Jeg og min samboer er begge allergiske mot katt. Er gravid i uke 18 nå og merker bare mer og mer til allergien.. Vi har selv katt og lurer på hva vi skal gjøre.. Er det farlig for fosteret at kroppen min "kjemper" mot allerigen hele tiden? Noen som har noen råd om hva vi kan gjøre? Har begge fått beskjed fra lege at vi bør kvitte oss med den =(
allergisk mot katt...
- Trådstarter Nr3 :)
- Opprettet
Blessed woman
Betatt av forumet
Å så kjedelig at dere ikke tåler katt. Hvis du føler at du blir dårligere er det kanskje ikke noe særlig å ha katte? Legen sier det fordi han tenker på barnet går jeg ut fra.
Jeg er selv allergisk mot katter og er veldig glad i katter. Jeg tar en tab. når jeg skal til folk med katt og det hjelper endel, men hadde aldri vilt tatt tab. hele tiden i svangerskapet hvis jeg kunne ungått det tror jeg. Sier legen noe om at du kan bruke tabeletter?
Jeg er selv allergisk mot katter og er veldig glad i katter. Jeg tar en tab. når jeg skal til folk med katt og det hjelper endel, men hadde aldri vilt tatt tab. hele tiden i svangerskapet hvis jeg kunne ungått det tror jeg. Sier legen noe om at du kan bruke tabeletter?
Escuro
Forumet er livet
Det beste er nok å plassere katten hos venner eller familie. Det er ganske sannsynlig at barnet vil utvikle samme allergi.
Faren til guttungen min har vært allergisk mot katt hele livet. Guttungen min arvet astmaen til faren (faren vokste det aldri av seg, så har ikke så store forhåpninger om at guttungen skal bli kvitt det egentlig). Da gutten min var 3 år, tok jeg kontakt med legen for allergitester, pga småen ville ha katt, og det ville jeg også. Det slo ikke ut på allergitestene, og legen gav meg grønt lys for å skaffe katt. Men jeg burde unngå de mest langhårede.
Tror det bare gikk noen uker før allergien slo ut i full blomst hos gutten min, og jeg måtte sende katten inn til faren min på permanent basis. Her snakker vi digre handleposer under øynene.
Det virker forsåvidt som om allergien har bedret seg, han klør ikke i øynene mer og reagerer ikke særlig når vi besøker folk med katt, men det hender innimellom at det utløser astmaen, så vi prøver i størst mulig grad å holde oss unna katter.
Faren til guttungen min har vært allergisk mot katt hele livet. Guttungen min arvet astmaen til faren (faren vokste det aldri av seg, så har ikke så store forhåpninger om at guttungen skal bli kvitt det egentlig). Da gutten min var 3 år, tok jeg kontakt med legen for allergitester, pga småen ville ha katt, og det ville jeg også. Det slo ikke ut på allergitestene, og legen gav meg grønt lys for å skaffe katt. Men jeg burde unngå de mest langhårede.
Tror det bare gikk noen uker før allergien slo ut i full blomst hos gutten min, og jeg måtte sende katten inn til faren min på permanent basis. Her snakker vi digre handleposer under øynene.
Det virker forsåvidt som om allergien har bedret seg, han klør ikke i øynene mer og reagerer ikke særlig når vi besøker folk med katt, men det hender innimellom at det utløser astmaen, så vi prøver i størst mulig grad å holde oss unna katter.
Kristine-84
Mamma til Lucas <3
Hmm... jeg er heldig jeg da. Er egentlig veeeeldig allergisk, men nå som jeg er gravid merker jeg veldig lite til det.
Når det gjelder allergitab syntes ejg det er veldig rart at legen din har sakt at det ikke er bra for fosteret å ta tab, siden det er noen som er velegnet for gravide. Tror det er lorataden de heter. Jeg fikk foreskrevet de av min lege, og de er helt ufarlige!
Men om du er veldig allergisk er det jo en stor mulighet for at barnet deres også blir det, så jeg ville nok også kvittet med med pusen selv om det selvfølgelig er fryktelig vondt!
Uff, ikke lett avgjørelse å ta!
Når det gjelder allergitab syntes ejg det er veldig rart at legen din har sakt at det ikke er bra for fosteret å ta tab, siden det er noen som er velegnet for gravide. Tror det er lorataden de heter. Jeg fikk foreskrevet de av min lege, og de er helt ufarlige!
Men om du er veldig allergisk er det jo en stor mulighet for at barnet deres også blir det, så jeg ville nok også kvittet med med pusen selv om det selvfølgelig er fryktelig vondt!
Uff, ikke lett avgjørelse å ta!