Alene

Mulig jeg er litt kynisk, men for meg så høres det ut som om det forholdet der er over. Av mange grunner. Hvis følelsene "plutselig" forsvinner, hva er det da som skal til for at de "plutselig" kommer tilbake? Og kan noe slikt repareres? Han har ikke bare kastet ut samboeren sin, men sønnen sin også? Hva slags misforståelser kan det da være? Etter å ha vært sammen i 6 år? Og hvillken garanti har hun for at følelsene ikke "plutselig" forsvinner igjen hvis de skulle komme tilbake?????
 
Og om han hadde kommet krypende med blodige knær hadde jeg ikke tatt han tilbake om det gjalt livet. Han har tenkt på seg selv og KUN seg selv. Noe slikt endres ikke over natten er jeg redd........!!!!! Og hvor stabilt blir noe slikt for gutten??
 
Jeg er muligens en pesimist og det har jeg skrevet tidligere, og mulig noen syns jeg er litt vel bastant. Men, slike forhold har liten og ingen sjangs - etter min mening (jeg vet ingen har spurt om min mening, men jeg bare må få det ut).
 
Jeg vet også at slikt kommer man over og når det kommer litt på av stand så ser man at det faktisk var til det bedre - tross alt!!!!! Og det finnes nok av snille omsorgsfulle menn der ute som ikke ser på barn som noen hindring. Så løpet er ikke kjørt på den siden heller.
 
Håper av hele mitt hjerte at det ordner seg til det aller beste!!!!!!!
 
[:@]For en idiot ass!!!!!!!!!
 
sånt blir jeg så irritert av...[:@][:@]
hvorfor skulle han ha baby da hvis han skulle gå fra deg, man mister ikke følelser så lett at han ikke vil se deg engang[:@][:@]
 
vet ikke hva jeg skal si jeg vennen, du får være sterk å komme deg gjennom dette, du klarer deg sikkert kjempe bra uten han å...
 
åååå du har jo oss da[:)][:)]
 
stor trøste klem fra meg
 
TUSEN takk alle sammen!
Takk for alle gode og støttende ord.
 
Stansie: ikke vær redd for å si det du tenker.
Selmaa: Takk for at jeg har dere, koselig sagt.
 
Situasjonen er fortsatt den samme. Har da fått snakket med han, men ikke noe klokere, snarere tvert imot.
Han påstår å ha mistet seg selv, han vet ikke hvem han er.
Det må han jobbe med alene. =(
Han sier jeg bør skaffe meg og Embrick ei leilighet, bare å kjøpe møbler og nye ting, skulle det bli oss igjen har vi plass til det i det huset han engang skal kjøpe.
Familiefotograferingen i slutten av mnd, får vi se med. Ta det som det kommer, var ikke umulig at vi kunne reise sammen og ta et bilde som en gang i framtiden kunne henge på ei felles stue..
Men samtidig er det bare å skaffe meg leilighet, om det er kontrajttid på noen mnd gjør ikke det noe, fordi vi uansett ikke vil bli sammen på ei stund, og hvis vi blir det skal vi ikke flytte sammen med engang, la det gå gradvis..
 
Neeh.. Han er ikke lett å skjønne, men at han ikke har det helt topp det synes.
Sitter her med spar kjøp katalogen og klusser ut alt jeg hadde skrevet opp på lista til vår leilighet, egentlig har jeg jo bruk for det hvis jeg skal bo for meg selv et annet sted også.. Men klarer ikke handle med tanke på at jeg skal bo alene, uten han..
Møkk-situasjon.
 
Men takk alle mann!
 
Kjære vene så trist.... [&o] 
 
Vet ikke hva jeg skal si, jeg........
 
Det går jo på en måte i orden for dere etterhvert sikkert. Men jeg forstår jo at det er helt grusomt akkurat nå..... [:(]
 
*trøsteklem*
 
Jeg ber igjen om unnskylding, men han der fyren der er patetisk!!!! Skal du sette livet ditt på vent og gå på nåler fordi han "har mistet seg selv"?
 
Gudbedre meg!!!! Den mannen der trenger proff hjelp. Det er INGEN TING du kan gjøre eller si for å få han inn på rett kjøl. Og familiebilde???? Hva slags familiebildet blir det? Skal dere ta bilde samme og se så lykkelig ut, mens han har kastet dere ut og "mistet seg selv"???? Huset HAN skal kjøpe i fremtiden skal dere KANSKJE ALLER NØDIGST få bo i - HVIS han finner seg selv igjen??? Javel, når da??? Om 6 mnd? 1 år? 20 år???????? Og hva om han ikke "finner seg selv"? Det kan jo skje det også - noe det kan se ut som er tilfelle her!!!
 
Jeg er rett og slett helt sjokket over at noen kan forvente at andre skal stille seg på side linjen og vente på at livet deres skal ordne seg. "Her er det MEG og bare MEG som teller. Dere andre er bare statister i livet mitt"
 
ORIGINAL: Annic73

Huff så trist lesing da Jessica86[:(]
Vet ikke hva som kan trøste mest akkurat nå, han gjør ihverfall en mega tabbe.
Og selv om det er kjempe tøft akkurat nå så kommer dette til å gjøre deg sterkere og han vil nok alltid føle seg liten når han tenker tilbake på hva han har gjort mot deg og lillegutt!!!
Håper du har familie og venner rundt deg nå, så du får hjelp og støtte i tia framover... Uansett hvor tungt du har det nå så er trøsta fra meg den, at det vil bli bedre etterhvert...
Ønsker deg og lillemann lykketil... trøsteklæm

eni m den....
masse trøste klæmma...
 
