kramper og havnet på intensiven i 2 dager, i koma for det meste. Husker ingenting. Etter noen dager fikk jeg komme på barsel.

Jeg har varige mèn i form av at jeg fremdeles har høyt bt og de tror det er noe på nyrene som ikke blir helt bra, leveren var de usikre på. Jeg hadde smerter i alle ledd i 6 mnd etter fødselen som følge av at jeg fikk urinsyre ut i systemet...

Det var min historie om eklampsi

[:(] Det gjør vondt å lese.

 
sign. det er ikke bare bare, alltid....
 
 
 
 
 
 
 
 
 
har i alle fall kjøpt uristix i dag, så kan jeg følge proteinnivået i det minste, i håp om at det holder meg roligere. Føler jeg ikke er like stressa over situasjonen i dag, men blir jeg syk igjen, skal jeg inn og kappe det som kappes kan., flere barn blir det IKKE. Vurderer BT måler, men skal til JM om ei god uke, så jeg får prate litt med henne og så se hva jeg bestemmer meg for...
 
Back
Topp