A little help here please??

B

Bkno5094672

Andre møte med forumet
Har et "problem" her, som jeg trenger noen synspunkter på.

Mannen min, jeg og våre to barn bor i barndomshjemmet til mannen min. Han er utrolig knyttet til dette huset. Etter at vi fikk barna våre, har jeg begynt å se på ulempene med å bo akkurat her vi bor. Det er ikke et barnevennlig strøk. Masse trafikk, to naboer er narkomane, kun pensjonister og eldre som er naboene våre. Ikke et barn i nærmeste omkrets. Det er også masse støy her, både fra utesteder som er i nærheten og natterangling i gatene.

Jeg har nå kommet til det punktet at jeg vil flytte til et mer barnevennlig strøk. Hvor jeg ikke er redd for å slippe barna mine ut i gata. Mannen min nekter. Han er så knyttet til det huset her. Det har tilhørt familien hans i generasjoner, og jeg forstår at han er glad i det. Jeg prøver virkelig å knytte meg til det huset her jeg også, men jeg ser liksom bare ulempene her... Jeg tror faktisk at mannen velger huset over meg...

Noen meninger om hva jeg burde gjøre? Burde jeg bare akseptere situasjonen?
 
Skjønner det er en vanskelig situasjon for begge!!

Men tenker jo på barna og høres jo ikke ideelt ut for dem der dere bor nå.....

Velge huset fremfor deg og barna høres jo ganske drastisk ut......
 
at det bare bor eldre i nabolaget kan fort endre seg, jeg ville ikke tnkt det var så negativt.
Om huset har tilhørt familien i geerasjoner og han er så knyttet til det så ville jeg prøvd og like meg der.
Prøv og finn noe positivt ved huset også:)
 
Eldre folk dør, eller flytter på hjem, og mye folk overtar, ofte yngre. Vi har også eldre naboer. Men unger i strøket da.

Narkomane er jeg mer skeptisk til.

Mitt råd er å snakke sammen og lytte til hverandre. Begge to
 
Høres ut som et dilemma! Skjønner at du ønsker et mer barnevennlig sted.
Hadde det gått an å leie det ut en stund mens barna er små?
 
Kengu skrev:
at det bare bor eldre i nabolaget kan fort endre seg, jeg ville ikke tnkt det var så negativt.
Om huset har tilhørt familien i geerasjoner og han er så knyttet til det så ville jeg prøvd og like meg der.
Prøv og finn noe positivt ved huset også:)
Klikk for å utvide …

Vi har bodd her i 10 år sammen, og han har bodd her hele livet sitt. Mens jeg har bodd her, så har hvertfall 5-6 naboer gått bort, og nye eldre har flyttet inn. Det er typisk et nabolag hvor eldre liker å bosette seg. Men, hvem vet... Kanskje det kommer noen nye inn. Har krysset fingrene for det mange ganger.

Det er positive ting ved huset også... Men, tenker så på barna mine. Ser jo venner som bor i boligfelt med mange barnefamilier rundt. Barna kan bare slippes ut i gata, så er det automatisk noen å leke med. Er så ensomt for de her. De må kjøres hvis de skal til venner, eller lekeplass... + at jeg tør ikke slippe de ut aleine her. Er masse trafikk, og noen suspekte naboer som jeg ikke vil at de skal treffe på. Det er vel største grunnen til at jeg vil flytte. De andre tinga er små irritasjoner.

Men, takk... Trengte å høre det. Skal prøve å akseptere situasjonen :)
 
Sara skrev:
Eldre folk dør, eller flytter på hjem, og mye folk overtar, ofte yngre. Vi har også eldre naboer. Men unger i strøket da.

Narkomane er jeg mer skeptisk til.

Mitt råd er å snakke sammen og lytte til hverandre. Begge to
Klikk for å utvide …


Vi har prøvd å snakke sammen mange ganger. Men, det ender alltid med at han lukker seg inne, og slutter å svare meg. Blir litt lei meg av måten han håndterer situasjonen på også... Han sier kun "Vi har snakka om det før, og du kommer ikke noen vei." Hvis jeg prøver å snakke videre da, så svarer han meg ikke... Gaaaah.
 
Solfrua skrev:
Høres ut som et dilemma! Skjønner at du ønsker et mer barnevennlig sted.
Hadde det gått an å leie det ut en stund mens barna er små?
Klikk for å utvide …

Hehe, har spurt han om det. Men, det vil han heller ikke. Han er redd utleierne kommer til å ødelegge gulver, innnredning osv.
 
novemberbarn skrev:
Skjønner det er en vanskelig situasjon for begge!!

Men tenker jo på barna og høres jo ikke ideelt ut for dem der dere bor nå.....

Velge huset fremfor deg og barna høres jo ganske drastisk ut......
Klikk for å utvide …


Det er ikke idellt for barna.. Men, mannen min sier at han vokste jo opp her, og det har gått helt fint med han. Prøver å si at det har både blitt mer trafikk, og flere lumske naboer siden den tid. I tillegg har det dukka opp to utesteder som holder et svare leven i helgene.

Om jeg hadde krangla meg skikkelig til det, og sagt at jeg hadde gått fra han hvis han ikke flytter. Så kan det nok hende at han hadde fulgt meg. Han har nok ikke råd til å sitte på huset aleine, dessuten er halve huset mitt så han må evnt betale meg ut, og det har han ikke råd til. Vil jo virkelig ikke gjøre det mot han. Det er jo verre for barna, om vi hadde gått fra hverandre, enn å bo på et lite barnevennlig sted. Jeg bare kunne ønske at jeg kunne overtalt han på et vis. Men, når ikke barna er motivasjon nok for å flytte, så kan vel ingenting motivere han.
 
Synes ikke du bare burde akseptere det. Dere er jo to personer om dette livet dere har sammen + barna. Finnes det noen andre slektninger som kunne vært interessert i huset slik at det ikke sklir ut av familien? Forstår jo at han er knyttet til huset, men om du og barna ikke er lykkelige av å bo der burde han jo ville finne en løsning som kan gjøre alle fornøyd :)
 
Hmm.. Vanskelig dilemma..:( jeg selv hadde prøvd å holdt ut, kanskje han finner ut etterhvert at det beste er å flytte. Gi han tid, men snakk sammen om hva du tenker:)
 
Det her er ett vanskelig dilemma. Dere burde jo ha noe å si i det her, begge to, men her er det jo han som bestemmer. Skjønner at det kan være vanskelig med barndomshjem, men jeg mener kanskje barna er viktigere oppi det her. Jeg syns ikke det er ideelt at barn skal bli kjørt overalt. Narkomane som naboer er heller ikke heldig.
 
Hvor lenge har dere bodd der å hvor gamle er barna?
Vi bodde i tykkeste sentrum til banrna var 3 år. Hver helg hadde vi fyll å bråk utenfor vindu, men vi valgte det for å spare penger for å kunne kjøpe hus, Dere kan se det ann en stund?
 
Familien hadde vært viktigere for meg enn bosted. Uansett, han burde jo tenke det samme...
 
Vel jeg kan ikke svare for deg eller noen andre.

Men jeg vet at det er enkelte steder her i byen jeg overhodet ikke hadde turt å bo dersom jeg hadde små barn. Hadde gått greit til de var etpar år, men når de kom så langt opp i alder at de skal gå ut alene, hadde jeg ikke taklet.
Små barn i trafikkerte områder med rusmiljø kan være svært farlig for små barn. Dean bli påvirket som ungdommer, de kan stikke seg på sprøyter de finner ute som små. Narkomane har ikke alltid kontroll på seg selv og kan være utagerende og skremmende.
Mye trafikk og barn glemmer segnet kan føres til ulykker. Osv osv.
Hva sier han med hensyn til barna da? Fortjener de ikke et godt og trygt sted å vokse opp?
At han er knyttet til huset er veldig forståelig. Kanskje muligheten for utleie til feks firma eller pendlere er en mulighet?
Men et hus er uansett en dødelig ting. En eiendom. Ikke et barn eller en person som skal bety noe for en. Når man setter materielle ting foran personer er noe veldig galt.

En veldig lei situasjon. :( men du kan ikke gå rundt og mistrives og bekymre deg. Det blir bare verre og verre.

Lykke til!
 
Om jeg hadde bodd ett sted som jeg ikke trives, som barna mine ikke var i det rette miljøet så hadde jeg flyttet. Man er sin egen lykke smed, og jeg ville ikke vært lykkelig i et slik strøk.
Jeg hadde rett og slett vært litt hard å sagt jeg flytter, med eller uten deg.
Det er ikke bare du som fortjener å være lykkelig, du kan være med meg å finne en bolig der vi hele familien kan være lykkelig sammen, eller så drar jeg på husjakt alene!
Du har da virkelig prøvd å finne deg til rette med 10 år i dette huset:)
Ønsker deg lykke til og håper dere finner ut av det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp