Abort

*Stjerne*

Betatt av forumet
Tenkte å starte en liten debatt, klare for det?

Leste denne artikkelen:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4007228.ece
Hva synes dere om dagens abortlov og forslaget som kommer?

Jeg er veldig for en ekstra UL i uke 12, og synes selvbestemt abort burde flyttes til uke 16. Som det står i artikkelen, synes jeg det virker veldig byråkratisk med det nemdsystemet som er i dag. (Synes imidlertidig dette skal fortsette fra uke 16, da.)

I tillegg så er jeg helt sjokkert over at man i UK har selvbestemt abort til uke 24 - det er jo helt syyykt lenge!! [:o]
 
I USA tar de abort helt til termin..

LBA- Live Birth abortion..
 
jeg synes grensen burde være på ca 9 uker! helst 8. etter dette synes jeg at man må søke så får fagpersonell avgjøre om mor og far kan ta seg av den lille.
synes 12 uker er for sent, de små er ferdig mtp organer, de har armer, fingre, tær, hjerte banker, nese og alt.. nei huff jeg får helt vondt!

er det grunner som at fosteret ikke er levedyktig, eller mor f.eks er voldtatt o.l så synes jeg at saken blir en annen!
er imot abort, og ihvertfall som prevensjonsmiddel!!!
 
ORIGINAL: Bøllefrø*

jeg synes grensen burde være på ca 9 uker! helst 8. etter dette synes jeg at man må søke så får fagpersonell avgjøre om mor og far kan ta seg av den lille.
synes 12 uker er for sent, de små er ferdig mtp organer, de har armer, fingre, tær, hjerte banker, nese og alt.. nei huff jeg får helt vondt!

er det grunner som at fosteret ikke er levedyktig, eller mor f.eks er voldtatt o.l så synes jeg at saken blir en annen!
er imot abort, og ihvertfall som prevensjonsmiddel!!!


Det er jeg helt enig i - og synes det er forferdelig de som tar veldig lett på aborter. Kanskje det burde være et maks antall aborter man kunne ta, eller noe??

Usikker på hvordan det skal løses, men tror samtidig at dersom man bruker abort som prevansjon, så er man heller ikke skikket til å være foreldre.... [&o]

Men jeg synes at dersom man får vite om skader ved et foster ved en rutine-UL i 12. uke (dersom dette blir innført), så skal man ikke måtte gjennom en nemd og måtte forklare hvorfor man ønsker abort. Da er det opp til en hver og se om livssituasjonen gjør at man kan klare å ta vare på et barn som krever veldig mye mer enn et normalt barn. Derfor synes jeg at det burde være selvbestemt til uke 16.
Det står jo også i artikkelen, at de som ønsker å gå til nemd for å søke abort mellom uke 12 og uke 16, så og si aldri får nei... Da blir det bare en byråkratisk papirmølle...
 
Men hvor mange er det som bruker abort som prevensjonsmiddel da dere?
Ikke mange, og de aller aller fleste syns det er tungt å ta abort.

Jeg skjønner godt at det ikke alltid passer. Og prevensjon kan feile, rett som det er.
Og ikke alle finner ut at de er gravide før de er en del uker på vei, hva gjør de da? Hvis de absolutt ikke har kapasitet, eller kan fostre opp et barn?

Ikke alle ser på et 10 ukers gammel foster (12 uker på mor) som noe levedyktig, eller et menneske. Nettopp pga det aldri hadde klart å leve utenfor mors mage.

Jeg har ikke lest artiklene, hoppet bare rett inn her. Og jeg er enig med TS. Øk grensa.
Og få ul i uke 12. Hadde det da vært noe alvorlig galt med fosteret (ikke levedyktig utenfor mors mage f.eks ) så er det enklere å ta en abort i uke 12, enn å måtte føde det i uke 18 etter en ordinær ul.
 
ORIGINAL: halt0

Men hvor mange er det som bruker abort som prevensjonsmiddel da dere?
Ikke mange, og de aller aller fleste syns det er tungt å ta abort.

Jeg skjønner godt at det ikke alltid passer. Og prevensjon kan feile, rett som det er.
Og ikke alle finner ut at de er gravide før de er en del uker på vei, hva gjør de da? Hvis de absolutt ikke har kapasitet, eller kan fostre opp et barn?

