På fredagkveld skulle jeg på fest, mens samboer skulle være hjemme med Leon. Siden Leon ikke har vært helt i form den siste tiden, ringte jeg ofte hjem og hørte hvordan det gikk. Dro kl 19 og da hadde Leon nesten sovnet i lekegrinda, tenkte at dette sikkert går fint. Han pleier å sove en dupp da og legge seg ordentlig kl 21. Regnet med at jeg var hjemme igjen til kl 4 da Leon pleier å våkne første gang. Jeg ringte hjem kl 21, Leon hadde ikke sovnet enda. Ringte kl 22 Leon hylskrek og samboer klarte ikke å roe han. Ringte kl 23, ingen endring. Ringte kl 0, Leon gråt fortsatt og ville ikke sove. Da sa jeg sorry til de andre og at jeg ikke kunne bli med ut på byen, jeg bestilte taxi og dro hjem. Kl kvart på ett kom jeg hjem, da lå samboer utslitt på sengen og sov med Leon ved siden av seg. Leon smågråt og vred seg i halvsøvne. Jeg løftet han opp og da kikket han på meg med øyne så røde som Dracula, smilte et stort smil og falt inn mot halsen min, og sovnet som en stein. Jeg la han i senga si og han sov til kl 5, da våknet han med et hyl, helt til jeg tok han opp, da smilte han som en sol,spiste og sovnet med en gang. Og han sov til kl 12 dagen etter! Han var nok utslitt stakkar[:(] I går var Leon blid som en sol mot meg hele dagen, han lo og pludret, men så fort jeg gikk litt bort fra han så begynte han å sutre og ga seg ikke før jeg kom tilbake. Til samboer var det ikke et smil (og han som pleier å være så glad i samboer). Uff synes ikke dette er noe særlig[&o] Samboer har vært en super pappa helt siden Leon ble født, og tatt seg mye av han. Ser at han ikke synes dette er noe særlig han heller. Så nå har jeg meldt avbud på den venninnekvelden jeg egentlig skulle på 28 mars, og føler at jeg nå ikke kan reise fra gullet mitt på lang tid[&o]