Alene med ansvaret og har ikke fortalt mine foreldre at jeg er gravid

Bkno8675372

Andre møte med forumet
Jeg er alene med ansvaret og har ennå ikke fortalt det til mine foreldre. Min mor er veldig opptatt av fasader og er ganske frekk i uttalelsene sine til meg. Jeg har fått høre det mange ganger hvor skuffet hun og min far er over meg når ting ikke blir som hun forventer i livet mitt og nå som jeg har blitt uplanlagt gravid og ikke sammen med barnefaren, så gruver jeg til å fortelle det. Jeg er alene med 2 barn fra før. Jeg gleder meg til å bli mamma igjen, men gruer for hva andre vil si.... Er det så tabu å bli aleneforeldre?
 
Kan vel bare si min mening, og det er at aleneforeldre har all min respekt...At dere klarer det uten å ha "hjelp" i en mann eller dame det ja... Og nå til dags er det da veldig mange som er alene mor/far og ingen stusser vel noe over det. Men derimot før så var det jo ikke så "vanlig" som det er nå, så det kan jo henge igjen i din mamma og pappa fra da de var yngre.. Vet ikke. Men syns du skal være stolt av at du er alenemor til 2 og har 3 på vei :) *Bøyer meg i støvet for deg*
 
Jeg gruet meg også til å fortelle om graviditeten til de fleste av forskjellige grunner. Det var helt fantastisk å si det og ikke gå rundt å skjule det. Følte meg 10kg lettere og kunne nyte graviditeten. Tenk, det er DITT valg og ingen må få ødelegge gleden. Hopp i det og fortell det!
 
Sniker innom :)

Jeg var alene med nr 1 fra starten av.. Jeg grudde meg også til å fortelle det. Mamma er mer opptatt av hva andre tenker, hva de sier på jobb o.l. Men her gikk det kjempefint :)
 
Denne tråden oppmuntrer selv meg. Jeg er også ei av de som gruer seg til å fortelle. Sist (som ikke gikk veien) fikk jeg bare til svar at det var vel ikke det lureste som kunne skjedd grunnet min situasjon (som da var at jeg ikke var ferdig meg utdannelsen eller slått meg til ro). Er nok derfor jeg gruer meg denne gangen. Jeg vil jo de skal være glad på mine vegne, OG ytre det. Så jeg skjønner deg veldig godt. Det er ikke noe morsomt å gå å grue seg. Men det er nok slik som andre sier her. Det er ditt valg, og til syvende og sist blir de vel glade for barnebarn. Det kan være de ikke er så flinke til å tenke seg om før de sier noe, eller bare er bekymret for deg slik som mine foreldre. Ikke noe gøy der og da, men jeg tenker du vil føle deg lettere etter at du har fortalt det. Jeg har motet meg opp hele dagen.. det blir nok at jeg tar en telefon i dag. Jeg ønsker deg lykke til!
 
Du får si ifra når du har gjort det og hvordan det gikk, husker jeg gruet meg veldig jeg også.
ønsker deg masse lykke :)
 
Har du fortalt det, og hvordan gikk det eventuelt?:)
Klem!
 
Håper foreldrene til dere som syns det er kjipt å si ifra, tar til fornuft. Dette er noe av det største som skjer i livet vårt og da er det dårlig gjort å ha en slik reaksjon. Heldigvis så tar de som regel til fornuft, de skal jo bli besteforeldre. Det er ofte folk som har sin mening, men ekstra tungt når det kommer fra familie. Ønsker dere masse lykke til :)
 
Bøyer meg i støvet for aleneforeldre. Er tungt nok med småbarn når man er to! Supermamma er det du er! ♡
 
Back
Topp