Ikke alle ser på et 10 ukers gammel foster (12 uker på mor) som noe levedyktig, eller et menneske. Nettopp pga det aldri hadde klart å leve utenfor mors mage.

Jeg har ikke lest artiklene, hoppet bare rett inn her. Og jeg er enig med TS. Øk grensa.
Og få ul i uke 12. Hadde det da vært noe alvorlig galt med fosteret (ikke levedyktig utenfor mors mage f.eks ) så er det enklere å ta en abort i uke 12, enn å måtte føde det i uke 18 etter en ordinær ul.


Fordi det aldri fikk sjansen til å leve fram til den dagen det faktisk blir det?
Både ditt og mitt barn har vært et 10 uker gammelt foster. Var de ikke mennesker da? Men levedyktige var de,de fikk bare muligheten til å bli det!

Nei,grensa bør settes ned 2 uker synes jeg! Jeg blir kvalm av abort! Faktisk!

(ja,saken blir en annen når barnet er alvorlig sykt å ikke levedyktig utenfor mors liv, mor er voldtatt eller har alvorlig sykdom som ikke er forent med å bære fram et barn)
 
ORIGINAL: Tullerusket

ORIGINAL: halt0

Men hvor mange er det som bruker abort som prevensjonsmiddel da dere?
Ikke mange, og de aller aller fleste syns det er tungt å ta abort.

Jeg skjønner godt at det ikke alltid passer. Og prevensjon kan feile, rett som det er.
Og ikke alle finner ut at de er gravide før de er en del uker på vei, hva gjør de da? Hvis de absolutt ikke har kapasitet, eller kan fostre opp et barn?

Ikke alle ser på et 10 ukers gammel foster (12 uker på mor) som noe levedyktig, eller et menneske. Nettopp pga det aldri hadde klart å leve utenfor mors mage.

Jeg har ikke lest artiklene, hoppet bare rett inn her. Og jeg er enig med TS. Øk grensa.
Og få ul i uke 12. Hadde det da vært noe alvorlig galt med fosteret (ikke levedyktig utenfor mors mage f.eks ) så er det enklere å ta en abort i uke 12, enn å måtte føde det i uke 18 etter en ordinær ul.


Fordi det aldri fikk sjansen til å leve fram til den dagen det faktisk blir det?
Både ditt og mitt barn har vært et 10 uker gammelt foster. Var de ikke mennesker da? Men levedyktige var de,de fikk bare muligheten til å bli det!

Nei,grensa bør settes ned 2 uker synes jeg! Jeg blir kvalm av abort! Faktisk!

(ja,saken blir en annen når barnet er alvorlig sykt å ikke levedyktig utenfor mors liv, mor er voldtatt eller har alvorlig sykdom som ikke er forent med å bære fram et barn)


Poenget mitt er at ikke alle har ditt syn.
 
Jeg er enig i at man burde få tidlig ul i uke 12. Er ikke en lett sak å diskutere, siden alle har ulike syn på dette, så alle må respektere hverandres meninger[:)]
Jeg jobber forøvrig med barn som er STERKT multifunksjonshemmet, og noen av dem har det så innmari vondt at det kanskje hadde vært best om de hadde sluppet...
 
Jeg mener at fristen burde utvides, 16 uker høres for min del veldig greit ut. Har selv hatt en medisinsk abort rett og slett fordi det ikke passet på det tidspunktet. Ser ikke problemet med selvbestemt abort fram til uke 16.
 
Syntes at abortgrensen bør settes før fosteret begynner å utvikle organer osv, 12 uker er alt for lenge syntes jeg. Var på ultralyd i uke 9 å kunne fint se et lite menneske på skjermen som rørte på både armer å bein, og hjerte slo som bare det. Kunne aldri i min villeste fantasi tenke meg å ta abort, men det er selvfølgelig mange meninger rundt denne saken. Min mening er at alle som blir gravide Burde få en tidligere ultralyd enn uke 17-19 for å sjekke at fosteret er i live og at alt står bra til, dette gir en bedre trygghet og hvis mor får se barnet sitt på skjermen såpass tidlig så hadde hun kanskje revurdert abort (med tidliger ultralyder ville kanskje antall frivillige aborter reduseres)...

hvis mor har blitt gravid under særdeles groteske måter som f. eks incest, voldtekt osv syntes jeg saken blir annerledes, men i utgangspunktet så er jeg helt i mot abort, jeg hadde aldr klart å fjerne noe fra meg selv som jeg har laget å som vokser inni min kropp, det kunne jeg ikke engang fantasere om å gjøre!

Men jeg dømmer ikke de som velger det, så lenge loven er som den er å folk velger å ta abort så er det deres sak....
 
Jeg syns det er HELT FORFERDELIG å i det hele tatt gi aborter til de som er over 10 - 12 uker.. (selvsagt kan det jo være spesielle tilfeller, hvor barnet ikke bør få komme til verden pga av foreldres alder eller mentale utvikling, men generelt - nei, fysj!) Da er det ikke et embryo lenger, men et FOSTER, et LEVENDE BARN! Man dreper ikke barn[:(]
 
ORIGINAL: strikkedama

Hvem er egentlig vi til å bedømme hva som er feil eller riktig i noen andres liv?

Det er nok en grunn til at Arbeiderpartiet ikke drøfter dette med kvinner på et forum, som selv er 11-16 uker på vei akkurat nå!

Jeg måtte selv åpne for tanken på abort da jeg ble gravid til tross for prevensjon. Jeg trodde ikke at jeg noen gang skulle vurdere abort seriøst, men kjæresten og jeg drøftet begge muligheter.
Og nettopp med den valgmuligheten i grunn, valgte vi å få et barn sammen. Vi har ikke tvilt på avgjørelsen ett sekund. Men det er godt å faktisk følt at jeg har hatt flere muligheter, for da føler jeg at dette svangerskapet er VALGT, og ikke påtvunget.


- Jeg slenger meg med på denne, - jeg synes det er utrolig viktig at man føler at man har et valg. Og det er lett å si at man "aldri i sin villeste fantasti" ville tatt abort, i og med at man kanskje ikke har vært i en annen situasjon enn den man er i dag. Jeg tror ting lett kan snu, og et svangerskap, baby og det som følger med er ikke det riktige for alle. Her på forumet er jo vi alle lykkelige for å være gravide og har kanskje ønsket oss det en god stund, mens andre har kanskje blitt voldtatt, er utrolig ung, har en sykdom, eller en annen grunn som gjør at de ikke føler de vil takle det.

Jeg synes ikke abort er egoistisk, det må være opp til hver og enkelt og avgjøre for dem selv.
 
ORIGINAL: nilie

ORIGINAL: strikkedama

Hvem er egentlig vi til å bedømme hva som er feil eller riktig i noen andres liv?

Det er nok en grunn til at Arbeiderpartiet ikke drøfter dette med kvinner på et forum, som selv er 11-16 uker på vei akkurat nå!

Jeg måtte selv åpne for tanken på abort da jeg ble gravid til tross for prevensjon. Jeg trodde ikke at jeg noen gang skulle vurdere abort seriøst, men kjæresten og jeg drøftet begge muligheter.
Og nettopp med den valgmuligheten i grunn, valgte vi å få et barn sammen. Vi har ikke tvilt på avgjørelsen ett sekund. Men det er godt å faktisk følt at jeg har hatt flere muligheter, for da føler jeg at dette svangerskapet er VALGT, og ikke påtvunget.


- Jeg slenger meg med på denne, - jeg synes det er utrolig viktig at man føler at man har et valg. Og det er lett å si at man "aldri i sin villeste fantasti" ville tatt abort, i og med at man kanskje ikke har vært i en annen situasjon enn den man er i dag. Jeg tror ting lett kan snu, og et svangerskap, baby og det som følger med er ikke det riktige for alle. Her på forumet er jo vi alle lykkelige for å være gravide og har kanskje ønsket oss det en god stund, mens andre har kanskje blitt voldtatt, er utrolig ung, har en sykdom, eller en annen grunn som gjør at de ikke føler de vil takle det.

Jeg synes ikke abort er egoistisk, det må være opp til hver og enkelt og avgjøre for dem selv.



