Frk. Tvert I. Mot skrev:
*Prinsessa skrev:
Frk. Tvert I. Mot skrev:
*Prinsessa skrev:
mammatileijente skrev:
Jeg har i utgangspunktet mindre på ufør, men får i tillegg barnetillegg og ung ufør, så jeg har noe mer enn på AAP. MEN har langt ifra god økonomi. Skjønner virkelig ikke de som vil bli ufør, for at de da kan få fett med penger, uten å gjøre noe...Odin*s Mamma skrev:
Husk fribeløpet etter 1år. Da kan du tjene 1G i tillegg til ufør.
Svigermor var 50% ufør og 50% i jobb, å syntes det fungerte bra. Jobbet hver dag, men bare fra ca 07 - 11 tiden. Har du mulighet til å kombinere, så gjør gjerne det. Det er nemlig drittkjedelig å sitte hjemme dag ut og dag inn...
Er vel ingen som vil være ufør vel?
Men jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe 100%.. og går nå på AAP for å kartlegge hva jeg kan jobbe.. og ser ut til at det er 30% jeg klarer.. og da blir det 70% ufør da.. Men vil jo ikke det.. vil aller helst ha 100% lønn jeg.. taper sinnsykt masse.. også på å gå på AAP.. Har stønader.. men de varer jo ikke for evig.. Ingen morsom sitasjon.. men sånn er nå situasjoen for meg.. så kan ikke gjøre stort med det..
Men tviler på at noen vil være ufør altså
Å joda det er mange det som ønsker å være ufør og ikke jobbe. De ødlegger jo mye for de som faktisk ikke kan jobbe. Vet om en latsabb som har stått og sagt at han ønsket å bli ufør, det hadde blitt så deilig sa han.Gutt som har passert 30 og har et barn, men elsker å sitte på datan hele dagen og feste hver helg.Værre er det at dama hans heller ikke vil jobbe, hun vil ikke prøve en gang og komme videre, vil ikke ha hjelp og bare skylder på hodevondt og angst osv. Jeg har slitt med angsten selv og vet veldig godt hva det dreier seg om og denne jenta kunne fått så mye hjelp, men hu vil ikke. Hun trives med å være hjemme, sove lenge, sitte på kaffe og shoppe. Har aldri penger heller, men heller gjeld. Så det finnes noen sjeler der ute som nyter å være ufør/sykemeldt/aap osv.
Sliter litt med og ta deg seriøst altså. Hvis det ikke er deg selv du skriver om her da, da kunne jeg i såfall forstått det.
Du tror vel ikke for fulle alvor at du vet hvor vondt ett annet menneske har, eller hvordan angsten til andre fungerer, bare fordi du har hatt angst selv? Hvordan i all verden kan du vite hva slags hjelp ett menneske kan få, hva det har forsøkt, hva det ønsker og hva det klarer og ikke klarer?
Det er faktisk ikke alle som ønsker og dele enhver detalj ved deres fysiske og psykiske helse med andre. At de er åpne om noe betyr langt ifra at de forteller alt. Så om det ikke gjelder deg selv er det vel litt drøyt og uttale deg så bastant om hva denne dama har av ondter og problemer og ikke, og hva hun gidder og ikke gidder!
jeg hadde ikke skrevet dette om det var noen jeg bare hadde hørt om eller bare kjente littt til. kjenner de ganske så godt ;) men når jeg faktisk vet fakta og hva som sies fra disse folkene så hadde du nok fått bakoversveis du også. jeg har slitt i 9 år jeg og håper jeg snart kommer meg i arbeid igjen. disse mennesken tipset meg faktisk om fastlegen sin for han skrev ut sykemeldigner i hytt å pine og det var lett å bli ufør for han kunne skrive ned det utroligste. Hva sier man til slike folk??? Og det er faen ikke lett å bli ufør i dette landet, men likevell er dt mange som snylter på staten. men de er vel syke alle mann :)
Tror du ikke at det finnes folk som ikke vil jobbe? da er du godtroende.
Det finnes sikkert noen, men neppe så mange at det er ett stort problem. Og det skal så utrolig mye til for og få uføretrygd, at det er nok ikke mange av de prosentene igjen som kommer igjennom nåløyet.
Men ok, la meg si jeg hadde vært godtroende, og tror ingen ønsker og ikke jobbe, er ikke det bedre og ta feil der, enn og dømme folk som sliter og er syke for og ikke gidde eller ha lyst til og jobbe, og ta feil der? Begge veier kan man ta feil, vet ikke hva som er værst jeg, når man går på enkelttilfeller slik....
Det jeg mener, er at uansett hvor godt man kjenner noen, og hvor åpne de virker, så vet man sjelden alt om andres sykehistorie. Både min familie og mine venner vet at jeg sliter. Men ingen av de vet alt om hvordan jeg sliter eller hvor mye. Jeg fremstår nok som veldig åpen, men siden det alikevel er mye jeg ikke deler er det nok helt sikkert noen av mine venner/familie/bekjente som sitter med ett slikt syn på meg som du sitter med på denne du kjenner. Jeg ser jo her inne hvordan folk tror de vet alt om alle de kjenner...
Det er det jeg sier at det finnes folk som ikke vil jobbe. Jeg sier ikke at det er så¨mange at det blir et stort problem heller, men nå er det uansett mange millioner som svindler trygd i året i norge, det vet vi jo. Jeg er veldig enig med deg når det gjelder sykehistorie osv. for min familie vet ikke en gang halvparten av hva som har skjedd meg :( noe som er veldig dumt egentlig, siden de maser om jeg må søke jobb og få rævva i gir osv. også vet de egentlig ikke hva jeg sliter med. For jeg har jo ikke gått hjemme i 9 år uten grunn og ingen eller få kunne sneket til seg så mange år med trygd/penger.Hører jo om noen historier da. Vet også om en i oslo som kjørte rundt i elektrisk rullestol, han sa han ikke kunne gå og fikk trygd. men faren min så han i en slosskamp hvor politiet kom og da virket beina fint, han løp som bare det. men han ble tatt for det senere. det er jo trist for de som virkelig sitter i rullestol :(
Men det som er er at jeg kjenner faktisk til disse jeg nevnte og de innrømmer det jo selv. Når de da sitter hjemme hos oss og sier at huff nei, imorgen blir det regn eller æsj da skal jeg gjøre ditt og datt på jobben. for han ene jobbet litt av og til. ja da får du ta en 3 dagers da eller ringe legen sier de. så drar vi å handler i steden eller så besøker vi xxxx. skulle jeg ramset opp alt som faller deres munn så hadde det blitt underholdning. og de deler med flere hvordan de kan gråte forran legen og si at det er sånn og sånn. også sitter de hjemme hos oss å ler. Nei. jeg har ikke så mye til overs for slike jeg og de har ikke hvert mye på besøk hos oss på lenge. Men du kan da ikke forsvare sånt?
