Alenemor

Anna-vh

Andre møte med forumet
Er det flere alenemødre her inne? Jeg kunne ha trengt litt tips nå når det kun er noen få uker til termin.. Det har seg sånn at jeg og barnefaren ikke er sammen, og har heller ikke vært det gjennom svangerskapet, vi er venner, men har ikke sett han eller vært med han på flere månder i og med at vi bor 2 timer unna hverandre... Noen som har noen tips om hva som er best for ungen? Om det beste er at jeg har fulle omsorgen (men at faren får se sønnen sin når det er muligt), eller at vi har 50/50? Og hvordan vi evt bør treffes osv den første tiden? Er vell ikke akuratt så aktuelt og sitte på buss/tog i 2 timer med en nyfødt baby? Hjelp... Trenger seriøst hjelp og råd for hva som blir best for min lille Robin som kommer i april! :/
 
Her fikk hvertfall jeg automatisk full omsorg siden vi ikke var i lag. Og det er jo veldig enkelt da med tanke på å slippe hans underskrift på ting og han rett og slett ikke akkurat er en god far.
I starten kom han på besøk til oss et par ganger i uka.
Men det blir jo kanskje vanskelig for dere siden han bor så langt unna.
 
Her fikk hvertfall jeg automatisk full omsorg siden vi ikke var i lag. Og det er jo veldig enkelt da med tanke på å slippe hans underskrift på ting og han rett og slett ikke akkurat er en god far.
I starten kom han på besøk til oss et par ganger i uka.
Men det blir jo kanskje vanskelig for dere siden han bor så langt unna.

Åja, jeg har hørt at jeg må krysse av på full eller delt omsorg på sykehuset etter fødselen :s
 
Åja, jeg har hørt at jeg må krysse av på full eller delt omsorg på sykehuset etter fødselen :s
Ja man kan jo sikkert velge annerledes, men vi fikk hvertfall ikke no spørsmål om det :-)
 
Tror viktigste for deg og Robin er ro den første tiden :) Nyfødte og nybakte mødre har ingenting på buss/tog 2 timer hver vei bare for å møte barnefar - da får han heller ta ansvar og reise den veien selv.

Når det kommer til 50/50 løsning eller full omsorgsrett for deg mener jeg at du må se det an med tiden. Både ting som hvordan han oppfører seg rundt Robin, måten han tar ansvar på og ikke minst - Robins helse og ve - spiller inn i denne avgjørelsen. Jeg mener personlig at barn ikke skal bo 50/50 første årene, rett og slett fordi de trenger stabilitet. Én liten gutt trenger moren sin, både den første tiden og i lang tid fremover. Sier ikke at han ikke trenger sin far, men da er det pappa sitt ansvar å være nærme sin sønn (Mener jeg!)

Kanskje greit å ta en prat med barnefar? Høre hva hans planer mht fødsel, første tiden og videre er? Kanskje han kan bo hos deg/dere første tiden for å bli kjent med den lille og hjelpe til? Kanskje vil han ikke delta? Mulig han vil ønske å flytte nærmere sin sønn?

For mange gutter er det et stort sjokk å bli far. Og mange innser, heldigvis, at de ønsker nærhet til barnet.

Masse lykke til med fødsel, spedbarnstid og barnefar. Det er nok ikke lett å bli alenemor, men med støtte fra nærmeste og god veiledning fra både jordmor, foreldre og nære vil du klare dette helt utmerket :)
 
Seriøst tenker du på å sende vekk den nyfødte 50/50 til far? På tide å lese seg opp til tillnytning hos babyer og småbarn...det er mitt tips! Mulig jeg misforstod det du skrev...

Jeg tenker at mor og baby må få ri hjemme og at far får dra på besøk. Han kan vel bestemme selv hvor ofte han vil se barnet sitt så lenge det ikke går utover deg som nybakt mor - du vil trenge ro og hvile.
 
Last edited:
Seriøst tenker du på å sende vekk den nyfødte 50/50 til far? På tide å lese seg opp til tillnytning hos babyer og småbarn...det er mitt tips! Mulig jeg misforstod det du skrev...

Jeg tenker at mor og baby må få ri hjemme og at far får dra på besøk. Han kan vel bestemme selv hvor ofte han vil se barnet sitt så lenge det ikke går utover deg som nybakt mor - du vil trenge ro og hvile.

