Jeg tror ikke det er en spesiell aldersforskjell som er perfekt for barna, jeg tror det avhenger av hva som passer best for foreldrene. Foreldre som har tid og overskudd, og som trives med situasjonen, det tror jeg er beste utgangspunkt for å jobbe med å skape gode søskenforhold.
Vi har 2 år mellom de to eldste, og de var 4,5 år og 6,5 år da yngste ble født. Alle aldersforskjellene har fungert supert hos oss. Jeg trivdes med to tette først, og de har hele tiden vært bestevenner. Jeg syntes det var fint at de var så tette i alder at de hadde mange like ønsker og behov.
Nå med "store" barn og baby ser jeg hvor utrolig lettvint det er med selvhjulpne barn, som kan hjelpe til med babyen på nyttige måter. (2-åringer vil gjerne "hjelpe til", men de gjør ingenting nyttig.
) Babyen og de store barna har masse glede av hverandre, aldersforskjell er ingen hindring for det. De leker fint sammen allerede nå.
Selv om det kommer til å ta lengre tid å få jevnbyrdig lek med 7 års aldersforskjell sammenlignet med 2 års forskjell, så synes jeg det er viktig å huske at søsken faktisk er for resten av livet, og da er 7 år ingenting.
Den av mine søstre som jeg har best forhold til er faktisk 14 år yngre enn meg, så jeg har aldri vært bekymret for store aldersforskjeller.
)
