Alene

Turjenta86

Turjenta86

Elsker forumet
Jeg ble plutselig alenemor jeg[:(]
Sambo kom hjem fra jobb onsdag og hadde mistet følelsene for meg!
Sjokk, sjokk, SJOKK!!
Fikk et brev av han på mandag, der han skrev han gledet seg til mnd'ene fremover, han ble glad hver gang han tenkte på meg og sønnen vår. Han gledet seg til å se utviklingen hans. Han elsket oss over alt.
Grunnen til dette brevet var vistnok at han håpet på det, ville glede meg for å se om han selv ble glad da. Noe han vistnok ikke ble.
Herrgud for en tufs til egoist!
 
Jeg gjorde det jo klart for 12 mnd siden at jeg ikke ville ha barn for å bli alenemor. Han lovet at vi ville bli en lykkelig familie. Gjennom 9 mnd har han sagt ukentlig hvor mye han gleder seg, hvor lykkelige vi skal bli. Han var med på fødselen og synes det gikk veldig fint, jeg ser gleden i øynene hans hver gang han er med sønnen sin.
Jeg sa i sjokket at han da kunne glemme han, at han hadde lurt meg til å få barn med han.. Jeg ble så innmari såret. Han har jo rett og slett lurt meg, spilt med meg[:(]
Han sa det selv; jeg gidder ikke spille mer!
Men jeg nekter å tro at han har mistet følelsene så raskt.
Han ba oss flytte ut, så i to dager nå har jeg med en baby på armen flyttet ut fra leiligheten. Jeg eide jo så og si alt så det ble veldig tomt der.
Han ville ikke være med under flyttingen, vil ikke se meg.
 
Huff, beklager trengte bare å få det ut.
Burde kanskje vært i depremert-rommet denne men..
Kommer jeg noen gang til å komme videre?
Synes det er vanskelig å se på sønnen min innimellom, føler meg som en elendig mor. Å bli alene var virkelig ikke det jeg ønsket..
 
Neimen himmel og hav! Kan ikke tro det jeg leser...
Føler virkelig med deg og vet ikke helt hva jeg skal si...
 
For en utrolig super-egoist samboeren din er da. Og jeg finner det også vanskelig å tro at følelser bare kan forsvinne over natten så og si.
Forstår ikke hvordan man kan få seg til å forlate en nybakt mamma og overlate alt ansvar til henne...
 
Sender deg en stooor trøsteklem (selv om det ikke hjelper stort). Håper virkelig det ordner seg for dere!
 
Lurer på om han har klikka etter å ha sett fødselen din.[&:]  Noen menn tåler det rett og slett ikke og forlater damene sine etter det. Har vært sammen med en sånn før. Han hadde en unge med ei annen, det ble slutt mellom dem like etter fødsel og han sa han aldri mer ville ha barn.
Hvem vet hva som rører seg i hodet på enkelte menn??? Rare dyr er de.
 
[:o] Hva i all verden er dette for en mann da!!?? Rett og slett sjokka jeg! Tålte han ikke å bli far eller? Det er jo det mest fantastiske som fins, og men skal jo nbare elske damene sine ekstra mye etter en fødsel!! Stakkars deg! Dette var fryktelig trist!! Håper virkelig at ting ordner seg for deg, og at du har et godt nettverk rundt deg nå... *masse trøsteklemmer*
 
Huff så trist lesing da Jessica86[:(]
Vet ikke hva som kan trøste mest akkurat nå, han gjør ihverfall en mega tabbe.
Og selv om det er kjempe tøft akkurat nå så kommer dette til å gjøre deg sterkere og han vil nok alltid føle seg liten når han tenker tilbake på hva han har gjort mot deg og lillegutt!!!
Håper du har familie og venner rundt deg nå, så du får hjelp og støtte i tia framover... Uansett hvor tungt du har det nå så er trøsta fra meg den, at det vil bli bedre etterhvert...
Ønsker deg og lillemann lykketil... trøsteklæm
 
ORIGINAL: lillemeg85

Kan ikke annet enn å signere det de andre her har skrevet! Fikk et sjokk når jeg leste dette! Hvilken person er dette da! [&:]

Men en ting er sikkert, du er ikke noe dårlig mor! Det er jo ikke deg det er noe galt med, det er faren til barnet!

*trøsteklem*



Sign!!!
 
For det første STOR TRØSTE KLEM.
For det andre går det ann å bli større egoist??
Føler så med deg, kan ikke engang forestille meg hvordan du har det.
De fleste menn er desverre egoister i forskellige grader, han du hadde topper nok lista.
Håper som alle skriver her inne att du har ett bra nettverk rundt deg.
Dette kommer til å gå bra, men det blir tungt.
Klem
 
ORIGINAL: lillemeg85

Kan ikke annet enn å signere det de andre her har skrevet! Fikk et sjokk når jeg leste dette! Hvilken person er dette da! [&:]

Men en ting er sikkert, du er ikke noe dårlig mor! Det er jo ikke deg det er noe galt med, det er faren til barnet!

