Alder

T

tonydelige

Betatt av forumet
Hvor gammel var du når du fikk din første, og hvor gammel er du/vil du være når du får din siste? Og hva synes du er fordelen og ulemper medå få tidlig/sent? Og hvorfor ble det sånn?

Jeg var 30 med min første og 32 med min siste:-) Jeg er strålende fornøyd med å være "såpass opp i årene" i forhold til utdanning,  karriere, reising, erfaring og ro:-) Men merker at det er litt ryggvondt og div som ikke er 100% forenelig med småbarn, som jeg ikke var plaget med som litt yngre:-) Men er veldig fornøyd med tidspunktet i livet mitt å få barn:-) Føler jeg har fått bådepose og sekk på mange måter!

Hva mener dere jenter?:-) 
 
30 da jeg fikk første 35 da jeg fikk siste. Eller nesten 35. Var akkurat passende for meg. Fikk fast jobb da jeg var 7mnd på vei med første. Føles greit å være ferdigprodusert før jeg blir allt for gammel og føltyes fint å vente med første til jeg var voksen nok.
 
Jeg var 22 da jeg fikk vår første, og 25 nå når snuppa kom til. OM vi skal ha nr. 3 skal evnt. han komme FØR jeg er 30 :)
 
For meg er ikke alderen så viktig, mer det at jeg syns en vordende mor skal være klar for det. Det vil si at hun vet hva hun går til og ikke føler at barnet tar fra henne noe eller at hun går glipp av ting hun heller skulle gjort, osv. Og så bør hun være et visst sted modenhetsmessig, hun bør være voksen rett og slett, voksen inni seg. Et barn som blir oppdratt av en umoden mor som gir barnet skylda når det barnet i virkeligheten trenger er en voksen mamma som kan se bak handlingene hans/hennes og virkelig prøve å forstå han/henne, vil få det unødvendig vondt. Mange er fortsatt umodne når de er 60, eller blir aldri modne, så handler ikke nødvendigvis om alder. 
En vordende mor bør virkelig ønske seg barnet og ønske å forstå han/henne, være glad i barnet betingelsesløst. 

Selv visste jeg jo ikke 100 % hva jeg gikk til selvsagt, og til tider føler jeg at jeg går glipp av ting "alle andre" kan gjøre; reiser til Thailand, turer på byen, trening og daglig egenpleie, osv., osv. Men jeg hadde reist fra meg, bodd et par år utenlands, hadde studert, levd, vært på byen til jeg til slutt ble kvalm av det, hatt flere kjærester, osv., osv. Da jeg ble gravid for første gang, hadde jeg funnet mannen jeg følte meg moden med. Med han klarer jeg, føler jeg, å være en trygg voksenperson (det meste av tida, i alle fall). DET er det viktigste, syns jeg. Det er ikke HAN som gjør meg til en trygg person selvfølgelig, men ting rundt meg ligger til rette for det, jeg føler meg selv verdsatt, takknemlig, trygg. Jeg vet innerst inne at jeg ville følt at livet mitt var mye tommere uten barna mine, at en reise til Thailand ikke hadde kunnet veie opp for savnet etter et barn. Det tok en stund før jeg ble gravid første gang, og jeg kjente virkelig på denne tomhetsfølelsen. Alt føltes meningsløst, når jeg ikke var sikker på om jeg noen gang ville kunne få barn. Jeg ble rett og slett redd for at vi ikke kunne, og da innså jeg hvor viktig det var for meg. Jeg kan gråte av glede mange ganger i løpet av en uke når jeg ser på barna mine.

Jeg var 29 år da jeg fikk mitt første barn, 31 da jeg fikk mitt andre. Det var også perfekt for meg, jeg trengte erfaringene jeg hadde før dette for å være en så god mor som mulig. Og jeg strever jo innimellom med ting, er på ingen måte perfekt. Har uansett et bevisst forhold til morsrollen og at barna mine aldri skal bli forlatt gråtende, uansett hvor urimelig de rimeligvis har oppført seg.  
 

Jeg var 19 da jeg fikk min første nå i februar, planen" var jo at han skulle komme i mars.
Men sånn blei det altså ikke, så rakk ikke fylle 20! (Jeg har bursdag i februar jeg også)

Alt 110% planlagt.
Stor trives med og være ung mor ;)

Skal nok ha hvertfall en til, men det får vente noen år.
 
