*

off...vet ikke helt hva jeg skal si[&:] Er vel kanskje ikke sunt for lille vennen å ligge å gråte som han rister??

kanskje ta en kveld når lillegutt sover og prate med han? si hva du mener, og forklare hvorfor du ikke vil at han skal ligge å gråte? kan jo hende du allerede har gjort dette, det vet jeg dessverre ingenting om! Håper bare du finner en løsning som fungerer for dere begge!!

eneste jeg vil gjøre er å gi deg en STOR KLEM!!
 
Ufff, vanskelig dette her. Jeg vil ikke si at vi er uenige men noen ganger kan også mannen min legge snuppa ved siden av når hun gråter. Men det er veldig skjelden. Han tar henne opp med en gang hun gråter da, men han legger henne ned om hun ikke roer seg. Vanskelig å forklare for å ikke feil bilde, for han er veldig flink med snuppa.

Vet ikke hva du skal gjøre[:o] Dette er vanskelig, for gutter tenker annerledes. Han skal sikkert oppdra en tøffing (tenker han) men dem er da så små enda. Vis kanskje med ditt eksempel på hvordan ting kan gjøres når babyen er lei seg uten så mye å diskutere? Når jeg vil at mannen min skal gjøre noe med snuppa så viser jeg han så er det opp til han om han finner sin løsning eller om han gjør som jeg har sagt. Viktigste at babyene får det de trenger.

Ble langt dette her uten så mye hjelp[:-]
 
  Uff,hørtes ikke noe kjekt ut dette..hadde heller ikke likt om mannen min hadde gjort som din,gjør vondt i mamma hjertet.. Håper du finner ut av det,føler du deg trygg på han og med at typen din er alene og med sønnen din??Hadde jeg tenkt på..nei,ikke noe god på å gi råd,den eneste som kan finne ut av dette er deg,men vi er her og støtter deg. Uff,dette var ikke noe særlig til svar ser jeg.Sorry,håper virkelig du finner ut av dette..*trøsteklem og stå på*
 
Det er nå ikke farlig at ungen gråter da, ha det sånn at h*n får gråte en halvtimestid om alle ubehag (bleie, luft, sult) er skjekket. Har det motsatt her, er jeg som lar hu ligge å grine, når jeg vet selv det går mest på oppmerksomhetens skyld. Og når det kommer til leggetid gjør du egentlig deg selv en bjørnetjeneste om du tar h*n opp etter litt hyling bare, men alt kommer ann på hvor lenge. Går det ikke ann å møtes på midten da, litt streng og litt ettergivelse. Helt ærlig har han rett, om oppdragelsesdelen kun skal være som du sier har han ingenting i si i det. Du må tåle hylenes grin så ungen rister og han må lære kunne gi mer etter.... Min mening
 
ORIGINAL: Megameg

Det er nå ikke farlig at ungen gråter da, ha det sånn at h*n får gråte en halvtimestid om alle ubehag (bleie, luft, sult) er skjekket. Har det motsatt her, er jeg som lar hu ligge å grine, når jeg vet selv det går mest på oppmerksomhetens skyld. Og når det kommer til leggetid gjør du egentlig deg selv en bjørnetjeneste om du tar h*n opp etter litt hyling bare, men alt kommer ann på hvor lenge. Går det ikke ann å møtes på midten da, litt streng og litt ettergivelse. Helt ærlig har han rett, om oppdragelsesdelen kun skal være som du sier har han ingenting i si i det. Du må tåle hylenes grin så ungen rister og han må lære kunne gi mer etter.... Min mening


Neidasååå. [8|]
 
Ta han opp når han slutter å gråte...[:-]? Det blir helt feil! Dette er ikke trassalder, den kommer ikke på et par år enda!! Gråt er barnets måte å si fra på, da kan man ikke vente med å respondere til det slutter å si fra!!? Hvor er logikken?
 
Barnet har ikke vondt av å gråte litt, men gråter det så det rister må man trøste det! Er det sovetid kan man gjerne trøste barnet i sengen, klappe/stryke/rolig stemme/sutt osv eller ta det opp og roe det og så legge barnet ned igjen... om det ligger noen minutter og skriker mellom hver "trøsterunde" er ikke noe problem.
 
 
 
Om snuppa grine så blir hu tatt opp med ein gang!! Hadde mannen min nekta meg og ta opp min egen onge når hu hylgrein, så hadde eg flydd i flint! Men sutring e ein aen sak, har ei jenta så har begynt og sutra når eg går utav rommet. Regne me at det går over, men når eg går for og ta na opp så glise hu og holde på og le seg ihjel. Gjelde og se det an![:)]
 
ORIGINAL: Megameg

Det er nå ikke farlig at ungen gråter da, ha det sånn at h*n får gråte en halvtimestid om alle ubehag (bleie, luft, sult) er skjekket. Har det motsatt her, er jeg som lar hu ligge å grine, når jeg vet selv det går mest på oppmerksomhetens skyld. Og når det kommer til leggetid gjør du egentlig deg selv en bjørnetjeneste om du tar h*n opp etter litt hyling bare, men alt kommer ann på hvor lenge. Går det ikke ann å møtes på midten da, litt streng og litt ettergivelse. Helt ærlig har han rett, om oppdragelsesdelen kun skal være som du sier har han ingenting i si i det. Du må tåle hylenes grin så ungen rister og han må lære kunne gi mer etter.... Min mening


Jøsses, det e så langt ifra min måte og oppdra ongen min på som det går an og bli!!!
 
Leste innlegget ditt i går. Min måte å takle sånne situasjoner på er å snakke med han og si at det er mye jeg er villig til å kompromisse med, og la han få bestemme andre områder vi en uenige på. Så sier jeg at akkurat dette er veldig viktig for meg, og forklarer hvorfor. Ikke sikkert det hjelper hos deg, men da har du en ide ekstra.

Trøsteklem fra meg! Det er utrolig vanskelig å være uenig om oppdragelse altså![&o]
 
ORIGINAL: rodstilk

ORIGINAL: Megameg

Det er nå ikke farlig at ungen gråter da, ha det sånn at h*n får gråte en halvtimestid om alle ubehag (bleie, luft, sult) er skjekket. Har det motsatt her, er jeg som lar hu ligge å grine, når jeg vet selv det går mest på oppmerksomhetens skyld. Og når det kommer til leggetid gjør du egentlig deg selv en bjørnetjeneste om du tar h*n opp etter litt hyling bare, men alt kommer ann på hvor lenge. Går det ikke ann å møtes på midten da, litt streng og litt ettergivelse. Helt ærlig har han rett, om oppdragelsesdelen kun skal være som du sier har han ingenting i si i det. Du må tåle hylenes grin så ungen rister og han må lære kunne gi mer etter.... Min mening


Neidasååå. [8|]
 
ORIGINAL: Megameg

Det er nå ikke farlig at ungen gråter da, ha det sånn at h*n får gråte en halvtimestid om alle ubehag (bleie, luft, sult) er skjekket. Har det motsatt her, er jeg som lar hu ligge å grine, når jeg vet selv det går mest på oppmerksomhetens skyld. Og når det kommer til leggetid gjør du egentlig deg selv en bjørnetjeneste om du tar h*n opp etter litt hyling bare, men alt kommer ann på hvor lenge. Går det ikke ann å møtes på midten da, litt streng og litt ettergivelse. Helt ærlig har han rett, om oppdragelsesdelen kun skal være som du sier har han ingenting i si i det. Du må tåle hylenes grin så ungen rister og han må lære kunne gi mer etter.... Min mening



??? Alle steder jeg har lest så står det at barna skal gråte MAKS 3-5(?) minutter uten trøst.
Kunne aldri fått meg til å la even gråte 30 min i stekk uten at jeg trøsta han[X(]
 
Fikk aldri lest hovedinnlegge æ da, men lest alt under å d handla vel om ungan ska gråt eller ikke når den legges å evt korr læng..?

Sku heller aldri la ein unge gråt når den ble lagt her i huse, men d va før Othelie kom.. Hu va fra første stund vanskeli, hu fikk eget rom da hu va 7 mnd å fram te hu va 2 år hylskreik å rasa hu hver kveill.. Va inn å såg om hu ja, men tok hu aldri opp (prøvd jo d, men da ble d bare værre!) Så lært at man ska aldri sei aldri..[;)]

Men å skrik så han riste e vel kansje å la d gå litt langt. Othelie rista hu å, men d va av sinne [8D]
 
Back
Topp