ORIGINAL: ~StRaToS~

Han gjorde hva???? [:o][:o][:o]

Ingen kan kontrollere følelsene hans, men å kaste dere ut???
Hva faen for en mann er det??
Og ikke hjelpe til?????
Fy faen!! JEG KAN IKKE TRO DET JEG LESER!!!


Å hjelpe meg!!!![:o]
Han der er jo helt forstyrret! Også å holde deg i ingenmannsland på den måten, med at han kanskje skal kjøpe et felles hus til dere en gang!!!???
Hva er det han tar deg for?[:@] Han må jo tro han er guds gave til deg, siden han tror at du finner deg i den salgs oppførsel.
Du har tross alt en sønn å ta deg av!
Du må få han til å skjønne at det ikke er sånn det funker. Det er enten eller, 0 eller 100. Ikke noe om og hvis eller men!
Nei, kom deg på beina og videre, jenta mi! Han der er ikke noe for deg.
Det er en forferdelig ting å oppleve så kort tid etter fødsel.[:(] Føler virkelig med deg!

stor varm trøsteklem til deg og lillegutt
 
ORIGINAL: *Christy*

Neimen himmel og hav! Kan ikke tro det jeg leser...
Føler virkelig med deg og vet ikke helt hva jeg skal si...

For en utrolig super-egoist samboeren din er da. Og jeg finner det også vanskelig å tro at følelser bare kan forsvinne over natten så og si.
Forstår ikke hvordan man kan få seg til å forlate en nybakt mamma og overlate alt ansvar til henne...

Sender deg en stooor trøsteklem (selv om det ikke hjelper stort). Håper virkelig det ordner seg for dere!
 
ORIGINAL: Trendy Mams

ORIGINAL: *Christy*

Neimen himmel og hav! Kan ikke tro det jeg leser...
Føler virkelig med deg og vet ikke helt hva jeg skal si...

For en utrolig super-egoist samboeren din er da. Og jeg finner det også vanskelig å tro at følelser bare kan forsvinne over natten så og si.
Forstår ikke hvordan man kan få seg til å forlate en nybakt mamma og overlate alt ansvar til henne...

Sender deg en stooor trøsteklem (selv om det ikke hjelper stort). Håper virkelig det ordner seg for dere!

 
Uff det varv virkelig trist å høre, dette fortjente du ikke. Det var skikkelig dårlig gjort av han og det er fader meg helt grusomt gjort.
 
sikkert ikke trøst i dette enda men , du vil greie deg alene med gutten din og tiden vil bli lysere. akkurat nå ser alt svart ut og du har det vondt, og det fårstår jeg. Har selv vært alene med et barn , jeg har lært ufattelig mye av den tiden. og det vil du også, hold deg sterk og ikke gi opp.
 
Ønsker deg alt godt og gutten din, det vil bli bedre.
'klem[;)]
 
ORIGINAL: Stansie

ORIGINAL: jessica86

TUSEN takk alle sammen!
Takk for alle gode og støttende ord.

Stansie: ikke vær redd for å si det du tenker.
Selmaa: Takk for at jeg har dere, koselig sagt.

Situasjonen er fortsatt den samme. Har da fått snakket med han, men ikke noe klokere, snarere tvert imot.
Han påstår å ha mistet seg selv, han vet ikke hvem han er.
Det må han jobbe med alene. =(
Han sier jeg bør skaffe meg og Embrick ei leilighet, bare å kjøpe møbler og nye ting, skulle det bli oss igjen har vi plass til det i det huset han engang skal kjøpe.
Familiefotograferingen i slutten av mnd, får vi se med. Ta det som det kommer, var ikke umulig at vi kunne reise sammen og ta et bilde som en gang i framtiden kunne henge på ei felles stue..
Men samtidig er det bare å skaffe meg leilighet, om det er kontrajttid på noen mnd gjør ikke det noe, fordi vi uansett ikke vil bli sammen på ei stund, og hvis vi blir det skal vi ikke flytte sammen med engang, la det gå gradvis..

Neeh.. Han er ikke lett å skjønne, men at han ikke har det helt topp det synes.
Sitter her med spar kjøp katalogen og klusser ut alt jeg hadde skrevet opp på lista til vår leilighet, egentlig har jeg jo bruk for det hvis jeg skal bo for meg selv et annet sted også.. Men klarer ikke handle med tanke på at jeg skal bo alene, uten han..
Møkk-situasjon.

Men takk alle mann!


Herregud, du kan ikke akseptere at han behandler deg sånn! "Kanskje vi blir sammen igjen, men det blir ikke med det første osv..." Det er jo umulig for deg å forholde deg til! - Hadde det vært meg hadde jeg bedt ham om å bestemme seg. Du kan jo ikke sitte i flere måneder å vente på at han kanskje kommer tilbake...

 
helt enig med stansie her, du kan ikke gå mange mnd er å vente på han, du må jo faktisk gå videre du å...
 
han må jo bestemme seg snart med hva han vil gjøre med livet sitt
 
 
 
ORIGINAL: *Christy*

Neimen himmel og hav! Kan ikke tro det jeg leser...
Føler virkelig med deg og vet ikke helt hva jeg skal si...

For en utrolig super-egoist samboeren din er da. Og jeg finner det også vanskelig å tro at følelser bare kan forsvinne over natten så og si.
Forstår ikke hvordan man kan få seg til å forlate en nybakt mamma og overlate alt ansvar til henne...

Sender deg en stooor trøsteklem (selv om det ikke hjelper stort). Håper virkelig det ordner seg for dere!

 
Signerer denne! Jeg er helt i sjokk!! [:(]
 
Back
Topp