*trøsteklem*


 
Enten så finner han ut hvilken tabbe han
har gjort,
eller så må du bare være glad du er kvitt ham!!![&:]
 
Heldigvis er du den beste mor i verden for
din sønn, ingenting kan forandre på det!
 
Ønsker deg masse masse lykke til i tiden fremover!
Håper alt ordner seg til det beste!
 
Unnskyld meg, men så utrolig råttent gjort å skrive et sånn brev bare for å se om han selv ble glad, og så noen dager seinere be deg om å flytte ut...
Han må jo skjønne at sjokket og skuffelsen blir enormt da, syns det var veldig egoistisk gjort av han.
 
Håper det går bra med deg, og at du kommer deg gjennom dette med hjelp og støtte fra familie og venner. Husk at du ikke er noen dårlig mor for det om du er alene med lille gullet, du er sterk som klarer det! Du er alt lille gull trenger, med all den kjærlighet han trenger!
 
Lykke til!
 
Huff så fælt å lese! For en stor idiot. Går da ikke ann å oppføre seg sånn. Han kan ikke være skikkelig voksen når han oppfører seg sånn. Men vil tro dere har det bedre uten ham! Trøsteklem![:)]
 
Takk for alle gode svar, godt.
Jeg har snakket med han på fredag(skjedde onsdag), men da følte han fortsatt det samme. Følelsene for meg var borte. Han hadde bare skrevet det hyggelige for å prøve å se om han fikk gnist ut av det.
Jeg hadde forandret meg til en person han ikke likte mer.
Jeg prøvde å forklare at alle vil forandre seg da de blir foreldre, men det også fordi  det er uvvant. Men vil jo bli det samme igjen.
Men det BITTE lille han følte for meg det turte han ikke ta sjansen på.
Det var så innmari små sjanser for at det ville bli bra så ingen vits i følge han. Til tross for at han har håpet og ønsket seg familie med meg.
Jeg har gitt han så mange sjanser, men han kunne ikke gi meg denne ene sjansen til å prøve på nytt.
Sitter igjen å vet så mye vi kunne gjort annerledes nå som nybakte foreldre som ville gjort at vi hadde det bedre. Helt for j.... og ikke få muligheten. Lurer på om jeg noengang kommer over det?!
 
Jeg nekter å tro at han ikke føler noe for meg.
Javist har jeg vært sur, grinette og mast mye om romantikk, mer hjelp.. om han kunne være mer hjemme.
Han har sagt i 9 mnd at han automatisk vil forandre seg til å bli mer hjemmekjær da barnet kommer, men slik har det jo ikke blitt. Han har sagt i 9 mnd at dette skal vi klare så bra, enda jeg har vært veldig negativ til at vi får det til.
Han har jo hatt såå mye tro..!
Jeg skjønner virkelig ingenting.
Skjønner ikke hvorfor jeg selv har sagt at dette klarer ikke vi, at jeg og lillegutt klarer oss selv og bare kan flytte ut.. Dette har vært truslene minehver gang jeg har følt at han ikke har gjort oppgavene sine, eller det vi har blitt enige om å gjøre bedre i forholdet.
Jeg har liksom vært så tøff i forhold til han. Aner ikke hvorfor fordi jeg ville jo aldri at det skulle gå slik. Men det var vel min dumme måte og prøve å få han til oppgavene sine.
 
Hva skjer med dåpsdagen om en mnd, med permisjonen hans om en mnd, med kontrollene for lillegutten, familiefotograferingen vi skulle på..
Åh, jeg er rett og slett ikke psykisk sterk nok til å gå gjennom dette.
Ønsker han kun tilbake, for å få rette opp.
 
Da jeg skulle kjøre siste flyttelass, sa jeg at han kunne komme opp til leilugheten og hilse på sønnen sin. Han kom og han koste seg. Vi snakket ikke om det som hadde skjedd, mer enn at jeg sa at han fikk skrive ned osv alle vonde tanke rog det han mente jeg hadde gjort feil, i tileffelle det skulle ordne seg. Ja! Det hadde han tenkt på.
Jeg sa også at etter å ha flyttet ut, og innvolert familien min til åbruke sine 2 fridager til å hjelpe meg, det var jo så mye møbler, kunne jeg ikke bare flytte inn igjen om 2 uker. Da sa han at hvis det skulle bli tilfelle fikk jeg flytte rett inn i et hus, da skulle hankjøpe hus.
Heh..?
Han takket etterpå på sms, for å få sett sønnen sin og for at jeg var så rolig og forståelsesfull
 
 
 
Vi har vært sammen i seks år, siden jeg var 15=(
Vi gikk 3 ganger til samtaler hos et familiekontor engang etter et utroskap. Selvom det bare ble positivt ut av det nekter han det nå. Har nemlig nevnt det for han. Men det er overhode ingen vits da han ikke har noen følelser og som han sier er så sikker i sin sak..
 