Helt enig!
 
nå har jeg ikke lest artikkelen...
men jeg er for 2 UL!! men jeg syns IKKE grensen skal flyttes til uke 16!!!
jeg har selv hatt abort i uke 15 og det er HELT FOR JÆVELIG!!! da måtte jeg FØDE den[:(]
 
ORIGINAL: Bøllefrø*

jeg synes grensen burde være på ca 9 uker! helst 8. etter dette synes jeg at man må søke så får fagpersonell avgjøre om mor og far kan ta seg av den lille.
synes 12 uker er for sent, de små er ferdig mtp organer, de har armer, fingre, tær, hjerte banker, nese og alt.. nei huff jeg får helt vondt!

er det grunner som at fosteret ikke er levedyktig, eller mor f.eks er voldtatt o.l så synes jeg at saken blir en annen!
er imot abort, og ihvertfall som prevensjonsmiddel!!!


Bra skrevet!! Signerer alt dette jeg. har samme mening-
 
Det forslaget fremmer UL i uke 12, og en øvre abortgrense på 16 uker. Dette har ikke noe med voldtekt og livssituasjon å gjøre, dette handler jo utelukkende om å finne misdannelser og eventuelle handikap for deretter å ha valget om å gjennomføre en abort på bakgrunn av det.

Noen synspunkter:

Innenfor dagens 12 ukers grense tro jeg de fleste har gjort seg opp et valg om de føler de har kapasitet og et ønske om å ta vare på et barn eller ikke.

Byrden med å bestemme over liv og død så langt ut i en svangerskap, burde ikke legges på foreldre. Jeg ser for meg en rekke såre og vonde situasjoner der unge mødre, og andre som føler seg dårlige stilt i samfunnet føler at den nye abortgrensen er til for at de skal kunne gi avkall på det enorme ansvaret det vil være å få et barn med handikap.

Terskelen for selvbestemt abort skal i utgangspunktet være høy, og jeg oppfatter det nye forslaget som et ønske om å senke denne. Det signaliserer enn holdning om at abort er greit, hvis ikke barnet passer inn.

Argumentet om at det er sårt for de som søker abort etter 12 uker, å gå igjennom papirprossessen syns ikke jeg holder. Det skal ikke være en lett vurdering å velge abort. Min kondolanse til de som likevel er nødt til å gjennomføre det, det er ikke de jeg ønsker en sår og lang prosess, men heller å snappe opp de som er usikre. For det andre tror jeg det er like hardt, om ikke verre, å ta det valget på egenhånd innenfor seksten uker og ikke minst gjennomføre det, enn det er å gå gjennom søknadsprossessen.


Når jeg hører hva abortgrensene er i forholdsvis UK og USA er jeg stolt over å bo i Norge. En lav øvre abortgrense vitner om ikke bare respekt for de som tar valget og beholder et handikappet barn, men det utviser en holdning om at alle er ønsket og alle skal passe inn. Ikke minst forteller det om en respekt for liv generelt. Ikke noe vits i å komme med argumenter om at "ja, men samfunnet følger jo ikke opp de som allerede er på sidelinja", det blir ikke mer oppfølging og tilrettelegging i et samfunn som mener det er foreldres ansvar å velge selvbestemt abort om barnet er handikappet.


Jeg støtter som alle andre her forslaget om tidligere ultralyd. Dette fordi jeg ønsker at flere skal måtte slippe å gå lenge med feks. missed abortion, uten at det oppdages. Det sagt ønsker jeg meg også tidligere svangerskapskontroll til førstegangsfødende.

Vi lærer tidlig om sex på ungdomsskolen, men veldig lite om svangerskap. Og både av egen erfaring og etter å ha lest en del både på BIM og BV, er det tydelig at mange førstegangsfødende har MANGE spørsmål og er veldig usikre. De blir ofte forlatt til seg selv, og avvist ved legevakter hvis de har bekymringer. For mange av oss blir fagpersonene vi forholder oss til første del av svangerskapet, deg og meg på steder som babyverden. Og vi er flinke nok vi, men kan ikke ta oppgaven til leger alene. For ikke å snakke om all feilinfo, og skrekkhistorier, som gjør at mange blir unødvendig redde og usikre. Før kunne man gledes over graviditeten, men nå med SÅ mye infokanaler -leser man fort de uheldige historiene først.
For det andre tror jeg en tidligere kontroll også kan senke abortstatistikken. Både SA/MA og selvbestemt. Om førstegangsfødende hadde kunnet komme til kontroll tidligere mener jeg at dette ville vært med på å fremme en mer bevisst holdning overfor eget svangerskap i de ukene man eventuelt er nødt til å bestemme seg for å beholde barnet eller ikke.

Altså, mulig jeg er i det blå men, men da jeg ble gravid for første gang i fjor sommer hadde jeg ALDRI hørt om hverken folat eller missed abortion. Og ikke minst var jeg totalt uforbredt på den enorme forandringen kroppen min gikk igjennom. Jeg trodde det var meg selv det var noe feil med, om jeg var syk og dårlig på jobb, at ALLE gravide jobbet og var friske.



JA til tidligere ultralyd

og JA til tidligere svangerskapskontroll.
 
Vil gjerne legge til litt om de som gjennomfører sen-abort. First of all: det skjer, noen har en ganske gyldig grunn og jeg tror sjelden avgjørelsen er lett.
Men jeg støtter ikke forslaget om at dette er vår rett, fordi det "passer ikke inn i vårt liv", og "vi får så dårlig oppfølging". For meg blir det litt sånn frp-holdning. Man går ikke til roten i problemet, ser ikke det store bildet og tenker at verden blir et bedre sted bare vi får billigere sprit og strengere innvandringspolitikk. Det er med andre ord en kortvarig løsning å velge korteste/enkleste utvei på alvorlige problemer i samfunnet. Å heve abortgrensa til 16 uker er jo ikke med på å løse det faktumet at mange foreldre til handikappede barn ikke får den støtta og oppfølginga de trenger for at barna deres skal kunne fungere sammen med dem til daglig. Istedetfor håper man at foreldrene selv skal ta den valget og gjøre samfunnet en tjeneste og forhindre at ennå et barn med tilpasningsvansker ikke tar skattepengene våre.

Fysj![:'(]
 
ORIGINAL: Picea

Vil gjerne legge til litt om de som gjennomfører sen-abort. First of all: det skjer, noen har en ganske gyldig grunn og jeg tror sjelden avgjørelsen er lett.
Men jeg støtter ikke forslaget om at dette er vår rett, fordi det "passer ikke inn i vårt liv", og "vi får så dårlig oppfølging". For meg blir det litt sånn frp-holdning. Man går ikke til roten i problemet, ser ikke det store bildet og tenker at verden blir et bedre sted bare vi får billigere sprit og strengere innvandringspolitikk. Det er med andre ord en kortvarig løsning å velge korteste/enkleste utvei på alvorlige problemer i samfunnet. Å heve abortgrensa til 16 uker er jo ikke med på å løse det faktumet at mange foreldre til handikappede barn ikke får den støtta og oppfølginga de trenger for at barna deres skal kunne fungere sammen med dem til daglig. Istedetfor håper man at foreldrene selv skal ta den valget og gjøre samfunnet en tjeneste og forhindre at ennå et barn med tilpasningsvansker ikke tar skattepengene våre.

Fysj![:'(]


Her må jeg bare si at det virker som du blander sammen en del argumenter.
Jeg mener ikke at man burde heve abortgrensen til 16 uker pga at samfunnet er dårlige i både støtte og oppfølging. Dette er selvfølgelig noe som må bli mye bedre - HELT totalt uavhengig av abortgrensen. Dersom noen bruker dette som argument, mener jeg dette er forkastelig!!

Som både debatten her og på Generelt bærer preg av, er det veldig mange som uansett er i mot abort og ikke kommer til å ta abort, uansett hvilke skader fosteret måtte ha, så ved å heve abortgrensen til 16 uker, vil man absolutt ikke "utrydde" handikappede barn eller barn med andre syndromer man vil kunne oppdage tidlig i svangerskapet.

Det JEG mener er at enhver skal ha muligheten til å ta det valget. Jeg for min del, merket at det var mye viktigere å forsikre meg om denne gangen at alt var bra med fosteret, rett og slett fordi vi har et barn fra før som trenger mye tid og oppmerksomhet. Samtidig har mannen min og jeg slitt med enkelte dårlige perioder, og jeg vet rett og slett ikke om ekteskapet vårt ville taklet en slik omveltning det kan være å få et sykt barn. (Vi er selvsagt ikke 100% sikre nå uansett, men jeg føler meg i alle fall mer betrygget etter en veldig nøye UL i uke 12). Jeg har i tillegg en nær venninne som har en veldig syk søster, og har sett hvordan dette har påvirket familien.... hun vil få tilbud om fostervannsprøve når hun blir gravid, og er helt klar på at hun ikke kommer til å beholde et sykt/downs foster... Det har nok også hatt en sterk påvirkning på mine meninger.

Jeg tror også at de aller fleste som tar abort, faktisk ikke gjør dette med et lett hjerte og driter helt i det (det finnet selvsagt unntak, men de tror jeg virkelig tilhører mindretallet). Jeg tror derfor ikke at det vil bli en abort-boom ved å øke muligheten til selvbestemt abort i 4 uker.

Med tanke på at det virker som det kun er en byråkratisk papirmølle når man søker abort mellom uke 12 og uke 16, så vil jeg tro at det er mer fornuftig å kunne bruke disse ressursene på andre ting.

Men selvfølgelig, det er absolutt ingen enkel sak.... Og jeg er også sjeleglad jeg ikke bor i UK eller US - der er det jo virkelig syyyykt!! [:o]

(Må også bare legge til at jeg følte meg skikkelig "tent" av det frp-argumentet ditt, rett og slett fordi jeg absolutt ikke er i nærheten av å ta i frp med en ildtang en gang, og er derfor heeelt uening i det utsagnet ditt over, så derfor jeg måtte svare så lang...[8D])
 
ORIGINAL: *Stjerne*

ORIGINAL: Picea

Vil gjerne legge til litt om de som gjennomfører sen-abort. First of all: det skjer, noen har en ganske gyldig grunn og jeg tror sjelden avgjørelsen er lett.
Men jeg støtter ikke forslaget om at dette er vår rett, fordi det "passer ikke inn i vårt liv", og "vi får så dårlig oppfølging". For meg blir det litt sånn frp-holdning. Man går ikke til roten i problemet, ser ikke det store bildet og tenker at verden blir et bedre sted bare vi får billigere sprit og strengere innvandringspolitikk. Det er med andre ord en kortvarig løsning å velge korteste/enkleste utvei på alvorlige problemer i samfunnet. Å heve abortgrensa til 16 uker er jo ikke med på å løse det faktumet at mange foreldre til handikappede barn ikke får den støtta og oppfølginga de trenger for at barna deres skal kunne fungere sammen med dem til daglig. Istedetfor håper man at foreldrene selv skal ta den valget og gjøre samfunnet en tjeneste og forhindre at ennå et barn med tilpasningsvansker ikke tar skattepengene våre.

Fysj![:'(]


Her må jeg bare si at det virker som du blander sammen en del argumenter.
Jeg mener ikke at man burde heve abortgrensen til 16 uker pga at samfunnet er dårlige i både støtte og oppfølging. Dette er selvfølgelig noe som må bli mye bedre - HELT totalt uavhengig av abortgrensen. Dersom noen bruker dette som argument, mener jeg dette er forkastelig!!

Som både debatten her og på Generelt bærer preg av, er det veldig mange som uansett er i mot abort og ikke kommer til å ta abort, uansett hvilke skader fosteret måtte ha, så ved å heve abortgrensen til 16 uker, vil man absolutt ikke "utrydde" handikappede barn eller barn med andre syndromer man vil kunne oppdage tidlig i svangerskapet.

Det JEG mener er at enhver skal ha muligheten til å ta det valget. Jeg for min del, merket at det var mye viktigere å forsikre meg om denne gangen at alt var bra med fosteret, rett og slett fordi vi har et barn fra før som trenger mye tid og oppmerksomhet. Samtidig har mannen min og jeg slitt med enkelte dårlige perioder, og jeg vet rett og slett ikke om ekteskapet vårt ville taklet en slik omveltning det kan være å få et sykt barn. (Vi er selvsagt ikke 100% sikre nå uansett, men jeg føler meg i alle fall mer betrygget etter en veldig nøye UL i uke 12). Jeg har i tillegg en nær venninne som har en veldig syk søster, og har sett hvordan dette har påvirket familien.... hun vil få tilbud om fostervannsprøve når hun blir gravid, og er helt klar på at hun ikke kommer til å beholde et sykt/downs foster... Det har nok også hatt en sterk påvirkning på mine meninger.

Jeg tror også at de aller fleste som tar abort, faktisk ikke gjør dette med et lett hjerte og driter helt i det (det finnet selvsagt unntak, men de tror jeg virkelig tilhører mindretallet). Jeg tror derfor ikke at det vil bli en abort-boom ved å øke muligheten til selvbestemt abort i 4 uker.

Med tanke på at det virker som det kun er en byråkratisk papirmølle når man søker abort mellom uke 12 og uke 16, så vil jeg tro at det er mer fornuftig å kunne bruke disse ressursene på andre ting.

Men selvfølgelig, det er absolutt ingen enkel sak.... Og jeg er også sjeleglad jeg ikke bor i UK eller US - der er det jo virkelig syyyykt!! [:o]

(Må også bare legge til at jeg følte meg skikkelig "tent" av det frp-argumentet ditt, rett og slett fordi jeg absolutt ikke er i nærheten av å ta i frp med en ildtang en gang, og er derfor heeelt uening i det utsagnet ditt over, så derfor jeg måtte svare så lang...[8D])


[:)]

Det er to ting som opptar meg:

Jeg syns høyere selvbestemt abortgrense sender ut feil signaler. Jeg vet ikke hva bekkemellem mente med at dagens grense og behandlingsprosdyrene er forbeholdt en annen tid, men det høres jo så rart ut. Det JEG blir redd for er at fra 16 uker kan veien bli kort til 24 uker. Det tendensene og utviklingen i samfunnet jeg er ute etter å sette spørsmålstegn ved her, ikke nødvendigvis kvinnene som velger abort. Som kort nevnt, "noen har en ganske gyldig grunn og jeg tror sjelden avgjørelsen er lett".

"Jeg mener ikke at man burde heve abortgrensen til 16 uker pga at samfunnet er dårlige i både støtte og oppfølging. Dette er selvfølgelig noe som må bli mye bedre - HELT totalt uavhengig av abortgrensen. Dersom noen bruker dette som argument, mener jeg dette er forkastelig"
Problemet er at det ER noen som bruker dette som argument. Og jeg har blant annet en venninne som er forsiktig med å anbefale noen å få et feks multihandikappet barn, rett og slett fordi hun har hatt et helvete med oppfølging og tilrettelegging. Hadde det gått greit og funket, hadde hun kunnet fortelle meg mer om høydepunktene til sitt barn, enn å måtte lette hjerte over de harde takene som tar all energien hennes.

Jeg setter det på spissen med vilje, nettopp fordi det er en sår og vanskelig sak. Du og jeg har fortsatt mulighet til å søke om abort, og som det blir sagt i artikkelen, så blir de alle fleste søknader innvilget, så det eneste som egentlig står igjen er papirmølla og ikke minst prinsippet om å kunne velge selv. Men noen ganger mener jeg at man må se det i en større sammenheng en enkelttilfeller.

Igjen: Det er signalene jeg er ute etter her. Det skal være lettere å få hjelp til sitt barn, enn det skal være å velge det bort. Å heve grensen på selvbestemt abort mener jeg er et skritt i feil retning. Og når jeg sier det mener jeg at ansvaret ligger på politikere og samfunn.

Et annet av mine argumenter MOT selvbestemt abort i uke 16 er at jeg tror det er flere som IKKE trenger belastningen det medfører å velge liv og død for sitt foster, enn det er flere som tynges med å måtte søke om det. Og som tidligere nevnt, disse være unge mødre eller andre i svakere livssituasjon. Man godt bruke argumentet med at "det er vel disse som hvertfall bør ha muligheten lengst mulig med selvbestemt abort", men jeg er uenig. Jeg tror heller det er disse som kan oppfatte tendensene feil og mistolke det nye forslaget, og føle ett press på seg fordi samfunnet allerede forteller dem at de ikke kan ta vare på seg selv.

Frp-sammenligningen var et spark i siden til politikerne, ikke til deg eller andre som velger abort. Jeg respekter dine valg, men jeg og du er ressurssterke mennesker som vet hva vi vil og hva vi ikke vil. Vi klarer å ta disse valgene med forhåpentligvis selvtillit og en tro på at det vi gjør er riktig. Men hva med de andre?
 
Back
Topp