ADHD

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

Sånn er det for meg da:
- Når jeg skal gjøre skolearbeid uten medisinene mine, så blir jeg så sliten i hodet at jeg har lyst til å gråte.
- Det er veldig vanskelig å planlegge ting, til og med små oppgaver.
- Jeg føler hele tiden at jeg er dummere enn alle andre, og at jeg ikke kan klare vanlige oppgaver som jeg kommer til å få i arbeidslivet(Jeg skjønner selvfølgelig at jeg må prøve og øve uansett).
+ mye mere.
Altså, det tar lengre tid for meg å legge to og to sammen for å få et svar.. Sånn kan man si det[:)]


Hvordan fant de ut at du hadde ADHD? Bare utifra symptomer eller ble det tatt flere tester?
(hvis det er greit jeg spør da)


Jeg gikk mye til barneværnet på grunn av masse greier + depresjon.. (Ikke noe som gjaldt foreldrene mine.. Bare ting jeg gjorde).
Å snakket mye med de, som sendte meg videre til barne og ungdoms psykiatrien, fordi på grunn av alt som hadde skjedd, skolegreiene og depresjonen, så tenkte de at det var best å få sjekket det ut videre. Det er jo lettere å få depresjon når man har ADHD.
Der snakket jeg gjevnlig med ei dame der som fant ut at hun ville ta masse tester, å det var da vi fant det ut. Eller, hun fant ut at jeg hadde ADD. Men senere var jeg hos ei annen, som ga meg ny diagnose, ADHD[:)]
Da var jeg som sakt 15 år, å gikk i 9 klasse.



Vet du hvorfor?
Har det med at man ikke får konsentrert seg og føler at man faller litt ut?

Har du forsøkt eller blitt anbefalt Omega3-kuren?


Ja, det er vell noe med at man føler at man ikke er like flink som alle andre. Å så er det det at jeg blir så sliten i hodet av å tenke.. hehe..

Jeg har tatt mye Omega3 hvertfall.. Når jeg var gravid så tok jeg det hver dag.
Jeg klarer ikke merke så stor forskjell på meg selv. Men de rundt meg merker visst stor forskjell fra da jeg ikke tar medisiner. Jeg er mer reflektert, og har mere saklige tanker, hehe[:)]
 
ORIGINAL: Durken

Hestehaler og Unnimor: Takk for litt mer inngående info[:)]

Sender deg en pm jeg å, Hestehaler, om det er greit?

 
Sendt oppgava :-)
 
ORIGINAL: UnniMoor

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

Sånn er det for meg da:
- Når jeg skal gjøre skolearbeid uten medisinene mine, så blir jeg så sliten i hodet at jeg har lyst til å gråte.
- Det er veldig vanskelig å planlegge ting, til og med små oppgaver.
- Jeg føler hele tiden at jeg er dummere enn alle andre, og at jeg ikke kan klare vanlige oppgaver som jeg kommer til å få i arbeidslivet(Jeg skjønner selvfølgelig at jeg må prøve og øve uansett).
+ mye mere.
Altså, det tar lengre tid for meg å legge to og to sammen for å få et svar.. Sånn kan man si det[:)]


Hvordan fant de ut at du hadde ADHD? Bare utifra symptomer eller ble det tatt flere tester?
(hvis det er greit jeg spør da)


Jeg gikk mye til barneværnet på grunn av masse greier + depresjon.. (Ikke noe som gjaldt foreldrene mine.. Bare ting jeg gjorde).
Å snakket mye med de, som sendte meg videre til barne og ungdoms psykiatrien, fordi på grunn av alt som hadde skjedd, skolegreiene og depresjonen, så tenkte de at det var best å få sjekket det ut videre. Det er jo lettere å få depresjon når man har ADHD.
Der snakket jeg gjevnlig med ei dame der som fant ut at hun ville ta masse tester, å det var da vi fant det ut. Eller, hun fant ut at jeg hadde ADD. Men senere var jeg hos ei annen, som ga meg ny diagnose, ADHD[:)]
Da var jeg som sakt 15 år, å gikk i 9 klasse.



Vet du hvorfor?
Har det med at man ikke får konsentrert seg og føler at man faller litt ut?

Har du forsøkt eller blitt anbefalt Omega3-kuren?


Ja, det er vell noe med at man føler at man ikke er like flink som alle andre. Å så er det det at jeg blir så sliten i hodet av å tenke.. hehe..