Tror du misforsto litt :) Vil jo selvfølgelig ikke sende ungen at og frem, ikke før han er noen år ihvertfall! Grunnen til hvorfor jeg skrev full eller 50/50 er pga jeg vet ikke helt hva rettighetene hans er oppi alt dette, og jeg vil ha fulle omsorgen til det er "OK" for ungen og reise frem og tilbake, og å sende ungen vekk di første årene er totalt uaktuelt fra min side, men han mener det motsatte, derfor jeg ville ha råd og tips om hva som er best. Og uansett om vi har delt ansvar så har jeg barnevernet på min side om at ungen ikke kan pendle frem og tilbake før han er mye eldre :)
 
Jeg er alenemor til en på 8 år og har hvert alene siden jeg ble gravid. Du må gjerne sende pm om du lurer på noe :)
 
Tror du misforsto litt :) Vil jo selvfølgelig ikke sende ungen at og frem, ikke før han er noen år ihvertfall! Grunnen til hvorfor jeg skrev full eller 50/50 er pga jeg vet ikke helt hva rettighetene hans er oppi alt dette, og jeg vil ha fulle omsorgen til det er "OK" for ungen og reise frem og tilbake, og å sende ungen vekk di første årene er totalt uaktuelt fra min side, men han mener det motsatte, derfor jeg ville ha råd og tips om hva som er best. Og uansett om vi har delt ansvar så har jeg barnevernet på min side om at ungen ikke kan pendle frem og tilbake før han er mye eldre :)
Det er bra :)
I lovverket heter det at barnet har rett på å se begge foreldrene sine. Hvor mye/ofte og hvem det skal bo hos/hvordan samvær skal være er etter barnets beste og varierer ut fra foreldrenes tolkning av barnets beste.
 
Ble slutt mellom bf da jenta vår var 6 mnd. Men vi bodde i samme by da, så ble jo litt enklere. Hun sov der et par netter og han hadde henne litt på dagtid når det passet, men hun var vel over året før han begynte å ha henne fast annenhver helg. Når de er små og man ammer, så er det jo vanskelig for mor å være en annen plass. Jeg tenker at det er mest naturlig at han kommer og besøker dere når han har mulighet, evt at dere tar et par turer til han. Dere må nesten bare prøve å finne en løsning som passer dere begge :-)

Er jo litt avhengig av at dere arbeider for å ha en god tone, og er villig til å bruke litt tid sammen i starten :-)
 
Tror viktigste for deg og Robin er ro den første tiden :) Nyfødte og nybakte mødre har ingenting på buss/tog 2 timer hver vei bare for å møte barnefar - da får han heller ta ansvar og reise den veien selv.

Når det kommer til 50/50 løsning eller full omsorgsrett for deg mener jeg at du må se det an med tiden. Både ting som hvordan han oppfører seg rundt Robin, måten han tar ansvar på og ikke minst - Robins helse og ve - spiller inn i denne avgjørelsen. Jeg mener personlig at barn ikke skal bo 50/50 første årene, rett og slett fordi de trenger stabilitet. Én liten gutt trenger moren sin, både den første tiden og i lang tid fremover. Sier ikke at han ikke trenger sin far, men da er det pappa sitt ansvar å være nærme sin sønn (Mener jeg!)

Kanskje greit å ta en prat med barnefar? Høre hva hans planer mht fødsel, første tiden og videre er? Kanskje han kan bo hos deg/dere første tiden for å bli kjent med den lille og hjelpe til? Kanskje vil han ikke delta? Mulig han vil ønske å flytte nærmere sin sønn?

For mange gutter er det et stort sjokk å bli far. Og mange innser, heldigvis, at de ønsker nærhet til barnet.

Masse lykke til med fødsel, spedbarnstid og barnefar. Det er nok ikke lett å bli alenemor, men med støtte fra nærmeste og god veiledning fra både jordmor, foreldre og nære vil du klare dette helt utmerket :)
Amen!
 
Det er forskjell på foreldreansvar og omsorg. Foreldreansvaret er det formelle, hvem som har rett til å bestemme på vegne av barnet, f.eks navn, om det skal ha pass, hvilken barnehage, skole osv. Er man ikke sammen får oftest mor det alene. Omsorg/samvær er hvor mye av tiden barnet er hos hver forelder. Det vanligste er nok at barnet bor hos mor det første året, men at far får treffe barnet så ofte dere selv ønsker. Når far og barn er bedre kjent og det føles trygt for alle, kan far ta med barnet først noen timer, så kanskje over natta. Ta det gradvis. Hvis dere begge to er opptatt av barnets beste og interessert i at begge skal ha et godt forhold til barnet, kan det nesten ikke bli feil ;) Eventuelle konflikter mellom dere kan dere ta opp når barnet ikke er der.
 
Har hørt at de ikke anbefaler 50/50 før hvertfall de er to år. Jeg er faktisk ikke for ordningen i det hele tatt , man vet faktisk ikke konsekvensene av den enda, og den er tydelig laget for at de voksne skal tilfredsstille sine behov. Og ungen har da ingen fast base. Men det er nå bare min mening. Du kan ende med å ha en unge som ikke tar flaske , eller som har kolikk , så veldig greit om du har et godt nettverk rundt deg (så du ikke blir tullete av lite søvn og skriking) og at barnefar faktisk forstår hvor viktig det er at han kommer til deg om han vil se sønnen sin. Man kan fint reise med en nyfødt et par timer med buss , det går fint , men kan du slippe er det best. Lykke til! :-)
 
Last edited:
Back
Topp