Synes det er fryktelig det du går igjennom!
men synes likevel ikke det virker
som om alt håp er ute!
 
Det at dere kommer godt overens er jo flott,
både for dere og den lille.
 
Husk at faktisk mange menn også
kan få psykiske problemer
etter fødsel......
 
Du sier at du pleide å true ham med å reise.....
Rent psykologisk vil det jo da være et "logisk" trekk for ham
å kaste dere ut......
angrep er som kjent det beste forsvar![8D]
 
håper dere kan fortsette å være "venner" og at ting ordner
seg for deg.
 
Å bli foreldre er drittøft!!!!!
absolutt ingen dans på roser!
Spesiellt ikke første gang.
 
Synes du virker som en utrolig sterk person,
midt oppi alt dette.
Håper du klarer å fortsette å konsentrere deg om
din egen og den lilles velferd.
Løft hodet og se fremover.
 
Kanskje han faktisk klarer å innse hvilken forferdelig
ting han har gjort!
 
Masse lykke til!!!
 
Stor klem fra anita
 
tusen takk for svaret ditt!
takk..
vi kommer ikke godt overens nå om dagen=( jeg føler dessverre bare hevn i hodet, m navnevalg, dåp osv. synes han kunne vist hvis han bryr seg om barnet får hans etternavn og om j skal gå å døpe ungen uten hans familie.. tre dager er gått uten å høre noe fra han. hadde han brudd seg om barnet ville han vel i d minste sendt en sms å spurt?!
 
kan være et trekk fra han side ja. han sa at alle truslene mine hadde gått i hodet på han.. men tror det er en blanding av alt.
nytt å bli foreldre, han kan ikke farte like mye som han bruker, hormoner fra meg, babyskrik, klaging og mas fra meg, lite søvn, angst.. kanskje noe etter fødsel, selvom vi begge er enige om atden gikk flotters.
lite kos og kjærestetid.. kan være så mye. og fordi vi ikke snakker sammen nå engang får j ikke vite og går å tenker for å finne grunn hele tiden;(
 
takk igjen for alle svar
 
Han gjorde hva???? [:o][:o][:o]

Ingen kan kontrollere følelsene hans, men å kaste dere ut???
Hva faen for en mann er det??
Og ikke hjelpe til?????
Fy faen!! JEG KAN IKKE TRO DET JEG LESER!!!
 
What the f...!!!
For en j... tulling!![:@]
Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg føler virkelig med deg!!
mange klemmer!
 
Huff...... nå fikk jeg frysninger. Så fælt,føler med deg[:(]
 
Unnskyld uttrykket - men fy faen for en helvetes kødd!!!!!!!!!!!!
 
Jeg kan love deg over alt på jord at du kommer deg videre, og mest sannsynlig med hodet høyt hevet og mye sterkere.
 
Og du er IKKE noen dårlig mor. Du er en mor som er såret, skuffet og kanskje mest av alt forbanna over at du kunne få barn med en fyr som det der!!!!!
 
Men bitt tenna sammen. Du klarer det. Mange før deg har klart det og du får det til. Har selv vært alene mor, ganske så uventet og vondt det også, men jeg sitter her i dag og priser meg lykkelig over at jeg slapp å kaste bort enda noen år av mitt liv med han. Du må bare legge hodet ditt i bløt og finne ut hvilke rettigheter du har og søk om ALT du kan av hjelp. Når du får summet deg så ser du at det ikke er så håpløst som det kunne se ut som. Masse lykke til!!!
 
Og du er en VELDIG GOD MOR!!!! Tvil ikke på det!!!!!!
 
 
 
Kan ikke annet enn å signere det de andre her har skrevet! Fikk et sjokk når jeg leste dette! Hvilken person er dette da!

Men en ting er sikkert, du er ikke noe dårlig mor! Det er jo ikke deg det er noe galt med, det er faren til barnet!

*trøsteklem*

Sign. off, føler virkelig med deg.
 
neimen herregud da vennen.. hvorfor i all verden??
uff dette er ikke lett for deg nei..
så let at det skal bli sånn,vet ikke hva jeg skal si..
håper det ordner seg for deg og lillegullet ditt..
blås i han x-en din,han er ikke verdt bryet sånn som han holder på..[:@]
han eier jo ikke følelser virker det som..
 
Masse klemmer til dere to!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp