Alle gode ting er tre

Majaflyfly skrev:
Hvordan går det med deg ❤️
Klikk for å utvide …
Det går opp og ned. Den verste dødsangsten som jeg hadde siden i sommer har blitt noe bedre, og nå har jeg forhåpentligvis bare to cellegiftkurer igjen. Etter det blir det operasjon, stråling og etterbehandling. Krysser alt jeg kan for at jeg slipper mer cellegift etter operasjon ❤️ Det verste er egentlig usikkerheten om fremtiden. Selve behandlingen er tøff, men det skal jeg klare.
 
Snart ett år og status på kreftreisen

I dag var vi på besøk i barnehagen. Minstemann fyller ett år søndag om to uker, og begynner i barnehage etter påskeferien. Det er utrolig å tenke på hva slags år vi har hatt, sammenlignet med hva vi så for oss på denne tiden i fjor.

Jeg er ferdig med cellegift og operasjon. Var hos kirurgen i dag for å få tilbakemelding etter operasjon. Heldigvis fikk vi de beste nyhetene vi kunne få. Det var ikke noe levende kreft igjen i det som ble operert ut. Cellegiften har hatt maksimal effekt og jeg havner i den gruppen som får de beste prognosene.

Frykten for tilbakefall er likevel noe jeg alltid kommer til å ha hengende over meg. Tilbakefall er dessverre som regel med fjernspredning og jeg ville fått en uhelbredelig diagnose. Så det er klart jeg er livredd for det. Men i følge protokollen, behandlingen og resultatene jeg nå har hatt, så er det rundt 90 % sjanse for at dette skal gå bra. Og det må det bare gjøre. Jeg ønsker så utrolig sterkt å få se de tre jentene mine vokse opp ❤️

Det gjenstår tre uker med stråling, som jeg skal gjennom i april. Så vi er ikke helt i mål enda, men jeg tror det verste er forbi. Å få tre barn på 4,5 år og en brystkreftdiagnose har virkelig vært tøft. Men vi er også mektig imponert og rørt over hvor mange som har stilt opp og heiet på oss. Både familie, venner, nære og fjerne. Håper jeg har et langt liv å gjengjelde kjærligheten på.

Minstemor utvikler seg raskt om dagen. Syns hun er veldig med sosialt, og har begynt å få noen ord og er veldig lett å «kommunisere» med. Hun tør å kreve sin plass og kjempe for sine leker, som er viktig når man er yngst av tre. I tillegg har hun blitt ganske stødig på å stå og gå langs møbler nå. Er spent på når de første skrittene kommer. Føler de kan komme ganske snart. Eller at det plutselig tar laaaang tid. Gleder oss over den siste tiden med henne, før hun begynner i barnehagen. Rart at siste permisjon og babytid snart er forbi. Men vi er også klare for mer selvstendige barn og en litt enklere (forhåpentligvis) tid fremover.

Ønsker alle her inne alt godt ❤️
 
Søskendrøm2025 skrev:
Snart ett år og status på kreftreisen

I dag var vi på besøk i barnehagen. Minstemann fyller ett år søndag om to uker, og begynner i barnehage etter påskeferien. Det er utrolig å tenke på hva slags år vi har hatt, sammenlignet med hva vi så for oss på denne tiden i fjor.

Jeg er ferdig med cellegift og operasjon. Var hos kirurgen i dag for å få tilbakemelding etter operasjon. Heldigvis fikk vi de beste nyhetene vi kunne få. Det var ikke noe levende kreft igjen i det som ble operert ut. Cellegiften har hatt maksimal effekt og jeg havner i den gruppen som får de beste prognosene.

Frykten for tilbakefall er likevel noe jeg alltid kommer til å ha hengende over meg. Tilbakefall er dessverre som regel med fjernspredning og jeg ville fått en uhelbredelig diagnose. Så det er klart jeg er livredd for det. Men i følge protokollen, behandlingen og resultatene jeg nå har hatt, så er det rundt 90 % sjanse for at dette skal gå bra. Og det må det bare gjøre. Jeg ønsker så utrolig sterkt å få se de tre jentene mine vokse opp ❤️

Det gjenstår tre uker med stråling, som jeg skal gjennom i april. Så vi er ikke helt i mål enda, men jeg tror det verste er forbi. Å få tre barn på 4,5 år og en brystkreftdiagnose har virkelig vært tøft. Men vi er også mektig imponert og rørt over hvor mange som har stilt opp og heiet på oss. Både familie, venner, nære og fjerne. Håper jeg har et langt liv å gjengjelde kjærligheten på.

Minstemor utvikler seg raskt om dagen. Syns hun er veldig med sosialt, og har begynt å få noen ord og er veldig lett å «kommunisere» med. Hun tør å kreve sin plass og kjempe for sine leker, som er viktig når man er yngst av tre. I tillegg har hun blitt ganske stødig på å stå og gå langs møbler nå. Er spent på når de første skrittene kommer. Føler de kan komme ganske snart. Eller at det plutselig tar laaaang tid. Gleder oss over den siste tiden med henne, før hun begynner i barnehagen. Rart at siste permisjon og babytid snart er forbi. Men vi er også klare for mer selvstendige barn og en litt enklere (forhåpentligvis) tid fremover.

Ønsker alle her inne alt godt ❤️
Klikk for å utvide …

Takk for at du holder oss oppdatert. Jeg tror ikke man en gang kan begynne å forestille seg hvordan det må være, å få barn har vært det hardeste og mest krevende jeg noen sinne har gjort i mitt liv, og noe sånt oppå det. For en styrke som ligger gjemt i oss. Det varmer å høre at du har så mange fine mennesker rundt deg.

Prøv å unngå å få coronainfeksjon (og influensa) de neste årene (selv om det oppleves som umulig med små barn)...

www.nature.com

Respiratory viral infections awaken metastatic breast cancer cells in lungs - Nature

Mouse models show that respiratory infections from viruses such as influenza and SARS-CoV-2 can trigger metastasis of dormant breast cancer cells in the lungs, a finding supported by epidemiological data from two large human cohorts.
www.nature.com www.nature.com

www.newscientist.com

Covid-19 and flu may reawaken dormant cancer cells in the lungs

Mice with a handful of cancerous cells in their lungs experienced a 100-fold increase to this number after being infected with swine flu
www.newscientist.com www.newscientist.com
 
Lykke til med strålebehandlingen! Så glad for å høre at du har fått det beste ut av behandlingen som er overstått :Heartred Må være vanvittig tøft å stå i noe sånt som spesielt småbarnsmamma. Du er et forbilde. Stor klem til deg:Heartred
 
Back
Topp