Advarsel: personlig, negativt og sutrete innlegg

[Timian]

Æsj, jeg har liksom ikke lyst til å ødelegge stemninga her inne med et negativt innlegg, men samtidig så har jeg jo så lyst til å dele følelsene mine med noen som kanskje kan forstå..

Jeg er så redd! Jeg skal på UL på mandag, og kjenner allerede at angsten lammer hodet og kroppen..
Jeg var på UL for 2 uker siden og så fine lille som rørte på seg der inne, men jeg har bare ikke tro på at det kan gå bra. I fjor, på nokså nøyaktig samme dag (andre mandagen i august, litt over 12 uker på vei) var jeg på UL og fikk beskjeden om at det ikke var liv mer. Det var på mange måter den svarteste dagen i mitt liv, og jeg ser for meg at jeg må gjenoppleve den. Vurderer allerede om jeg skal velge utskrapning eller medisinsk, og har informert kolleger om at jeg kanskje ikke kommer på jobb i neste uke.

Jeg har ønsket meg barn så lenge, og har bare opplevd skuffelse på skuffelse. Jeg føler så sterkt rundt dette, og graviditetshormonene hjelper jo ikke akkurat på. Jeg bare gråter og gråter.

Æsj. Takk for at du giddet å lese. Det var godt å få det ut.

 

[Ariem]

Jeg synes ikke det er noe rart at du er redd!

Men vet du hva, denne gangen kommer det ikke til å gå som i fjor, i år blir det annerledes. For det er skikkelig usannsynlig at det samme skal skje på samme måte og til samme tid to år på rad. Tenk på det du.

Har du lagt en plam for hva du skal gjøre etter ultralyden om alt er fint og det spreller og lever der inne?

Husk å pust med magen, og gi kroppen det den trenger!

Stor klem til deg! Dette kommer nok til å ordne seg helt fint

Sent from my GT-I9195 using BV Forum mobile app

 

[Timian]

Jeg synes ikke det er noe rart at du er redd!

Men vet du hva, denne gangen kommer det ikke til å gå som i fjor, i år blir det annerledes. For det er skikkelig usannsynlig at det samme skal skje på samme måte og til samme tid to år på rad. Tenk på det du.

Har du lagt en plam for hva du skal gjøre etter ultralyden om alt er fint og det spreller og lever der inne?

Husk å pust med magen, og gi kroppen det den trenger!

Stor klem til deg! Dette kommer nok til å ordne seg helt fint

Sent from my GT-I9195 using BV Forum mobile app

Tusen tusen takk

Jeg føler meg litt roligere allerede. Har jo faktisk oddsen på min side.

Burde kanskje skrive ned spørsmål jeg må stille hvis det viser seg at alt var bra. Sist jeg var på UL var jeg også så sikker på dårlige nyheter at jeg glemte å spørre om alt jeg lurte på, jeg ble helt forfjamset da alt så fint ut! Følte meg litt teit etterpå da, ja..

 

[Beckymams]

Selvfølgelig skal du få ventilene deg her inne! Og jeg skjønner godt du er redd og nervøs.

vi andre her inne kan holde på godfølelsen for deg imens

Jeg håper og tror d går helt fint denne gangen



Sent from my iPad using BV Forum

 

[merenyvo]

Sånn har eg og hatt d... oppdaga det i uke 17 sist.. så denne gangen har eg isje klart å gleda meg over svangerskapet. Har isje følt meg gravid. Så sei ingen tegn til at eg va gravid.. var hos jordmor på mandag. . Hu fant ingen hjertelyd... så begynte tankane mine... om alt så du skrive. . Trodde seriøst eg sko oppleva alt ein gang te.. hu ringte sykehuset me ein gang. . Å eg fekk komma inn... der fant di ein baby så sparka... så seie så alle sa te meg... eg forstår du e bekymra. Prøv å tenk positivt. . Det går nok bra

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

 

[Frøkna fra Oz]

Vil bare gi deg en god klem. Sitter med en sånn dato jeg og. Gruer meg skikkelig til ul i uka 18. Men det må jo bare gå bra. Alt annet er annerledes denne gangen.

Du får finne på en kjekk ting å gjøre etter ul når du ser at alt fremdeles er bra.
Masse lykke til

 

[Fru. Uperfekt]

Skjønner redselen din, men oddsene er abselutt på din side.
Har aldri opplevd å abortere selv, men har beklageligvis nære som har mistet.
Jeg er redd at alt skal gå til helvete pga alderen min, som gubben sier jeg er ingen ung sau lenger.

Vi hadde ikke oddsene på vår side når vi startet opp med ivf, så føler vi har brukt opp flaksen når de klarte det på første forsøk.