Jeg var 26 når jeg fikk den første. Altså nå.
Tror nok ikke jeg ville vært noe yngere. Har rukket å utdanne meg, samt fått masse jobberfaring. Hus, et stabilt forhold og god økonomi er i boks. Så følete at jeg var klar nå.

Spørs vel om knotten får noen søsken, etter et svangerskap med MYE depresjon og delvis sengeliggende pga bekkenløsning, har jeg funnet ut at dette er ikke noe for meg. Så pjokken får heller få et par hundesøsken i steden ;)
 
Var 17 da jeg fikk første og 22 med siste som kom nå emoticon
Kan ikke si at jeg var helt klar for å bli mor som 17-åring...føler meg mer klar denne gangen, selv om jeg fortsatt er ganske ung.  Men det har da gått bra selv om jeg var veldig ung da første kom og alenemor fram til han var 3 år emoticon
 
Jeg fikk min første nå, 24 år (blir 25 i år). tenkte som liten at jeg jeg skulle ha mitt første barn før jeg er 25, og det klarte jeg jo! skal kanskje (mest sannsynlig) ha et barn til, og da helst innen jeg er 30. det er dette jeg alltid har sett for meg og synes det er passe for meg!

jeg har et stabilt forhold som har vart i over 4 år, god utdanning, fast jobb, stabil økonomi, hus, og bil.  
som fler her sier, er det deler av verden de gjerne skulle ha sett. sånn er de her og, men jeg ser ingen grunn til å ikke kunne oppleve verden selv om man har barn! det gjør kanskje ferien ennå bedre!?! :) 
 

Første 24 år, 26 med denne. 

Mange gode svar over her. Mye med hvor klar man er til å få barn.

Har følt meg klar i mange år, men føler det var rett tid for oss da vi valgte å få storebror, vi hadde faste jobber, god økonomi, bil, eget sted å bo, utdanning var ferdig, og vært sammen i 8 år nå. Passet perfekt for oss. Føler ikke vi har gått glipp av noe etter vi fikk barn, tenker heller at vi gikk glipp av noe når vi ikke hadde barn. Vil gjerne ha en til(hvertfall) og da kanskje være 30 eller noe??? 

 
Vi fikk lillegull 28. April og jeg er nå 21 og faren 25 (snart 26). Vi har fått ettablert hos med hus og bil. Veldig greit med bil! Tror ikke jeg hadde taklet det og sitte der uten serfikat og bil.. Hadde nok også blitt nokså ensom tror jeg. For å stresse avgårde med buss tror jeg rett og slett jeg ikke hadde orket! Jeg var kanskje litt ung når vi begynte og planlegge å få barn (19), men det har gått veldig greit og angrer ikke 1sekund!:)

Innen vi begynner og planlegge nr 2 skal vi hvertfall være ferdig med å bygge på huset, begynner nå straks. Søknaden til kommunen er akkurat godkjent! Jeg tenker kanskje rundt 3 år mellom dem, men sambo vil ikke ha mer en to. Godt det er jeg som har mest jeg skulle sakt der ;) Så vi får se når nr to kommer. Men en ting er sikkert. Det skal gå max 5år til neste gang jeg blir gravid:)
 
21 me Ingrid Emilie og 23 med Ole Andreas :)
Vi hadd planlagt å slutte me p-piller lenge med ingrid, å d tok ca 6 mnd fra e slutta t e blei gravid :)
når e slutta me p-pilla for å bli gravid me Ole Andreas, gikk d bærre 2 mnd, vi tenkt kanskje d tok litt lengre tid, men han va jo planlagt uansett da, bare ikke så fort ;) heh :)

No i dag, trur e ikke e kunna levd uten ungan mine, da betyr neste FOR my for me, å e glede me t kvar dag e fe ilag me dam :)

E føle e fe vårre me på meir som ung mor, å mykky e likt fra når e va lita... d e 30 år mellom me å mamma, å d va ikke mykky som va likt anngående skole når e gikk der f.eks...
Miljøet va d nå stooor forskjell på, å alt mulig slik.. så e åpe d kan bli annerledes for mine unga, å at dam fe æn litt anna oppvekst :) (ang mobbing osv)

E va jo 19 år da e vart Bonusmamma, å e fikk jo løst på egne unga, ikke bare ein vi må dele på å sende bort t mora over ein lengre periode om gangen...
Sambo e jo 30 no.... Så han e vell ferdig me unge produksjon.. å d trur e e e å... Bli d nå meir no, så bli d i hvertfall ikke på 5 år eller nåkka.. me fe sjå ka fremmtiden bringer ;)
 
Jeg er 20 år og fikk akkurat min første i februar. :) For meg så er dette en perfekt alder å få barn på. Jeg og samboeren har vært sammen i 4 år og samboere i 3 av dem. Vi kjøpte oss hus sist høst og begge to har fast jobb. :)

Og det er jo litt godt å tenke på at når ungene våre er blitt "voksne" så er vi bare i 40 årene. :) Vi har altså stor sjanse for å bli unge besteforeldre OG oldeforeldre. :)
 
Jeg var 26 da jeg fikk  førstemann og nå er jeg 28 og tobarnsmor:) Godt mulig vi sier oss fornøyd med disse to, men dersom det blir en tredjemann ønsker jeg å få h*n når jeg er mellom 32 og 34 år (trenger en liten pause fra bleieskift og nattevåk før vi evt. prøver på en tredjemann;) 

For min egen del er jeg glad for at vi ventet med å få barn til vi var ferdig med utdanningene våre og i full jobb.
 
Så gøy å lese:-) Det virket som alle er fonøyd, uansett om de er unge eller litt "eldre":-)
 
Var 23 da jeg fikk første, og 24 med andre ;) For MEG passa det helt perfekt, var veldig klar for å bli mamma, og er samtidig veldig glad for at jeg tok utdanning og fikk meg fast jobb først :)

Vet ikke om jeg skal ha flere barn, har jo lyst på flere, men ikke enda isåfall ;)
 
jeg var 19 da jeg fikk min første. var litt sløv med ppiller en liten stund, men var i fast forhold som varte til datteren min var tre-fire år.
fikk min andre datter nå som 29 åring noe uplanlagt. tiden var uplanlagt men vi hadde planlagt å få barn, bare ikke akkurat da pga økonomi.
vil ha et barn til. helst gutt siden jeg nå har to jenter og det  innen jeg har fyllt 32.
merket at det var betydelig lettere å gå gravid for ti år siden...  så best å ikke være for gammel tenker jeg.
 
Spennede å lese alle svarene og se hvor forskjellig, men samtidig likt alle svarer :) Ser at det egentlig handler lite om en "rett" alder, men at man er klar psykisk og der er det ingen aldersgrense :)

Jeg var 21 da vi fikk førstemann. Han var ikke planlagt og jeg var midt i studiene, men vi visste jo hva vi hadde gjort, så det var aldri snakk om abort eller noe, vi gledet oss til å bli foreldre :) Det var litt hardt å studere og ha en liten en, men jeg klarte det siden mannen hadde en god og stabil betalt jobb :) Nå i ettertid tenker jeg at jeg psykisk var klar for å bli mor når jeg var 21, men det hadde også vært greit å være ferdig med studiene først. Nå blir jeg 25 senere i år og vi har fått nummer 2. Om vi skal ha nummer 3 blir vi iallefall ferdig med barn innen jeg er 30, ønsker ikke så stor aldersforskjell som 5 år, maks 3 år. :)

 
Blir 27, og er ganske sikker på at jeg ikke hadde vært klar før nå. Er ferdig med studiene, har flere venner som nettopp har fått barn, har en fin plass å bo og et stabilt forhold, så derfor tror jeg jeg er klar. Og besteforeldrene begynner å bli litt opp i årene. Er jo helt nytt for meg, dette her, så det gjenstår å se om det var for tidlig. Men er i hvert fall superglad i lillesnupp, og det føles riktig :) 
 
allright å lese at det ikke bare er tenåringer som får sine første. Syns det er så veldig mange unge som får barn om dagen..

Jeg rakk å bli 28 i Januar før Scott kom i Mars. Gubben er 29 i juli og første barnet for begge to.
Jeg håper jeg rekker å bli 35 før vi er ferdige med barn. Håper vi rekker å få en til før det er for sent=)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp