Det er jammen forskjell på folk her i huset. I dag kom mannen hjem fra jobb rundt 3 for han var såååå syk. Han har blitt forkjølet og hostet i hele 2 dager nå- wow! Jeg har hostet så jeg har kastet opp og har hatt lungebetennelse i 4 uker nå. Jeg har vært helt utslitt og jeg har aldri kunnet gå å legge meg når han har kommet hjem fra jobb. Jeg er fortsatt syk og sto senest i sta å kastet opp ved inngangsdøren vår etter å ha hentet lillegull i barnehagen. Hver gang mannen min harvært syk så har jeg selvfølgelig tatt meg av sønnen vår, men når jeg har vært syk så har jeg sjelden fått hjelp. Nå, som vi begge er syke så forventer jeg at han hjelper til og ikke bare går å legger seg. Jeg har vært inne hos han flere ganger nå og sakt at han får pent stå opp å hjelpe til, men han bare overser meg og i sta sa han at han klarte faktisk ikke stå på bena. Kjenner jeg er rasende, og han skal f*** meg ikke få ligge der i fred og ro fordi han er så syk, mens jeg MÅ ta meg av lillegutt. Hva svarte skulle han ha gjort hvis ikke jeg klarte å stå på bena da? Kjenner jeg er så sint og at dette skal han ikke slippe unna med. Jeg er så sliten og gråter fordi jeg er så sint og hormonell i tillegg. Jævla mannfolk!!! Dagens utblåsning- sorry!
Må jo fatte og begripe at han må hjelpe til han også...., men han er jo mann... Det som provoserer meg mest er det faktum at du har vært syk i flere uker, uten at han har hjulpet deg noe mer av den grunn.