Mammatil2.2018.2021
Forelsket i forumet
Hei!
Ok, så mulig litt langt eller kronglete innlegg. Men må bare lufte noen tanker her
Noen kvinner her som har blitt utredet for ADHD i voksen alder?
Jeg er 27år, og har i de siste åra mistenkt mer og mer at jeg har ADHD (av den versjonen som het ADD før). Var først da jeg så noen voksne damer snakke om det på tven for et par år siden,( om hvordan vi kvinner har andre symptomer enn menn på ADHD, og at flere voksne kvinner blir utredet for ADHD nå) at hele den verdenen der åpnet seg for meg.
Dette er ikke en liten tanke jeg har, er ikke sånn at "jeg vil være med på denne diagnosterings-moten som alle andre", - nei, men uten å gå inn på hvordan jeg har det i livet mitt, så har jeg skrevet ned ting om meg som jeg tenker kanskje ADHD "har skyld i", og det fylte 3 sider.. Tar jeg tester på nettet, så viser de alltid over 80%.
Men jeg klarer meg helt greit i livet og i det daglige, så hvis jeg sier til noen at jeg lurer på om jeg har ADHD, så skjønner de nok ikke hvor de tankene kommer i fra siden det virker jo utad som at jeg har "alt på stell".
Jeg kunne egentlig tenkt meg å få svar på de tankene jeg har, men så tenker jeg litt sånn "er det egentlig noe vits i å få det svart på hvitt, som diagnose?". Er det noe negativt med å ha det "stemplet" egentlig?
Jeg vet at jeg bare kan fikse en legetime og lufte tankene mine med legen min, men saken er - at jeg er ALDRI hos legen. Hittil i mitt voksne liv har jeg bare vært hos legen pga svangerskap, ellers er jeg aldri syk eller har noen plager som gjør at jeg føler jeg har behov for legetime. Dermed er denne terskelen også større for meg for å bare "starte prosessen", eller bare ha en samtale med legen. Vet ikke helt hva jeg er redd for der egentlig, bare liker ikke å snakke om hvordan jeg egentlig har det med andre (liker best å ha på denne maska mi), også vet jeg ikke helt hva jeg går til - hva om jeg snakker om de symptomene jeg opplever, også sier legen noe ala "pytt pytt, ikke noe å bry seg om". (tror egentlig ikke at legen min kommer til å si noe slikt altså, men er likevel en frykt)
Men er det noen som har blitt utredet for det i voksen alder? Hvordan var det? Hvor lang tid tok det?
Følte du i ettertid at du likegodt kunne bare latt det være, siden det var ikke store forskjellen uansett?
Ok, så mulig litt langt eller kronglete innlegg. Men må bare lufte noen tanker her
Noen kvinner her som har blitt utredet for ADHD i voksen alder?
Jeg er 27år, og har i de siste åra mistenkt mer og mer at jeg har ADHD (av den versjonen som het ADD før). Var først da jeg så noen voksne damer snakke om det på tven for et par år siden,( om hvordan vi kvinner har andre symptomer enn menn på ADHD, og at flere voksne kvinner blir utredet for ADHD nå) at hele den verdenen der åpnet seg for meg.
Dette er ikke en liten tanke jeg har, er ikke sånn at "jeg vil være med på denne diagnosterings-moten som alle andre", - nei, men uten å gå inn på hvordan jeg har det i livet mitt, så har jeg skrevet ned ting om meg som jeg tenker kanskje ADHD "har skyld i", og det fylte 3 sider.. Tar jeg tester på nettet, så viser de alltid over 80%.
Men jeg klarer meg helt greit i livet og i det daglige, så hvis jeg sier til noen at jeg lurer på om jeg har ADHD, så skjønner de nok ikke hvor de tankene kommer i fra siden det virker jo utad som at jeg har "alt på stell".
Jeg kunne egentlig tenkt meg å få svar på de tankene jeg har, men så tenker jeg litt sånn "er det egentlig noe vits i å få det svart på hvitt, som diagnose?". Er det noe negativt med å ha det "stemplet" egentlig?
Jeg vet at jeg bare kan fikse en legetime og lufte tankene mine med legen min, men saken er - at jeg er ALDRI hos legen. Hittil i mitt voksne liv har jeg bare vært hos legen pga svangerskap, ellers er jeg aldri syk eller har noen plager som gjør at jeg føler jeg har behov for legetime. Dermed er denne terskelen også større for meg for å bare "starte prosessen", eller bare ha en samtale med legen. Vet ikke helt hva jeg er redd for der egentlig, bare liker ikke å snakke om hvordan jeg egentlig har det med andre (liker best å ha på denne maska mi), også vet jeg ikke helt hva jeg går til - hva om jeg snakker om de symptomene jeg opplever, også sier legen noe ala "pytt pytt, ikke noe å bry seg om". (tror egentlig ikke at legen min kommer til å si noe slikt altså, men er likevel en frykt)
Men er det noen som har blitt utredet for det i voksen alder? Hvordan var det? Hvor lang tid tok det?
Følte du i ettertid at du likegodt kunne bare latt det være, siden det var ikke store forskjellen uansett?
