Alenemamma

Maimamma16

Try, If u don't make it, try again!
Hei! Er fersk her og dette blir min første tråd. :)
Jeg venter en gutt i slutten av mai og rett før jul ble jeg singel.. og for å gjøre en lang historie kort har bf ytret at han ikke har noen ønsker om å stille som far, hverken på papiret eller ved å være tilstede.. Dvs jeg blir helt alene om alt ansvaret! Synes dette er litt skummelt, men også veldig trist å tenke på, da sønnen min ikke skal få noen far å bli kjent med.. Synes det er så rart at noen bare klarer å si fra seg ansvaret for barnet sitt så lett.. Føler uansett jeg takler dette veldig fint! (Han er en dritt som jeg ikke unner meg å være trist over!!) men jeg kjenner uansett på en ensomhetsfølelse og blir litt trist når jeg ser alle lykkelige par som venter barn med sine kjære! (Selvom jeg selvfølgelig unner alle og enhver det)..
Hadde uansett vært fint å få vite at jeg kanskje ikke er helt alene om å måtte oppdra et barn for meg selv? For det finnes vell flere mannfolk som er totalt uinteressert i å ta ansvar? .. Også lurer jeg på om jeg er pliktig til å skrive han opp som far selvom han ikke ønsker det? Tror nemlig det blir meget utrivelig om jeg gjør det, men har fått høre at det er ulovlig å ikke føre opp far om man vet hvem det er?
 
Hei! Er fersk her og dette blir min første tråd. :)
Jeg venter en gutt i slutten av mai og rett før jul ble jeg singel.. og for å gjøre en lang historie kort har bf ytret at han ikke har noen ønsker om å stille som far, hverken på papiret eller ved å være tilstede.. Dvs jeg blir helt alene om alt ansvaret! Synes dette er litt skummelt, men også veldig trist å tenke på, da sønnen min ikke skal få noen far å bli kjent med.. Synes det er så rart at noen bare klarer å si fra seg ansvaret for barnet sitt så lett.. Føler uansett jeg takler dette veldig fint! (Han er en dritt som jeg ikke unner meg å være trist over!!) men jeg kjenner uansett på en ensomhetsfølelse og blir litt trist når jeg ser alle lykkelige par som venter barn med sine kjære! (Selvom jeg selvfølgelig unner alle og enhver det)..
Hadde uansett vært fint å få vite at jeg kanskje ikke er helt alene om å måtte oppdra et barn for meg selv? For det finnes vell flere mannfolk som er totalt uinteressert i å ta ansvar? .. Også lurer jeg på om jeg er pliktig til å skrive han opp som far selvom han ikke ønsker det? Tror nemlig det blir meget utrivelig om jeg gjør det, men har fått høre at det er ulovlig å ikke føre opp far om man vet hvem det er?


trur du dessverre må føre det opp for han har sine plikter for det om han ikke vil ta annen del av barnet, som eks bidrag å slikt. å visst det går lang tid å du ikke nevner noe å han ikke får kravet av etaten som styrer dette så får han plutselig en helsikes sum å betale seinere til barnet når han kanskje tar til vett å plutselig kanskje vil være en del av det. men husker ikke helt du kan høre med nav om du må føre han opp om du kan velge å drite i d...tror du kommer til å klare dette kjempe fint bare å ha is i magen å være tøff . :) når han har sakt det slik at han ikke har noen interesse av barnet så burde du stå på ditt visst han senere begynner å skal ha kontakt bare for å slippe unna eventuelle bidrag for det er som regel det som skjer når de får brevet tilsendt om at de er pliktig til å betale litt uansett.
 
Hei! Er fersk her og dette blir min første tråd. :)
Jeg venter en gutt i slutten av mai og rett før jul ble jeg singel.. og for å gjøre en lang historie kort har bf ytret at han ikke har noen ønsker om å stille som far, hverken på papiret eller ved å være tilstede.. Dvs jeg blir helt alene om alt ansvaret! Synes dette er litt skummelt, men også veldig trist å tenke på, da sønnen min ikke skal få noen far å bli kjent med.. Synes det er så rart at noen bare klarer å si fra seg ansvaret for barnet sitt så lett.. Føler uansett jeg takler dette veldig fint! (Han er en dritt som jeg ikke unner meg å være trist over!!) men jeg kjenner uansett på en ensomhetsfølelse og blir litt trist når jeg ser alle lykkelige par som venter barn med sine kjære! (Selvom jeg selvfølgelig unner alle og enhver det)..
Hadde uansett vært fint å få vite at jeg kanskje ikke er helt alene om å måtte oppdra et barn for meg selv? For det finnes vell flere mannfolk som er totalt uinteressert i å ta ansvar? .. Også lurer jeg på om jeg er pliktig til å skrive han opp som far selvom han ikke ønsker det? Tror nemlig det blir meget utrivelig om jeg gjør det, men har fått høre at det er ulovlig å ikke føre opp far om man vet hvem det er?

er du forresten langt på vei nå?
 
Velkommen! :)

Jeg vet ikke om du er pliktet til å skrive han på, men han kan ikke bare fraskrive seg et barn på den måten det høres ut som han prøver på. Syns du burde snakke litt med jordmor ang dette, hun har sikkert noen gode råd og tips om andre instanser du kan oppsøke for hjelp.
 
Velkommen til oss:).

Så trist at faren til barnet oppfører deg sånn:(. Min svigerinne fikk barn med en som bar en drittsekk, hun har ikke ført opp noe far på barnet, vet ikke om det er lovlig jeg. Uansett må jo alle som ikke er gift skrive under på bekreftelse på farskap, så om han ikke gjør det blir han vel ikke registrert?
 
Er barnets mor ugift, kan faren vedta farskapet, se barnelovgivning. Hvis faren ikke vedtar farskapet, er det det offentliges oppgave å søke å finne frem til hvem faren er. Når bidragsfogden får en fødselsmelding og farskapet ikke er fastsatt eller vedtatt, skal han melde fra til den mann moren har oppgitt som far.

Hvis den oppgitte far benekter farskapet, skal saken sendes til fylkeskontoret for trygdeetaten. Fylkeskontoret kan kreve at moren og den eller de som kan være far til barnet avgir forklaring, og det kan også gi pålegg om blodprøver av dem og barnet. Hvis fylkeskontoret finner at det er trolig at en bestemt mann er far, skal det skrives ut et farskapsforelegg mot ham. Er det flere trolige fedre, kan det skrives ut forelegg mot den som fylkeskontoret mener mest trolig er far.

Blir farskapet heller ikke nå vedtatt, blir det en rettstvist om vedkommende er barnets far eller ikke. Hvis dommeren finner det godtgjort at vedkommende mann har hatt samleie med moren på den tid hun kan ha blitt besvangret, skal det avsies dom for at han er faren, med mindre det er lite trolig at han er far til barnet. Har moren hatt samleie med flere menn på den tid hun kan ha blitt besvangret, kan dom for farskap likevel bare avsies dersom det er overvekt av sannsynlighet for at en av dem er far i forhold til de øvrige. Gjennom DNA-testing kan farskapsspørsmålet avgjøres med nær 100 % sikkerhet. Det er derfor svært få saker som i dag havner i domstolene. De fleste blir avgjort under behandlingen hos fylkestrygdekontoret.
 
Synd at han har slik holdning til farskapet. Jeg skjønner ikke at menn kan være slik, men jeg tenker dere da greier dere bedre alene.. Og du finner nok etterhvert en flott mann som gutten din kan se opp til og trives med når tiden er inne for det:-) Pappan høres hverfall ikke ut som en mann.. Kan jo hende han endrer holdning etterhvert da, for håpe det for gutten din sin del. Alle har godt av å vite hvem foreldrene er tenker jeg:)
Du greier dette helt fint, og bare bruk de rundt deg hvis de tilbyr hjelp. Greit med litt avlastning og hjelp innimellom.
 
Signerer det Nusse84 skriver :) Og jordmor har nok god oversikt :)
 
Takk for svar alle sammen :-) Er sikker på at dette skal gå helt fint, vi har jo mange andre rundt oss som mer enn gjerne vil stille opp og hjelpe til! :D
 
Kjenner dessverre ALT for godt til at en mann uten videre kan frasi seg alt ansvar og ikke bry seg om sitt eget barn. Han er egentlig en ok fyr, han jeg kjenner, men har fått flere eksempler på at moralen hans er det så som så med.

I den situasjonen jeg kjenner til er farmor derimot veldig opptatt av barnet og ønsker mer enn noe å få ta mer del i barnets liv. Vet du hvordan barnefar sin familie står i saken?

Syns du skal oppgi ham som er far, som far. Jeg trodde faktisk at du var pliktig til det. Det er jo barnets rettigheter som skal ivaretaes ved feks innkreving av bidrag, så der stiller han fryktelig svakt.

Men jeg tror ikke han kan tvinges til samvær, selv om jeg tror at det kunne vært en god ide i mange tilfeller (på en måte der barnet ble skånet for negative opplevelser). Er jo mye lettere å ikke anerkjenne et barn dersom man aldri møter det.
 
Velkommen til oss :-) sender deg en god klem, føler virkelig med deg, men du og gutten din klarer dere mye bedre uten en sånn drittsekk.... Ærlig talt, hvis det ble slutt rett før jul ( det er jo ikke lenge siden), så har han jo vært med på graviditeten fram til da, og så plutselig skal fraskrive seg alt ansvar?! Det går bare ikke an! Makan!!! Man må være 2 for å lage et barn, tross alt.... Han får værsågod å betale bidrag som han er pliktig til, mener nå jeg.... Om han ikke ønsker samvær er en annen ting.... Ta deg en lag prat med jordmor, du. Hun har sikkert gode råd å komme med. Dette fikser du! :-) bra du har mange rundt deg som støtter.... Det er mange koselige jenter her inne også som støtter deg så godt vi kan... :-)
 
Jeg blir så sur når jeg hører om slik... :( Faren til min datter dumpet meg i svangerskapet også, og har mer eller mindre ikke hatt noe ansvar. Men han er oppført som far.
Vi har hatt flere runder der vi har forsøkt med samvær, men på et tidspunkt forsvinner han igjen og blir borte noen uker... Og når de har samvær er det bare noen timer på dagtid der de leker sammen. Så jeg har hatt alt ansvar alene (helt til jeg flyttet sammen med nåværende samboer og bf til jenta i magen). Det har gått kjempefint, selv om det var tøft til tider! Men en mor har uante krefter når det kommer til å ta vare på barna sine :) <3
Lykke til! Du har det garantert bedre uten den taperen der! ;)
 
Så utrolig dårlig gjort. Han har et ansvar om han ønsker det eller ei. Økonomisk blir han nødt til å stille opp med barnebidrag. Det er en risiko for graviditet hvis man har sex, rett og slett. Enten får han trå til og være en tilstedeværende far for barnet sitt, ellers får han være en drittsekk som kun betaler bidrag. Du høres jo ut som ei flott jente. Om du ønsker det vil du nok finne en skikkelig mann, som vil være der for deg og barnet ditt. Nå har du kanskje nok med deg selv, men husk at du nok ikke kommer til å være alenepappa for alltid :) det er mange fisk i havet (av ulik kvalitet) ;)
 
Velkommen! :)

Snakk om en umoden fyr.. Desverre finnes det flere av dem..
Som andr eogså sier kan han ikke bare fraskrive seg ansvaret helt. Det var like mye hans "skyld" i at du nå venter barn, og om han ikke øsnker å stå ansvarlig som omsorgsperson, må han iallefall stå ansvakig økonomisk!

Min søster har ingen far i papirene, men det har ikke blitt noe problemer av den grunn. Har ikke fått tilsendt brev for å skrive under hvem barnefaren er. (Hun er med pappa hver uke, men papirene er bare ikke skrevet under på da han ikke stilte opp på sykehuset).

Uansett om bf ikke ønsker å stå i papirene eller ta del i oppveksten nå, så ville jeg skrevet under hvem faren var. Han kan ikke bare få slippe så lett unna! Men mest tenker jeg på at din sønn en dag vil vokse opp å vite hvem sin far er. Og om han står i papirene blir det enkelt å finne ham :)
Din sønn kan også arve sykdommer eller annet fra far. Derfor er det greit om han står oppført, tilfelle det sku dukket opp noe.

Lykke til! Dette tror jeg du klarer bare bra! Og det nære forholde du og din sønn blir å få til hverandre blir beundringsverdig :)
 
Man er pliktig til å oppi faren om man vet navnet. Hvis man ikke gjør det, og angrer seinere så vil han måtte ta en DNA prøve for å bekrefte farskapet, om han ikke sier seg villig til at det er hans barn. Da kommer politiet og henter han hjemme for å få den gjennomført om han ikke går og gjør det frivillig. De har vel gått bortifra å gi gjeld for bidrag nå, hvertfall om man ikke har hatt råd. Før opparbeida man seg gjeld om man ikke hadde inntekt også, men litt usikker på om NAV vil gi han et krav om han blir ført opp seinere.

Ikke alle menn som tar ansvaret sitt, men du skal ikke se helt bortifra at han plutselig kommer en dag og krever sin rett til samvær. Husk å få foreldreansvaret alene med en gang, om du skriver han opp som far. Det gjør det enklere for deg seinere, da slipper du hans samtykke til pass etc.

Jeg har oppdratt mine barn omtrent alene, ble separert da jeg var 4 mnd på vei med nr 3. Det krever litt mer jobb enn om man er to, men det er så mye glede også <3
 
Kjenner dessverre ALT for godt til at en mann uten videre kan frasi seg alt ansvar og ikke bry seg om sitt eget barn. Han er egentlig en ok fyr, han jeg kjenner, men har fått flere eksempler på at moralen hans er det så som så med.

I den situasjonen jeg kjenner til er farmor derimot veldig opptatt av barnet og ønsker mer enn noe å få ta mer del i barnets liv. Vet du hvordan barnefar sin familie står i saken?

Syns du skal oppgi ham som er far, som far. Jeg trodde faktisk at du var pliktig til det. Det er jo barnets rettigheter som skal ivaretaes ved feks innkreving av bidrag, så der stiller han fryktelig svakt.

Men jeg tror ikke han kan tvinges til samvær, selv om jeg tror at det kunne vært en god ide i mange tilfeller (på en måte der barnet ble skånet for negative opplevelser). Er jo mye lettere å ikke anerkjenne et barn dersom man aldri møter det.

Vet at alle andre enn farmor støtter far i hans valg. Hun har ringt meg mens vi enda var sammen og sa at uansett hva som måtte skje mellom oss så ønsket hun å bli kjent med barnebarnet sitt! Noe som selvfølgelig gledet meg veldig å høre da jeg har opplevd veldig lite støtte fra familien på farsiden.. Noen av mine beste minner er med besteforeldrene mine så det ønsker jeg at min sønn skal få oppleve også, ble derfor veldig glad når hun ringte! :) Har ikke hørt noe fra henne siden da, og det er jo en stund siden. Tror vi begge er litt rådville her. Jeg ønsker ikke å ta kontakt iogmed at jeg ikke vet hva han har sagt til henne.. Kanskje har han bedt henne holde seg unna siden han vil glemme oss. Tenker å ta kontakt etter fødsel å spørre om hun vil møte oss. Ellers blir jeg jo veldig glad om hun kontakter meg før den tid. Jeg kommer nok til å oppgi han som far, for barnet skyld.. Selv om ingenting inni meg ønsker å gjøre det.. han har ytret ganske kraftig at det å få et barn vil ødelegge livet hans, og jeg ønsker jo ikke å ødelegge noens liv med noe som vil berike mitt.. Har derfor tenkt at det enkleste er å ikke skrive noen far. Så får han det som han ønsker, og jeg kan leve uten å ha på samvittigheten at jeg har ødelagt et liv..
 
Så utrolig dårlig gjort. Han har et ansvar om han ønsker det eller ei. Økonomisk blir han nødt til å stille opp med barnebidrag. Det er en risiko for graviditet hvis man har sex, rett og slett. Enten får han trå til og være en tilstedeværende far for barnet sitt, ellers får han være en drittsekk som kun betaler bidrag. Du høres jo ut som ei flott jente. Om du ønsker det vil du nok finne en skikkelig mann, som vil være der for deg og barnet ditt. Nå har du kanskje nok med deg selv, men husk at du nok ikke kommer til å være alenepappa for alltid :) det er mange fisk i havet (av ulik kvalitet) ;)

Tusen takk for gode ord :) I starten tror jeg at jeg vil vie all min tid til å bli kjent med pjokken, så må jeg bare leve i troen om at jeg en dag finner en som vil ha hele pakken! :D
 
Back
Topp