87'modell
Forumet er livet
Om det snur så får det være men jeg trenger ikke folk som stadig skal gi meg råd som gjør at jeg skal gå og bekymre meg eller vente på at noe skal blir ille. Det er forskjell på å si "pass på og ikke gå ut fra at det alltid vil være slik da ting kan endre seg" og "åååå, bare vent det blir nok verre".
Jeg trives best på mine rosa skyer og trenger ikke skremmes vekk fra dem unødvendig
Jeg skjønner hva du mener, og er jo egentlig enig, selv om jeg kanskje fikk det litt dårlig frem.
Jeg har en bekjent som fikk et massivt sjokk både av at fødselen var så vond, av etterrier, renselsen, og av at barseltiden var slitsom.
Hun var ikke forberedt på at det kunne bli vanskelig eller utmattende i det hele tatt, fordi hun ikke ville høre på noen av venninnene sine, eller lese noe som helst "negativt" på nettet heller.
Hun måtte kutte ut ammingen, og hun og mannen måtte ha foreldrene sine hos seg nesten konstant de første ukene.
Etter det har hun gjerne tatt imot råd.
Frem til det fortalte jeg sjeldent om hvor slitsom vår fødsel og første tid var, men nå passer jeg på å dele litt forsiktig av den ikke-så-rosenrøde delen også.