Jeg har tatt mye Omega3 hvertfall.. Når jeg var gravid så tok jeg det hver dag.
Jeg klarer ikke merke så stor forskjell på meg selv. Men de rundt meg merker visst stor forskjell fra da jeg ikke tar medisiner. Jeg er mer reflektert, og har mere saklige tanker, hehe[:)]


Men når du gikk gravid og ammet så tok du ikke medisiner?
Merket de rundt deg det da også?
(be meg holde kjeft om jeg spør for mye altså hehe)
 
ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

Sånn er det for meg da:
- Når jeg skal gjøre skolearbeid uten medisinene mine, så blir jeg så sliten i hodet at jeg har lyst til å gråte.
- Det er veldig vanskelig å planlegge ting, til og med små oppgaver.
- Jeg føler hele tiden at jeg er dummere enn alle andre, og at jeg ikke kan klare vanlige oppgaver som jeg kommer til å få i arbeidslivet(Jeg skjønner selvfølgelig at jeg må prøve og øve uansett).
+ mye mere.
Altså, det tar lengre tid for meg å legge to og to sammen for å få et svar.. Sånn kan man si det[:)]


Hvordan fant de ut at du hadde ADHD? Bare utifra symptomer eller ble det tatt flere tester?
(hvis det er greit jeg spør da)


Jeg gikk mye til barneværnet på grunn av masse greier + depresjon.. (Ikke noe som gjaldt foreldrene mine.. Bare ting jeg gjorde).
Å snakket mye med de, som sendte meg videre til barne og ungdoms psykiatrien, fordi på grunn av alt som hadde skjedd, skolegreiene og depresjonen, så tenkte de at det var best å få sjekket det ut videre. Det er jo lettere å få depresjon når man har ADHD.
Der snakket jeg gjevnlig med ei dame der som fant ut at hun ville ta masse tester, å det var da vi fant det ut. Eller, hun fant ut at jeg hadde ADD. Men senere var jeg hos ei annen, som ga meg ny diagnose, ADHD[:)]
Da var jeg som sakt 15 år, å gikk i 9 klasse.



Vet du hvorfor?
Har det med at man ikke får konsentrert seg og føler at man faller litt ut?

Har du forsøkt eller blitt anbefalt Omega3-kuren?


Ja, det er vell noe med at man føler at man ikke er like flink som alle andre. Å så er det det at jeg blir så sliten i hodet av å tenke.. hehe..

Jeg har tatt mye Omega3 hvertfall.. Når jeg var gravid så tok jeg det hver dag.
Jeg klarer ikke merke så stor forskjell på meg selv. Men de rundt meg merker visst stor forskjell fra da jeg ikke tar medisiner. Jeg er mer reflektert, og har mere saklige tanker, hehe[:)]


Men når du gikk gravid og ammet så tok du ikke medisiner?
Merket de rundt deg det da også?
(be meg holde kjeft om jeg spør for mye altså hehe)


Nei, da tok jeg ikke medisiner[:)]
Det gikk fint på noen områder. Men jeg var sånn som jeg var før jeg begynte på medisiner. Skikkelig kranglete og usaklig. Jeg tenker nok mere på en "voksen" måte nå når jeg tar medisiner. Jeg merker også selv at jeg kan sette meg ned å holde på med håndarbeid, eller lese en bok. Å det kan jeg ikke når jeg er medisinfri. Men jeg håper at jeg "vokser det av meg".
Det er visst noen som gjør det når de gjennomgår et svangerskap, men ikke i mitt tilfelle tydeligvis, så da er vell håpet ute[;)]
 
Unni > (gidder ikke quote, ble så langt hehe)

Men hadde jeg ikke visst at du hadde ADHD ville jeg aldri tenkt tanken.
Har alltid syntes du virker så voksen for alderen og at du er veldig saklig.
På nett iallefall, slik jeg kjenner deg [:)]
 
ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

Sånn er det for meg da:
- Når jeg skal gjøre skolearbeid uten medisinene mine, så blir jeg så sliten i hodet at jeg har lyst til å gråte.
- Det er veldig vanskelig å planlegge ting, til og med små oppgaver.
- Jeg føler hele tiden at jeg er dummere enn alle andre, og at jeg ikke kan klare vanlige oppgaver som jeg kommer til å få i arbeidslivet(Jeg skjønner selvfølgelig at jeg må prøve og øve uansett).
+ mye mere.
Altså, det tar lengre tid for meg å legge to og to sammen for å få et svar.. Sånn kan man si det[:)]


Hvordan fant de ut at du hadde ADHD? Bare utifra symptomer eller ble det tatt flere tester?
(hvis det er greit jeg spør da)


Jeg gikk mye til barneværnet på grunn av masse greier + depresjon.. (Ikke noe som gjaldt foreldrene mine.. Bare ting jeg gjorde).
Å snakket mye med de, som sendte meg videre til barne og ungdoms psykiatrien, fordi på grunn av alt som hadde skjedd, skolegreiene og depresjonen, så tenkte de at det var best å få sjekket det ut videre. Det er jo lettere å få depresjon når man har ADHD.
Der snakket jeg gjevnlig med ei dame der som fant ut at hun ville ta masse tester, å det var da vi fant det ut. Eller, hun fant ut at jeg hadde ADD. Men senere var jeg hos ei annen, som ga meg ny diagnose, ADHD[:)]
Da var jeg som sakt 15 år, å gikk i 9 klasse.



Vet du hvorfor?
Har det med at man ikke får konsentrert seg og føler at man faller litt ut?

Har du forsøkt eller blitt anbefalt Omega3-kuren?



Tutta vår går åp omega3, har gjort det i to år nå, uten virkning... (Hun fortsetter å ta det istedet for tran nå [:)] )
 
ORIGINAL: FrøkenFryken

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

Sånn er det for meg da:
- Når jeg skal gjøre skolearbeid uten medisinene mine, så blir jeg så sliten i hodet at jeg har lyst til å gråte.
- Det er veldig vanskelig å planlegge ting, til og med små oppgaver.
- Jeg føler hele tiden at jeg er dummere enn alle andre, og at jeg ikke kan klare vanlige oppgaver som jeg kommer til å få i arbeidslivet(Jeg skjønner selvfølgelig at jeg må prøve og øve uansett).
+ mye mere.
Altså, det tar lengre tid for meg å legge to og to sammen for å få et svar.. Sånn kan man si det[:)]


Hvordan fant de ut at du hadde ADHD? Bare utifra symptomer eller ble det tatt flere tester?
(hvis det er greit jeg spør da)


Jeg gikk mye til barneværnet på grunn av masse greier + depresjon.. (Ikke noe som gjaldt foreldrene mine.. Bare ting jeg gjorde).
Å snakket mye med de, som sendte meg videre til barne og ungdoms psykiatrien, fordi på grunn av alt som hadde skjedd, skolegreiene og depresjonen, så tenkte de at det var best å få sjekket det ut videre. Det er jo lettere å få depresjon når man har ADHD.
Der snakket jeg gjevnlig med ei dame der som fant ut at hun ville ta masse tester, å det var da vi fant det ut. Eller, hun fant ut at jeg hadde ADD. Men senere var jeg hos ei annen, som ga meg ny diagnose, ADHD[:)]
Da var jeg som sakt 15 år, å gikk i 9 klasse.



Vet du hvorfor?
Har det med at man ikke får konsentrert seg og føler at man faller litt ut?

Har du forsøkt eller blitt anbefalt Omega3-kuren?



Tutta vår går åp omega3, har gjort det i to år nå, uten virkning... (Hun fortsetter å ta det istedet for tran nå [:)] )


Tror du den andre diagnosen du nevnte hun har kan spille inn på virkningen?
 
ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: FrøkenFryken

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: UnniMoor

Sånn er det for meg da:
- Når jeg skal gjøre skolearbeid uten medisinene mine, så blir jeg så sliten i hodet at jeg har lyst til å gråte.
- Det er veldig vanskelig å planlegge ting, til og med små oppgaver.
- Jeg føler hele tiden at jeg er dummere enn alle andre, og at jeg ikke kan klare vanlige oppgaver som jeg kommer til å få i arbeidslivet(Jeg skjønner selvfølgelig at jeg må prøve og øve uansett).
+ mye mere.
Altså, det tar lengre tid for meg å legge to og to sammen for å få et svar.. Sånn kan man si det[:)]


Hvordan fant de ut at du hadde ADHD? Bare utifra symptomer eller ble det tatt flere tester?
(hvis det er greit jeg spør da)


Jeg gikk mye til barneværnet på grunn av masse greier + depresjon.. (Ikke noe som gjaldt foreldrene mine.. Bare ting jeg gjorde).
Å snakket mye med de, som sendte meg videre til barne og ungdoms psykiatrien, fordi på grunn av alt som hadde skjedd, skolegreiene og depresjonen, så tenkte de at det var best å få sjekket det ut videre. Det er jo lettere å få depresjon når man har ADHD.
Der snakket jeg gjevnlig med ei dame der som fant ut at hun ville ta masse tester, å det var da vi fant det ut. Eller, hun fant ut at jeg hadde ADD. Men senere var jeg hos ei annen, som ga meg ny diagnose, ADHD[:)]
Da var jeg som sakt 15 år, å gikk i 9 klasse.



Vet du hvorfor?
Har det med at man ikke får konsentrert seg og føler at man faller litt ut?

Har du forsøkt eller blitt anbefalt Omega3-kuren?



Tutta vår går åp omega3, har gjort det i to år nå, uten virkning... (Hun fortsetter å ta det istedet for tran nå [:)] )


Tror du den andre diagnosen du nevnte hun har kan spille inn på virkningen?
 
*slettet* (pga private uttalelser)
 
*slettet* (pga private uttalelser)
 
Jeg snakka jo til denne gutten en gang. Oppførselen hans hadde vært helt ufyselig og jeg sa at slik var ikke akseptabelt. Da var an 12 år, og hadde aldri blitt snakka til så han grein som en helt. Hele livet hadde de bare sagt "ja, men han er jo syk stakkar"..."han skjønner ikke slikt han". Jeg sa klart ifra at han fikk gå inn på soverommet og tenke over oppførselen sin.
Da tenker jeg litt, skåner man dem for mye?

Tar dere henne i dårlig oppførsel og reagerer hun da på det dere sier?
 
ORIGINAL: Alexandra82

Tar dere henne i dårlig oppførsel og reagerer hun da på det dere sier?
 
ORIGINAL: Alexandra82

Ei jeg kjenner har fått den diagnosen på ungen sin nå...og det var jo ikke så overraskende...

Men både hun og faktisk alle de jeg kjenner (som jeg kommer på nå iallefall) som har barn med denne diagnosen er sofaslitere...

Altså fysisk aktivitet er fremmedord. De går IKKE turer noensinne. Ungene er nesten aldri ute etter bhg/skole. Sitter med data eller TV. Og gode, hjemmelagde måltider med riktig næring er skikkelig mangelvare. Det er lixom noe lettvint, fryst, ferdigmat full av konserveringsmidler og salt og anna drit. Og selvsagt masse potetgull og slikt.

Er det ikke litt merkelig at jeg kjenner flere som har barn med ADHD og dette er felles hos de alle?

Jeg mener fast og bestemt at hvis disse kunne fått ræva opp av sofaen, ut i skauen, lek med ungene, spill litt fotball whatever.
Lag ordentlig mat, hold godteri til lørdager og sørg for at barna får i seg minst mulig e-stoffer og mer vitaminer og god næring.

Jeg mener ikke at dette vil hjelpe alle tilfellene, noen er mye mye mer alvorlige, men jeg tror nok en god del kan blir betraktelig bedre om ikke helt kvitt det.

Tror folk ser det som en lettere løsning å dytte ungene fulle av Ritalin istedetfor å endre livsstil.
Og leger er altfor slepphendte med dette.
Fader, jeg blir så sinna over at hun klager over den ungen når hun ikke gjør en dritt for at han skal bli kvitt litt energi!!!



Vil bare komme med en kommentar til akuratt dette. Flere eksperter har uttalt seg om at barn flest er overstimulert når kl er rundt 2 når de går i barnehagen. Det barn som går fulle dager i barnehagen trenger når de kommer hjem er en mulighet til å få roet seg ner å slappe av. Dette ser jeg med min søsters barn. De skal liksom hive i seg middagen når de kommer hjem for så ut å leke, å aktiviseres resten av ettermiddagen/kvelden. Og de er helt bananas. De er ute på noe hele tiden i helgene også. Foreldrene aktiviserer ungene alt for mye, og derfor krever de mer også. De mangler evnen til å finne roen til å sette seg ned å leke selv.

Jeg syns det er synd at det har blitt sånn at en skal ha dårlig samvittighet for at en er inne en lørdag og bare koser seg å ikke finner på noen ting. For hos oss opplever jeg at det er nettopp da vi koser oss mest, både voksne og barn. Det er nok stress og mas i hverdagen. Flere og flere barn sliter med stress og utbrendthet i dag.
Men jeg ser også at det fin balansegang her. Vi er jo ikke sofaslitere fordi om vi ikke stresser ut på ting i tide og utide.
Syns bare det er synd at noen alltid føler de må ut å finne på noe for at familien skal kose seg sammen.
Noen av de beste stundene som familie har vi gjerne når vi går i pysjen til langt på dag og spiser sen søndagsfrokost foran tven ;)
 
Kjempebra dere får oppfølging og gode råd da, det er jo gull verdt.

Det er jo slik, uansett, at kampene må tas for deres eget beste. De skal jo fungere i samfunnet som voksne også.
 
ORIGINAL: *BBC*

ORIGINAL: Alexandra82

Ei jeg kjenner har fått den diagnosen på ungen sin nå...og det var jo ikke så overraskende...

Men både hun og faktisk alle de jeg kjenner (som jeg kommer på nå iallefall) som har barn med denne diagnosen er sofaslitere...

Altså fysisk aktivitet er fremmedord. De går IKKE turer noensinne. Ungene er nesten aldri ute etter bhg/skole. Sitter med data eller TV. Og gode, hjemmelagde måltider med riktig næring er skikkelig mangelvare. Det er lixom noe lettvint, fryst, ferdigmat full av konserveringsmidler og salt og anna drit. Og selvsagt masse potetgull og slikt.

Er det ikke litt merkelig at jeg kjenner flere som har barn med ADHD og dette er felles hos de alle?

Jeg mener fast og bestemt at hvis disse kunne fått ræva opp av sofaen, ut i skauen, lek med ungene, spill litt fotball whatever.
Lag ordentlig mat, hold godteri til lørdager og sørg for at barna får i seg minst mulig e-stoffer og mer vitaminer og god næring.

Jeg mener ikke at dette vil hjelpe alle tilfellene, noen er mye mye mer alvorlige, men jeg tror nok en god del kan blir betraktelig bedre om ikke helt kvitt det.

Tror folk ser det som en lettere løsning å dytte ungene fulle av Ritalin istedetfor å endre livsstil.
Og leger er altfor slepphendte med dette.
Fader, jeg blir så sinna over at hun klager over den ungen når hun ikke gjør en dritt for at han skal bli kvitt litt energi!!!



Vil bare komme med en kommentar til akuratt dette. Flere eksperter har uttalt seg om at barn flest er overstimulert når kl er rundt 2 når de går i barnehagen. Det barn som går fulle dager i barnehagen trenger når de kommer hjem er en mulighet til å få roet seg ner å slappe av. Dette ser jeg med min søsters barn. De skal liksom hive i seg middagen når de kommer hjem for så ut å leke, å aktiviseres resten av ettermiddagen/kvelden. Og de er helt bananas. De er ute på noe hele tiden i helgene også. Foreldrene aktiviserer ungene alt for mye, og derfor krever de mer også. De mangler evnen til å finne roen til å sette seg ned å leke selv.

Jeg syns det er synd at det har blitt sånn at en skal ha dårlig samvittighet for at en er inne en lørdag og bare koser seg å ikke finner på noen ting. For hos oss opplever jeg at det er nettopp da vi koser oss mest, både voksne og barn. Det er nok stress og mas i hverdagen. Flere og flere barn sliter med stress og utbrendthet i dag.
Men jeg ser også at det fin balansegang her. Vi er jo ikke sofaslitere fordi om vi ikke stresser ut på ting i tide og utide.
Syns bare det er synd at noen alltid føler de må ut å finne på noe for at familien skal kose seg sammen.
Noen av de beste stundene som familie har vi gjerne når vi går i pysjen til langt på dag og spiser sen søndagsfrokost foran tven ;)


Nei, ikke sik jeg mener. En god lørdag inne kan fungere like fint som en dag ute. Det er ikke det jeg mener.
Men bare det å få de til å leke selv eller leke med dem, alt anna enn 8 timer sammenhengende foran TV'n eller pc'n.
Og jeg tenker litt, skal man i butikken og bor i grei avstand...så gå ned. Bare det hjelper vel.
Lek litt på veien, er det et skogsholt så gå innom der og se om man finner en grein som ligner på Knerten. Hva som som helst.
Ikke en full timeplan hele tiden, det har jeg ikke troa på i det hele tatt, det skaper bare stressa barn.
 
ORIGINAL: Alexandra82

Kjempebra dere får oppfølging og gode råd da, det er jo gull verdt.

Det er jo slik, uansett, at kampene må tas for deres eget beste. De skal jo fungere i samfunnet som voksne også.



Det er min største drøm, at hun skal fungere "greit" når hun blir "voksen". Det er det vi jobber for.
 
ORIGINAL: FrøkenFryken

ORIGINAL: Alexandra82

Kjempebra dere får oppfølging og gode råd da, det er jo gull verdt.

Det er jo slik, uansett, at kampene må tas for deres eget beste. De skal jo fungere i samfunnet som voksne også.



Det er min største drøm, at hun skal fungere "greit" når hun blir "voksen". Det er det vi jobber for.


Det virker jo som hun har alle forutsetninger for det [:)]
 
ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: *BBC*

ORIGINAL: Alexandra82

Ei jeg kjenner har fått den diagnosen på ungen sin nå...og det var jo ikke så overraskende...

Men både hun og faktisk alle de jeg kjenner (som jeg kommer på nå iallefall) som har barn med denne diagnosen er sofaslitere...

Altså fysisk aktivitet er fremmedord. De går IKKE turer noensinne. Ungene er nesten aldri ute etter bhg/skole. Sitter med data eller TV. Og gode, hjemmelagde måltider med riktig næring er skikkelig mangelvare. Det er lixom noe lettvint, fryst, ferdigmat full av konserveringsmidler og salt og anna drit. Og selvsagt masse potetgull og slikt.

Er det ikke litt merkelig at jeg kjenner flere som har barn med ADHD og dette er felles hos de alle?

Jeg mener fast og bestemt at hvis disse kunne fått ræva opp av sofaen, ut i skauen, lek med ungene, spill litt fotball whatever.
Lag ordentlig mat, hold godteri til lørdager og sørg for at barna får i seg minst mulig e-stoffer og mer vitaminer og god næring.

Jeg mener ikke at dette vil hjelpe alle tilfellene, noen er mye mye mer alvorlige, men jeg tror nok en god del kan blir betraktelig bedre om ikke helt kvitt det.

Tror folk ser det som en lettere løsning å dytte ungene fulle av Ritalin istedetfor å endre livsstil.
Og leger er altfor slepphendte med dette.
Fader, jeg blir så sinna over at hun klager over den ungen når hun ikke gjør en dritt for at han skal bli kvitt litt energi!!!



Vil bare komme med en kommentar til akuratt dette. Flere eksperter har uttalt seg om at barn flest er overstimulert når kl er rundt 2 når de går i barnehagen. Det barn som går fulle dager i barnehagen trenger når de kommer hjem er en mulighet til å få roet seg ner å slappe av. Dette ser jeg med min søsters barn. De skal liksom hive i seg middagen når de kommer hjem for så ut å leke, å aktiviseres resten av ettermiddagen/kvelden. Og de er helt bananas. De er ute på noe hele tiden i helgene også. Foreldrene aktiviserer ungene alt for mye, og derfor krever de mer også. De mangler evnen til å finne roen til å sette seg ned å leke selv.

Jeg syns det er synd at det har blitt sånn at en skal ha dårlig samvittighet for at en er inne en lørdag og bare koser seg å ikke finner på noen ting. For hos oss opplever jeg at det er nettopp da vi koser oss mest, både voksne og barn. Det er nok stress og mas i hverdagen. Flere og flere barn sliter med stress og utbrendthet i dag.
Men jeg ser også at det fin balansegang her. Vi er jo ikke sofaslitere fordi om vi ikke stresser ut på ting i tide og utide.
Syns bare det er synd at noen alltid føler de må ut å finne på noe for at familien skal kose seg sammen.
Noen av de beste stundene som familie har vi gjerne når vi går i pysjen til langt på dag og spiser sen søndagsfrokost foran tven ;)


Nei, ikke sik jeg mener. En god lørdag inne kan fungere like fint som en dag ute. Det er ikke det jeg mener.
Men bare det å få de til å leke selv eller leke med dem, alt anna enn 8 timer sammenhengende foran TV'n eller pc'n.
Og jeg tenker litt, skal man i butikken og bor i grei avstand...så gå ned. Bare det hjelper vel.
Lek litt på veien, er det et skogsholt så gå innom der og se om man finner en grein som ligner på Knerten. Hva som som helst.
Ikke en full timeplan hele tiden, det har jeg ikke troa på i det hele tatt, det skaper bare stressa barn.


Helt enig [;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp