7 barn og ufør...

Makko med 3 gull

Gift med forumet
http://www.tv2.no/nyheter/8128840/

Føler meg litt slem, men jeg får meg ikke til å synes synd på disse foreldrene. Her ser det ut som barna er kommet etter at hun ble ufør.

Vi venter barn nr 3 og synes det koster MYE (enda vi har to gode jobber). Vi har prøvd å tenkte igjennom "alle" hvis elementene, f.eks. hva skjer hvis en av oss dør eller blir ufør. Greier vi situasjonen med 3 barn?

Er jeg trangsynt eller er det galskap å få 7 barn som man forventer staten skal ta den største delen av den økonomiske byrden av (og bli "overrasket" over at det skjer endringer)?
Endringen tilsvarer faktisk ikke mer ca normal barnetrygd pr barn.
 
Jeg syns generelt sett at nordmenn støtter seg alt for mye på staten/nav... Vi planlegger ikke økonomien slik at den skal holde hvis noe skjer, vi tar det ofte for gitt at nav ordner opp og at uansett situasjon så har vi krav på em stønad, for det stemmer jo nesten, om vi får barn, blir syke, arbeidsledige, aleneforsørgere osv så har vi gode rettigheter men jeg mener det er naivt av folk å lene seg for mye på dette... Tidene vil forandre seg og jeg tror ikke ordningene vil være like gode om feks 10 år. Jeg syns det er skremmende at så mange ser på det som en selvfølge at vi er så heldige som vi er.
 
Jeg syns helt ærlig ikke synd i de jeg heller. Man bør kanskje ikke få 7 barn når man uansett vet at økonomien er stram. Å støtte seg på penger fra nav er ikke like sikkert er så lurt. Endringer skjer hele tiden. Om 20 år tror jeg ordet "velferdsstaten Norge" er borte. Jeg tror ikke våre barn kommer å bruke eller forstå den betydningen. Vi har 3 barn nå og jeg forstår virkelig ikke hvordan folk har råd til 5 barn og over uten å ha veldig gode lønninger.

Forstår frustrasjonen til familien her, men samtidig er det de selv som har valgt hvor mange barn de vil ha.
 
Jeg syns generelt sett at nordmenn støtter seg alt for mye på staten/nav... Vi planlegger ikke økonomien slik at den skal holde hvis noe skjer, vi tar det ofte for gitt at nav ordner opp og at uansett situasjon så har vi krav på em stønad, for det stemmer jo nesten, om vi får barn, blir syke, arbeidsledige, aleneforsørgere osv så har vi gode rettigheter men jeg mener det er naivt av folk å lene seg for mye på dette... Tidene vil forandre seg og jeg tror ikke ordningene vil være like gode om feks 10 år. Jeg syns det er skremmende at så mange ser på det som en selvfølge at vi er så heldige som vi er.
Nei våre barn vil ikke få de samme godene som vi har nå...

Jeg tviler på at pensjonsordningen som er nå vil bestå også..

Jeg kjenner at jeg frykter litt for fremtiden.
Som en kursholder fra nkk sa forrige uke: Vi har nå levd over evne i Norge, og dette vil våre barn og barnebarn svi for....
 
Ja, jeg føler faktisk med dem.
For det første har ingen noe med hvor mange barn andre får. For noen er lykken 1 barn, for andre er ikke familien komplett før det er 10 barn.
Dersom man er syk og mottar støtte, så stoler man på at staten, Norge, holder det de lover.
Og da plutselig bli fratatt det man har fått lovnad om er uhørt.
Selv om man kan argumentere om at ja men det er andres skattepenger og de bør ikke kreve eller forvente osv, er dette penger de har blitt lovet.
Det blir som om sjefen din plutselig kommer og sier, du, vettu, vi har bestemt oss for å gjøre noen endringer i firmaet og det kommer til å gå ut over lønningen din. Så du får 100 000 kr mindre i året fra nå av. Det er vel greit for det er jo ingenting du kan gjøre med det likevel. God helg!

Virkelig ikke rettferdig. Og midt oppi dette er det barna som får svi.
 
Ja, jeg føler faktisk med dem.
For det første har ingen noe med hvor mange barn andre får. For noen er lykken 1 barn, for andre er ikke familien komplett før det er 10 barn.
Dersom man er syk og mottar støtte, så stoler man på at staten, Norge, holder det de lover.
Og da plutselig bli fratatt det man har fått lovnad om er uhørt.
Selv om man kan argumentere om at ja men det er andres skattepenger og de bør ikke kreve eller forvente osv, er dette penger de har blitt lovet.
Det blir som om sjefen din plutselig kommer og sier, du, vettu, vi har bestemt oss for å gjøre noen endringer i firmaet og det kommer til å gå ut over lønningen din. Så du får 100 000 kr mindre i året fra nå av. Det er vel greit for det er jo ingenting du kan gjøre med det likevel. God helg!

Virkelig ikke rettferdig. Og midt oppi dette er det barna som får svi.

Syns ikke sammenligningen din er helt sammenhengende, om sjefen setter ned lønnen din er det penger du jobber for og som blir redusert... Altså arbeidet ditt blir mindre verdt. Her er det snakk om stønader som reduseres, altså penger ikke penger de jobber for men penger som suppleres av staten....
 
Ja, jeg føler faktisk med dem.
For det første har ingen noe med hvor mange barn andre får. For noen er lykken 1 barn, for andre er ikke familien komplett før det er 10 barn.
Dersom man er syk og mottar støtte, så stoler man på at staten, Norge, holder det de lover.
Og da plutselig bli fratatt det man har fått lovnad om er uhørt.
Selv om man kan argumentere om at ja men det er andres skattepenger og de bør ikke kreve eller forvente osv, er dette penger de har blitt lovet.
Det blir som om sjefen din plutselig kommer og sier, du, vettu, vi har bestemt oss for å gjøre noen endringer i firmaet og det kommer til å gå ut over lønningen din. Så du får 100 000 kr mindre i året fra nå av. Det er vel greit for det er jo ingenting du kan gjøre med det likevel. God helg!

Virkelig ikke rettferdig. Og midt oppi dette er det barna som får svi.

Lønningene vil bli mindre nå utover så dette kan skje. Alltid lurt å planlegge fremtiden å vite at man klarer å leve selv med redusert lønn.
 
Hva andre gjør er opp til dem, men vi har planlagt antall barn ut i fra hva vi ønsker og hva vi har råd til. Både nå og ved evt annen økonomisk situasjon. Stønader blir det gjort endringer på i hytt og pine.. (Bare ikke barnetrygden :p ) så det er jo ikke til å stole 100% på.
 
For min del høres det ut som de valgene voksne i denne familien har tatt er ikke så veldig gjennomtenkt...men synes synd på barna da
 
Veldig spesielt å få sju barn når man skal leve på staten. Jeg hadde ikke turt det, stakkars unger.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Stakkars barn... ikke synd på foreldrene, men er jo barna som får lide. Man kan jo ikke planlegge antall barn utifra hvilke stønader man kan få, herligland, det sier jo seg selv at det kan endres med et knips.
 
Det først som slo meg her var hvordan man klarer ta ansvaret for syv barn når man ikke klarer å jobbe. Vet det høres fryktelig dømmende av meg å skrive det, så dere trenger ikke påpeke det ;) Vet jo at folk kan være ufør av mange grunner, men likevel.. Synes selv en unge er mye mer å følge opp enn en jobb, men tenk å ha syv!!
 
Er litt enig i begge sider.. Men to friske foreldre med godt betalte jobber som får mangen barn og plutselig blir ufør da? Er jo ingen som planlegger og bli ufør.. Det er ingen som ønsker og bli ufør. Og har du 7 barn kan dei hvere god hjelp i, så at dei klarer og få det til og gå rundt uten om økonomi er sikkert ikkje ett problem. Sysnt alltid staten tar fra dei som trenger det mest. Er du ufør så kan du ikkje tjene ekstra penger som folk i arbeid kan. Føler vi er heldige som kan jobbe overtid om økonomien kniper litt. Og i vår situasjon hadde det blitt krise om vi mista ei lønn og måtte gå over på uføretrygd. Kan ikkje la vær og få barn for det vell.. Ikkje kan vi kjøpe mindre hus heller når vi har snart 3 barn. Så vi låser oss selv til god økonomi. Så kan ikkje døme dei som er avhengi av det dei har i mnd om det er lønn eller uføretrygd så er det deres inntekt.
 
http://www.tv2.no/nyheter/8128840/

Føler meg litt slem, men jeg får meg ikke til å synes synd på disse foreldrene. Her ser det ut som barna er kommet etter at hun ble ufør.

Vi venter barn nr 3 og synes det koster MYE (enda vi har to gode jobber). Vi har prøvd å tenkte igjennom "alle" hvis elementene, f.eks. hva skjer hvis en av oss dør eller blir ufør. Greier vi situasjonen med 3 barn?

Er jeg trangsynt eller er det galskap å få 7 barn som man forventer staten skal ta den største delen av den økonomiske byrden av (og bli "overrasket" over at det skjer endringer)?
Endringen tilsvarer faktisk ikke mer ca normal barnetrygd pr barn.
De sier i nyhetsreportasjen "TILSAMMEN 7 barn" jeg forstår det slik at de er en sammensatt familie og faren sier slik jeg forstår det at de to minste er kjærlighetsbarn.
 
Regjeringen vi har nå er kroneksempler på motsatt Robbin Hood tankegang. Skattelette til de rikeste og innstrammninger for de uføre med barn og pensjonister bla.
 
Jeg er litt delt rett og slett fordi den ene her i husstanden er ufør. Nye reglene har blitt sånn at du ikke skal få mer i uføretrygd enn din tidligere inntekt. Den regelen er jeg enig i, da det blir urettferdig ovenfor andre stønadsmottakere. Men de har da hatt mer enn dette pga antall barn da det utgjør 0,4 G pr barn i året. De må da over en periode trappe ned til maksbeløpet som da er 100 % av tidligere inntekt. Er ungene det vil gå utover til slutt uansett.
 
Er litt enig i begge sider.. Men to friske foreldre med godt betalte jobber som får mangen barn og plutselig blir ufør da? Er jo ingen som planlegger og bli ufør.. Det er ingen som ønsker og bli ufør. Og har du 7 barn kan dei hvere god hjelp i, så at dei klarer og få det til og gå rundt uten om økonomi er sikkert ikkje ett problem. Sysnt alltid staten tar fra dei som trenger det mest. Er du ufør så kan du ikkje tjene ekstra penger som folk i arbeid kan. Føler vi er heldige som kan jobbe overtid om økonomien kniper litt. Og i vår situasjon hadde det blitt krise om vi mista ei lønn og måtte gå over på uføretrygd. Kan ikkje la vær og få barn for det vell.. Ikkje kan vi kjøpe mindre hus heller når vi har snart 3 barn. Så vi låser oss selv til god økonomi. Så kan ikkje døme dei som er avhengi av det dei har i mnd om det er lønn eller uføretrygd så er det deres inntekt.

Skjønner absolutt hva du mener.

Men, i dette intervjuet blir moren spurt om de hadde planlagt annerledes om disse kuttene hadde kommet før eller om stønaden hadde vært annerledes og det kommer klart fram at da hadde de nok ikke fått så mange barn. Så de har helt klart støttet seg på en stønad fra staten....
 
Back
Topp