ORIGINAL: *Stjerne*
ORIGINAL: Picea
Vil gjerne legge til litt om de som gjennomfører sen-abort. First of all: det skjer, noen har en ganske gyldig grunn og jeg tror sjelden avgjørelsen er lett.
Men jeg støtter ikke forslaget om at dette er vår rett, fordi det "passer ikke inn i vårt liv", og "vi får så dårlig oppfølging". For meg blir det litt sånn frp-holdning. Man går ikke til roten i problemet, ser ikke det store bildet og tenker at verden blir et bedre sted bare vi får billigere sprit og strengere innvandringspolitikk. Det er med andre ord en kortvarig løsning å velge korteste/enkleste utvei på alvorlige problemer i samfunnet. Å heve abortgrensa til 16 uker er jo ikke med på å løse det faktumet at mange foreldre til handikappede barn ikke får den støtta og oppfølginga de trenger for at barna deres skal kunne fungere sammen med dem til daglig. Istedetfor håper man at foreldrene selv skal ta den valget og gjøre samfunnet en tjeneste og forhindre at ennå et barn med tilpasningsvansker ikke tar skattepengene våre.
Fysj![:'(]
Her må jeg bare si at det virker som du blander sammen en del argumenter.
Jeg mener ikke at man burde heve abortgrensen til 16 uker pga at samfunnet er dårlige i både støtte og oppfølging. Dette er selvfølgelig noe som må bli mye bedre - HELT totalt uavhengig av abortgrensen. Dersom noen bruker dette som argument, mener jeg dette er forkastelig!!
Som både debatten her og på Generelt bærer preg av, er det veldig mange som uansett er i mot abort og ikke kommer til å ta abort, uansett hvilke skader fosteret måtte ha, så ved å heve abortgrensen til 16 uker, vil man absolutt ikke "utrydde" handikappede barn eller barn med andre syndromer man vil kunne oppdage tidlig i svangerskapet.
Det JEG mener er at enhver skal ha muligheten til å ta det valget. Jeg for min del, merket at det var mye viktigere å forsikre meg om denne gangen at alt var bra med fosteret, rett og slett fordi vi har et barn fra før som trenger mye tid og oppmerksomhet. Samtidig har mannen min og jeg slitt med enkelte dårlige perioder, og jeg vet rett og slett ikke om ekteskapet vårt ville taklet en slik omveltning det kan være å få et sykt barn. (Vi er selvsagt ikke 100% sikre nå uansett, men jeg føler meg i alle fall mer betrygget etter en veldig nøye UL i uke 12). Jeg har i tillegg en nær venninne som har en veldig syk søster, og har sett hvordan dette har påvirket familien.... hun vil få tilbud om fostervannsprøve når hun blir gravid, og er helt klar på at hun ikke kommer til å beholde et sykt/downs foster... Det har nok også hatt en sterk påvirkning på mine meninger.
Jeg tror også at de aller fleste som tar abort, faktisk ikke gjør dette med et lett hjerte og driter helt i det (det finnet selvsagt unntak, men de tror jeg virkelig tilhører mindretallet). Jeg tror derfor ikke at det vil bli en abort-boom ved å øke muligheten til selvbestemt abort i 4 uker.
Med tanke på at det virker som det kun er en byråkratisk papirmølle når man søker abort mellom uke 12 og uke 16, så vil jeg tro at det er mer fornuftig å kunne bruke disse ressursene på andre ting.
Men selvfølgelig, det er absolutt ingen enkel sak.... Og jeg er også sjeleglad jeg ikke bor i UK eller US - der er det jo virkelig syyyykt!! [:o]
(Må også bare legge til at jeg følte meg skikkelig "tent" av det frp-argumentet ditt, rett og slett fordi jeg absolutt ikke er i nærheten av å ta i frp med en ildtang en gang, og er derfor heeelt uening i det utsagnet ditt over, så derfor jeg måtte svare så lang...[8D])
[:)]
Det er to ting som opptar meg:
Jeg syns høyere selvbestemt abortgrense sender ut feil signaler. Jeg vet ikke hva bekkemellem mente med at dagens grense og behandlingsprosdyrene er forbeholdt en annen tid, men det høres jo så rart ut. Det JEG blir redd for er at fra 16 uker kan veien bli kort til 24 uker. Det tendensene og utviklingen i samfunnet jeg er ute etter å sette spørsmålstegn ved her, ikke nødvendigvis kvinnene som velger abort. Som kort nevnt, "noen har en ganske gyldig grunn og jeg tror sjelden avgjørelsen er lett".
"Jeg mener ikke at man burde heve abortgrensen til 16 uker pga at samfunnet er dårlige i både støtte og oppfølging. Dette er selvfølgelig noe som må bli mye bedre - HELT totalt uavhengig av abortgrensen. Dersom noen bruker dette som argument, mener jeg dette er forkastelig"
Problemet er at det ER noen som bruker dette som argument. Og jeg har blant annet en venninne som er forsiktig med å anbefale noen å få et feks multihandikappet barn, rett og slett fordi hun har hatt et helvete med oppfølging og tilrettelegging. Hadde det gått greit og funket, hadde hun kunnet fortelle meg mer om høydepunktene til sitt barn, enn å måtte lette hjerte over de harde takene som tar all energien hennes.
Jeg setter det på spissen med vilje, nettopp fordi det er en sår og vanskelig sak. Du og jeg har fortsatt mulighet til å søke om abort, og som det blir sagt i artikkelen, så blir de alle fleste søknader innvilget, så det eneste som egentlig står igjen er papirmølla og ikke minst prinsippet om å kunne velge selv. Men noen ganger mener jeg at man må se det i en større sammenheng en enkelttilfeller.
Igjen: Det er signalene jeg er ute etter her.
Det skal være lettere å få hjelp til sitt barn, enn det skal være å velge det bort. Å heve grensen på selvbestemt abort mener jeg er et skritt i feil retning. Og når jeg sier det mener jeg at ansvaret ligger på politikere og samfunn.
Et annet av mine argumenter MOT selvbestemt abort i uke 16 er at jeg tror det er flere som IKKE trenger belastningen det medfører å velge liv og død for sitt foster, enn det er flere som tynges med å måtte søke om det. Og som tidligere nevnt, disse være unge mødre eller andre i svakere livssituasjon. Man godt bruke argumentet med at "det er vel disse som hvertfall bør ha muligheten lengst mulig med selvbestemt abort", men jeg er uenig. Jeg tror heller det er disse som kan oppfatte tendensene feil og mistolke det nye forslaget, og føle ett press på seg fordi samfunnet allerede forteller dem at de ikke kan ta vare på seg selv.
Frp-sammenligningen var et spark i siden til politikerne, ikke til deg eller andre som velger abort. Jeg respekter dine valg, men jeg og du er ressurssterke mennesker som vet hva vi vil og hva vi ikke vil. Vi klarer å ta disse valgene med forhåpentligvis selvtillit og en tro på at det vi gjør er riktig. Men hva med de andre?