ElisabethRB
Forumet er livet
Da hadde jeg jm time idag. ENDELIG!!
Hadde jo gruet meg til dette... Både pga jm bytte, sykehusskrekk og forrige fødsel... Ante jo ikke hvordan denne damen var, og om hu tok meg seriøst...
Men herregud, nå er jeg letta!!!
Kom inn, og hu var så koselig! Spurte meg hvordan jeg hadde det, og jeg fortalte alt da... Både snørr og tårer rant, og fik tømt meg helt av både engstelse, plager og alt... Hu var så herlig. Satt og lyttet, og tok til seg alt jeg sa.
Var ikke lange stunden det tok, før hu ringte opp på sykehuset og booket meg en dobbelttime for en ekstra fødselssamtale med henne (neste jm time om en mnd), hvor vi skal gå gjennom ett par rom hvor jeg kan føde. Jeg har jo gjort det før, men sykehusskrekken gnager i meg... Hu skjønte det at jeg har det, og ikke fødselsskrekk... Viktig å ikke blande de to...
Og hu går imot overlegen på sykehuset, og sier at jeg KAN føde i vann igjen, om det er det jeg ønsker. Som hu sa, så har hu vært gjennom mange flere fødsler enn overlegen, og hu så absolutt INGEN grunn for at jeg ikke kan føde i vann. For hu klarer like godt å hjelpe meg gjennom fødselen i et badekar, som i en seng. Hu har også pratet med jm jeg hadde under forrige fødsel, og denne jm var så utrolig lei seg for hva som skjedde, og har det godt i minne, enda det nå er 1 år siden... Men det var jo ikke noe hu kunne gjøre for at jeg ikke skulle revne slik...
Så nå vil jeg få 2 fødselssamtaler på sykehuset. En med jm, og en med overlegen. I tillegg vil jeg kunne få føde slik JEG ønsker, og de skal gjøre alt de kan for å få meg gjennom det... Hu er selv ei dame som har gjennomgått 2 fødsler med full revning, så hu vet hva hu snakker om. Det var godt å vite!
Nå kan jeg kanskje etterhvert begynne å se frem til fødselen, i steden for å grine og bli hysterisk bare ved tanken...
Det var snakk om hjemmefødsel også, men mannen min vil absolutt ikke det. Han friker helt ut ved tanken, så det blir uaktuelt... Jeg nevnte at vi kunne føde på sykehuset, men reise hjem med en gang etterpå, men han vil ikke ha ansvar for meg/babyen den første natten (misforstå meg rett..). Han føler seg tryggest på sykehuset, så han vil bli den første natten... Enda sykehusskrekken min er sykt sterk, er hans skrekk for dette større tror jeg... Han sov jo ikke de første nettene hverken på sykehuset eller hjemme, da storebror kom til verden... Livredd for at noe skulle skje...
Godt jeg får hjelp mot skrekken i hvertfall!
Andre som sitter i samme, eller lignende situasjon som meg?
Hadde jo gruet meg til dette... Både pga jm bytte, sykehusskrekk og forrige fødsel... Ante jo ikke hvordan denne damen var, og om hu tok meg seriøst...
Men herregud, nå er jeg letta!!!
Kom inn, og hu var så koselig! Spurte meg hvordan jeg hadde det, og jeg fortalte alt da... Både snørr og tårer rant, og fik tømt meg helt av både engstelse, plager og alt... Hu var så herlig. Satt og lyttet, og tok til seg alt jeg sa.
Var ikke lange stunden det tok, før hu ringte opp på sykehuset og booket meg en dobbelttime for en ekstra fødselssamtale med henne (neste jm time om en mnd), hvor vi skal gå gjennom ett par rom hvor jeg kan føde. Jeg har jo gjort det før, men sykehusskrekken gnager i meg... Hu skjønte det at jeg har det, og ikke fødselsskrekk... Viktig å ikke blande de to...
Og hu går imot overlegen på sykehuset, og sier at jeg KAN føde i vann igjen, om det er det jeg ønsker. Som hu sa, så har hu vært gjennom mange flere fødsler enn overlegen, og hu så absolutt INGEN grunn for at jeg ikke kan føde i vann. For hu klarer like godt å hjelpe meg gjennom fødselen i et badekar, som i en seng. Hu har også pratet med jm jeg hadde under forrige fødsel, og denne jm var så utrolig lei seg for hva som skjedde, og har det godt i minne, enda det nå er 1 år siden... Men det var jo ikke noe hu kunne gjøre for at jeg ikke skulle revne slik...
Så nå vil jeg få 2 fødselssamtaler på sykehuset. En med jm, og en med overlegen. I tillegg vil jeg kunne få føde slik JEG ønsker, og de skal gjøre alt de kan for å få meg gjennom det... Hu er selv ei dame som har gjennomgått 2 fødsler med full revning, så hu vet hva hu snakker om. Det var godt å vite!
Nå kan jeg kanskje etterhvert begynne å se frem til fødselen, i steden for å grine og bli hysterisk bare ved tanken...
Det var snakk om hjemmefødsel også, men mannen min vil absolutt ikke det. Han friker helt ut ved tanken, så det blir uaktuelt... Jeg nevnte at vi kunne føde på sykehuset, men reise hjem med en gang etterpå, men han vil ikke ha ansvar for meg/babyen den første natten (misforstå meg rett..). Han føler seg tryggest på sykehuset, så han vil bli den første natten... Enda sykehusskrekken min er sykt sterk, er hans skrekk for dette større tror jeg... Han sov jo ikke de første nettene hverken på sykehuset eller hjemme, da storebror kom til verden... Livredd for at noe skulle skje...
Godt jeg får hjelp mot skrekken i hvertfall!
Andre som sitter i samme, eller lignende situasjon som meg?