Hei hei *vinke til*
Kakken tipset meg om denne tråden, så her er jeg *sjenert*
Er ikke så ofte innom, så er overrasket over at noen husker meg.. Er jo gøy det da :)
Jeg har adenomyose, som eneste diagnose og forklaring på smertene mine. Diagnosen fikk jeg på valentinesday i fjor - man husker slik, hehe :) Før jeg fikk diagnosen, så var jeg gjennom ul og en lap på Molde sykehus, før jeg ble henvist til Kristiansund sykehus hvor de tok en ul og diagnoserte meg på "flekken". Jeg har i etterkant vært på ul ved Molde sykehus. De fant da forandringene på livmora, pekte på det og sa "her er de forandringene som de mener".. Så jeg har sett det selv med egne øyne...
Har du hatt en lap for å utelukke endometriose? Hva sa gynekologen din?
Er dette noe du har hatt lenge? Ser du tar pinex forte for smertene, hvordan fungerer det for deg? Fortell fortell - jeg higer etter å høre andres erfaringer! Det er jaggu ikke mange jeg vet om som har denne diagnosen...
Det blir mange tanker når man får en diagnose, man tviler på seg selv,
legene, smertene... ALT. Man skal gjennom en prosess, for man er ikke
lenger frisk, men syk. Dette er jo en sykdom vi har, til vi enten, går i
overgangsalderen, eller tar en hysterektomi (kirurgisk fjerning av
livmor). Man skal gjennom en sorgprosess - man har jo "tapt" helse. Noe som ødelegger hverdagen, i mindre eller større grad. En underlivssykdom er svært krevede psykisk for den som har sykdommen - så det er heller ikke bare en fysisk sykdom. Mange har vanskelig for å bli trodd, og får problemer med kjæreste/samboer/parter og øvrig familie.
Selv har jeg hatt smerter hele mitt fruktbare liv (høres jeg ikke gammel ut nå så vet jeg sannelig ikke, haha). Jeg fikk mensen som 12åring (tror jeg det var), og har siden første mens hatt vondt. Jeg er nå 24 år, og smertene mine er kroniske. Kroppen responderer dårlig på hormoner (p piller) for å holde ting i sjakk, det tar en stund - så tar kroppen overhånd over alt og jeg ligger med smerter igjen.
Ut i fra hva norske gynekologer har av kunnskaper, så skiller jeg meg ut med diagnosen. Det er ikke før jeg fant
DENNE siden, og før jeg kontaktet Danielle jeg først ble trygg på diagnosen jeg fikk. På
DENNE norske siden til Endometriose Foreningen er det mange svar å få. Selv har jeg erfart at det er vanskeligere å komme gjennom med adenomyose enn med endometriose der. Føles ut som et stort klasseskille mellom de to sykdommene. Og det er feil. Vi har en form for endometriose vi også, en som er SVÆRT utbredt, men som mange undervurderer og ser bort i fra. Dette er noe jeg forbereder meg for å ta kontakt med de om for å hjelpe andre som trenger hjelp der inne. Jeg lurer generelt på å bli en 'kontaktperson' eller noe slik for andre som sliter med adenomyose, være litt frampå og fortelle om den... vi får se :)
Jeg skiller meg ut av det norske leger mener er "normen" slik; Jeg er ung, jeg har ikke vært gravid, og jeg har vondt 3 av 4 uker i måneden. Jeg har vondt under samleie, jeg har vondt under eggløsning, jeg har vondt om jeg beveger meg for brått.. om noen går forbi meg og gulvet gynger pittelitt... humper i veien når man sitter på bil er F så vondt.. Å gå på do, både foran og bak - er vondt... I bunn og grunn; ALT av fysisk bevegelse er vondt! Det kommer bare an på hvor jeg er i syklusen på HVOR vondt der er.. Hvordan smertene er, og hvor de ligger, kommer også an på hvor jeg er i syklusen. Men en fornemmelse av... tja hvordan forklare... se for deg livmora som en ballong.. Så blåser noen opp den ballongen (vondt!), samtidig som noen holder rundt den, så den har vansker for å bli større (vondt!), selv om presset øker (forbanna vondt!)... Høres dette kjent ut?
Smertestillende fungerer ikke på meg. Pinex/Paralgin forte gjør at resten av kroppen slapper mer av, men det hjelper relativt lite på smertene. Jeg sovner, våkner etter 30 min og har like vondt. Paracet og ibux ler jeg av når det kommer til magemsertene.. De fungerer på hodepine osv, men ikke magen. Morfin er bare helt grusomt. Kroppen bare "forsvinner", og det eneste man er 'klar' og bevisst over, er tankene - og livmora. Jeg kjenner nesten konturene til livmoren, og kjenner alt som ligger inntil, og hver en bevegelse (enten om jeg sitter i bilen og den kjører, eller om jeg puster +++) så går alt ned til livmora og gjør den vondere. Jeg håper jeg aldri må ta morfin igjen. Og om jeg må det, skal legene på sykehuset få legge meg inn, for å sitte på bil i en halvtime etter en morfinsprøyte er uaktuelt!
Med alt dette, så er jeg mer som et skrekk eksempel ang adenomyose. Jeg går arbeidsledig grunnet smertene, jeg går nå og venter på mensen slik at vi kan komme i gang med prøverørsforsøk. Prøverørsforsøket ligger i grunnlaget av de smertene jeg har under el, og ved samleie generelt, så dette har ikke noe med evnen min til å bli gravid.
Men vær obs på at vi med adenomyose
kan ha lettere for å spontanabortere. Er noe strid om dette hos fagfolkene. Her i Norge har jeg fått vite at det ikke skal ha noen betydning siden slimhinnen i livmoren er den samme (sykdommen ligger jo i muskelen), mens i utlandet er de mer "frampå" og sier at det er en større risk for SA.. Klok blir man ikke på dette dessverre...
Blir et langt og kludrete innlegg dette ser jeg... Bare skrik ut om det er noe jeg kan hjelpe med - jeg stiller gjerne opp :) Kontakt meg på PM om du ønsker det, så 'offentligheten' ikke trenger å lese :)
jeg har endometriose så jeg vet ikke hvordan situsjonen din er desverre..
derfor er det så greit å finne nettsider med folk som sitter i samme situsjon