Krysser fingrene for deg, og lykke til, dette svangerskapet skal gå hele veien frem for deg

 

[Hormonella Pregnantos]

 

[Timian]

Sånn har eg og hatt d... oppdaga det i uke 17 sist.. så denne gangen har eg isje klart å gleda meg over svangerskapet. Har isje følt meg gravid. Så sei ingen tegn til at eg va gravid.. var hos jordmor på mandag. . Hu fant ingen hjertelyd... så begynte tankane mine... om alt så du skrive. . Trodde seriøst eg sko oppleva alt ein gang te.. hu ringte sykehuset me ein gang. . Å eg fekk komma inn... der fant di ein baby så sparka... så seie så alle sa te meg... eg forstår du e bekymra. Prøv å tenk positivt. . Det går nok bra

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

Huff, for en forferdelig opplevelse du hadde sist. Og så utrolig herlig at alt er bra denne gangen! Det gir håp!

 

[Timian]

Vil bare gi deg en god klem. Sitter med en sånn dato jeg og. Gruer meg skikkelig til ul i uka 18. Men det må jo bare gå bra. Alt annet er annerledes denne gangen.

Du får finne på en kjekk ting å gjøre etter ul når du ser at alt fremdeles er bra.
Masse lykke til

Håper tida fram til OUL går fort for deg! Og ja, jeg er enig, det må jo bare gå bra!

 

[Timian]

Skjønner redselen din, men oddsene er abselutt på din side.
Har aldri opplevd å abortere selv, men har beklageligvis nære som har mistet.
Jeg er redd at alt skal gå til helvete pga alderen min, som gubben sier jeg er ingen ung sau lenger.

Vi hadde ikke oddsene på vår side når vi startet opp med ivf, så føler vi har brukt opp flaksen når de klarte det på første forsøk.

Krysser fingrene for deg, og lykke til, dette svangerskapet skal gå hele veien frem for deg

Takk det samme! Og husk at gamle søyer også får lam

Tenker at man kanskje blir ekstra nervøs når det er IVF, for da har man liksom lagt så mye i det, det er så mye som står på spill ettersom det er et begrenset antall ganger. Men kanskje tenker jeg helt feil. Har grublet mye på dette med IVF, mulig det blir alternativet for oss hvis det ikke går denne gangen.

 

[Lanterne]

Æsj, jeg har liksom ikke lyst til å ødelegge stemninga her inne med et negativt innlegg, men samtidig så har jeg jo så lyst til å dele følelsene mine med noen som kanskje kan forstå..

Jeg er så redd! Jeg skal på UL på mandag, og kjenner allerede at angsten lammer hodet og kroppen..
Jeg var på UL for 2 uker siden og så fine lille som rørte på seg der inne, men jeg har bare ikke tro på at det kan gå bra. I fjor, på nokså nøyaktig samme dag (andre mandagen i august, litt over 12 uker på vei) var jeg på UL og fikk beskjeden om at det ikke var liv mer. Det var på mange måter den svarteste dagen i mitt liv, og jeg ser for meg at jeg må gjenoppleve den. Vurderer allerede om jeg skal velge utskrapning eller medisinsk, og har informert kolleger om at jeg kanskje ikke kommer på jobb i neste uke.

Jeg har ønsket meg barn så lenge, og har bare opplevd skuffelse på skuffelse. Jeg føler så sterkt rundt dette, og graviditetshormonene hjelper jo ikke akkurat på. Jeg bare gråter og gråter.

Æsj. Takk for at du giddet å lese. Det var godt å få det ut.

Med det du har opplevd tidligere, skjønner jeg at du er bekymret! Kanskje du kan tenke på at siden den lille var i fin form for to uker siden, er det også stor sannsynlighet for at alt er bra nå

På en måte er det en fin forsvarsmetode å se for seg at det ikke går bra, sånn at man ikke får sjokk av dårlige nyheter, men du må passe på at du ikke begraver deg i sorg og tar all sorgen på forskudd. Tenk på at spiren liker en glad mamma, så det kan være lurt å holde håpe littegranne oppe



Fra mobil.

 

[Fru. Uperfekt]

Takk det samme! Og husk at gamle søyer også får lam

Tenker at man kanskje blir ekstra nervøs når det er IVF, for da har man liksom lagt så mye i det, det er så mye som står på spill ettersom det er et begrenset antall ganger. Men kanskje tenker jeg helt feil. Har grublet mye på dette med IVF, mulig det blir alternativet for oss hvis det ikke går denne gangen.

Definitivt måtte gå noen runder med meg selv og vi hadde familieråd med mine barn før jeg bestemte meg for å prøve å få en eller to til.
(Har fikset testamentene våre så om noe skulle skje oss så har vi ett ønske om at barnet/barna skal vokse opp med storebror og storesøster)

Vil annbefale helse Fonna på det høyeste.

De er profesjonelle, smilende og service innstilte til 1000.
(Hjelper på at de har de beste tallene for kvinner i alderen 35+ her i landet på den infoen legen min skaffet til meg)

Ja, det er mye en skal gjennom med sprayer og sprøytestikkene er aldri gøye (fikk jentungen på 14 til å sette på meg, klarte det ikke selv)

Vi prøvde i mange år før vi tok steget, var overrasket over at feilen lå på meg siden jeg var den som hadde barn fra før.