Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Hva skjedde? :/6 mndr kontroll i dag: 6mnd+4 dgr: 9620gram, 72,5 cm lang. 2 sprøytestikk, 1 uhyggelig time med helsesøster. Når skal de lære seg å gi omsorg..jeg sitter aldri mer alene på det kontoret der
Sent from my iPhone using BV Forum
Hm..hva skjedde ja..mye smått som ikke var godt. Hun spurte meg ut om mye, og jeg følte meg så evneveik og under lupen. Nå bytta jeg helsestasjon i september pga at noen naboer (?) skal ha kontaktet helsestasjonen der jeg bodde og påstått at jeg skal ha latt barnet mitt være alene igjen hjemme mens jeg skal ha gått tur m bikkja. Det er jo til å bli kvalm av, og den helsesøstra fikk jo høre det som seg hør og bør av meg etter at det verste sjokket ga seg. Med det forferdelige møtet med den instansen der, så får jeg helt aversjon også mot min nye hs. Når min nye hs da sitter og spør og spør om alt mulig som jeg føler hun ikke har noe med, og i tillegg bemerker dette negativt som om hun har bestemt seg på forhånd hvordan jeg er og gjør det: ex: måltider : hun spør om han får grøt og annen mat nå. Jeg sier ja, og hun spør hvor ofte. Jeg sier 2-3 ganger om dagen, og jeg rekker ikke å si at det ikke er hele porsjoner før hun sier at jeg ikke skal gi mer enn 1 måltid og ellers skal det være melk. Hun sier videre at jeg ikke skal proppe i han når han ikke vil ( øh..hvem har vel ment at jeg gjør det..selv om jeg sitter der god og rund og tydeligvis ikke lever på råkostsalat og vann, så dytter jeg vel ikke mat inn i ungen min når han ikke skal ha mer..) . Hun er også overrasket over at jeg eier en bil selv ( kjære deg..jeg er snart 40, i fast jobb..hvor er overaskelsesgrunnen..?)og hun spør om barnefar. Videre har hun fokus på avlastning og jeg sier jeg har kontakt m Home start med 2 t avlastning pr uke. Hun roser det veldig at jeg har tatt kontakt m dem og det flere mndr før termin. For meg opplevde jeg det veldig hånlig. Hun kunne likegodt applaudert over at jeg klarte å kle på meg selv, riste brødskiva mi sjøl og si hei til folk jeg kjente..til slutt blir jeg så mektig lei av at kjerringa skal rable ned hver smitt og smule om mitt private liv, at jeg sier: " du skriver mye ser jeg..? "Hun blir perpleks og sier hun skriver alt jeg sier.. Stemningen blir med ett så ekkel at det er som i en film hvor det bygger seg opp til et point of no return. Herfra kan alt skje. Hun viser meg journalen på maskinen sin og noe sier meg at jeg ikke skal se på blokka hennes. At jeg bør skåne meg for det. Slik jeg skåna meg selv i MRmaskina her om dagen. Jeg hadde øynene lukket, for å ikke utsette meg selv for unødig utfordringer. Likevel ser jeg en setning i journalen i den perioden hvor tassen hadde flere uker m diare at mor spør mye, virker usikker og trenger bekreftelse . Hun bemerker det flere ganger at jeg visstnok spør unormalt mye. Jeg responderer ved å si at det isåfall bør ses på som konstruktivt og at jeg er ressurssterk. Hun bemerker det flere ganger og det høres ut som om jeg har ringt dit hver dag. Det er jo klart jeg har ringt dit ndg diareen og det er klart jeg har stilt spm. Og jeg husker så godt den siste tlfsamtalen vi hadde: jeg hadde igrunn bare et spm , men kjerringa stilte meg spm som vitnet om at hun måtte få hele diarehistorien på nytt. Hvorpå hun avbrøt ofte og ga meg null svar, null trygghet. Og da jeg var ferdig så hadde hun ikke tid til å snakke med meg mer. ( den følelsen) så hun ga meg bare en fæl følelse av å være en evneveik masekopp. Likevel står det altså ingenting om hennes egen atferd under tlfsamtalen. Det skulle jeg ønske var mulig. På kontoret hennes i dag fikk hun meg atter en gang til å føle meg dårlig, og jeg ante ikke hva jeg skulle si for å forsvare meg. Jeg skyldte på lang utdannelse, analytisk og krevende jobb og gikk derfra med et såret hjerte, et slitent sinn, en sulten mage( jeg hadde ikke spist på hele dagen siden jeg gruer meg sånn), en geip som ikke ville endre utrykk uansett hvor mye jeg prøvde, en happy unge og en besluttsom tanke: neste gang..neste gang så tar jeg med meg en eller annen.. For selv om vi alenemødre er alene, så betyr det ikke at vi er ressurssvake,at vi må bli sett på som snåle når vi viser pågangsmot og engasjement, at vi har problemer på privaten, at vi ikke eier stort og at vi må bli applaudert hver gang vi driter. Sorry, KineLee , dette ble langt..og jeg aner ikke om jeg har fått med alt og skrevet det rett..for som alenemor er jeg trett..slik som alle andre småbarnsmødre..det er heldigvis ikke noe galt i å være det..Hva skjedde? :/
Uff Unike. Jeg skulle gjerne svart litt mer utdypende. Men min antisovebaby har vært super anti idag. Har hatt en kamp på tre timer som jeg tapteHm..hva skjedde ja..mye smått som ikke var godt. Hun spurte meg ut om mye, og jeg følte meg så evneveik og under lupen. Nå bytta jeg helsestasjon i september pga at noen naboer (?) skal ha kontaktet helsestasjonen der jeg bodde og påstått at jeg skal ha latt barnet mitt være alene igjen hjemme mens jeg skal ha gått tur m bikkja. Det er jo til å bli kvalm av, og den helsesøstra fikk jo høre det som seg hør og bør av meg etter at det verste sjokket ga seg. Med det forferdelige møtet med den instansen der, så får jeg helt aversjon også mot min nye hs. Når min nye hs da sitter og spør og spør om alt mulig som jeg føler hun ikke har noe med, og i tillegg bemerker dette negativt som om hun har bestemt seg på forhånd hvordan jeg er og gjør det: ex: måltider : hun spør om han får grøt og annen mat nå. Jeg sier ja, og hun spør hvor ofte. Jeg sier 2-3 ganger om dagen, og jeg rekker ikke å si at det ikke er hele porsjoner før hun sier at jeg ikke skal gi mer enn 1 måltid og ellers skal det være melk. Hun sier videre at jeg ikke skal proppe i han når han ikke vil ( øh..hvem har vel ment at jeg gjør det..selv om jeg sitter der god og rund og tydeligvis ikke lever på råkostsalat og vann, så dytter jeg vel ikke mat inn i ungen min når han ikke skal ha mer..) . Hun er også overrasket over at jeg eier en bil selv ( kjære deg..jeg er snart 40, i fast jobb..hvor er overaskelsesgrunnen..?)og hun spør om barnefar. Videre har hun fokus på avlastning og jeg sier jeg har kontakt m Home start med 2 t avlastning pr uke. Hun roser det veldig at jeg har tatt kontakt m dem og det flere mndr før termin. For meg opplevde jeg det veldig hånlig. Hun kunne likegodt applaudert over at jeg klarte å kle på meg selv, riste brødskiva mi sjøl og si hei til folk jeg kjente..til slutt blir jeg så mektig lei av at kjerringa skal rable ned hver smitt og smule om mitt private liv, at jeg sier: " du skriver mye ser jeg..? "Hun blir perpleks og sier hun skriver alt jeg sier.. Stemningen blir med ett så ekkel at det er som i en film hvor det bygger seg opp til et point of no return. Herfra kan alt skje. Hun viser meg journalen på maskinen sin og noe sier meg at jeg ikke skal se på blokka hennes. At jeg bør skåne meg for det. Slik jeg skåna meg selv i MRmaskina her om dagen. Jeg hadde øynene lukket, for å ikke utsette meg selv for unødig utfordringer. Likevel ser jeg en setning i journalen i den perioden hvor tassen hadde flere uker m diare at mor spør mye, virker usikker og trenger bekreftelse . Hun bemerker det flere ganger at jeg visstnok spør unormalt mye. Jeg responderer ved å si at det isåfall bør ses på som konstruktivt og at jeg er ressurssterk. Hun bemerker det flere ganger og det høres ut som om jeg har ringt dit hver dag. Det er jo klart jeg har ringt dit ndg diareen og det er klart jeg har stilt spm. Og jeg husker så godt den siste tlfsamtalen vi hadde: jeg hadde igrunn bare et spm , men kjerringa stilte meg spm som vitnet om at hun måtte få hele diarehistorien på nytt. Hvorpå hun avbrøt ofte og ga meg null svar, null trygghet. Og da jeg var ferdig så hadde hun ikke tid til å snakke med meg mer. ( den følelsen) så hun ga meg bare en fæl følelse av å være en evneveik masekopp. Likevel står det altså ingenting om hennes egen atferd under tlfsamtalen. Det skulle jeg ønske var mulig. På kontoret hennes i dag fikk hun meg atter en gang til å føle meg dårlig, og jeg ante ikke hva jeg skulle si for å forsvare meg. Jeg skyldte på lang utdannelse, analytisk og krevende jobb og gikk derfra med et såret hjerte, et slitent sinn, en sulten mage( jeg hadde ikke spist på hele dagen siden jeg gruer meg sånn), en geip som ikke ville endre utrykk uansett hvor mye jeg prøvde, en happy unge og en besluttsom tanke: neste gang..neste gang så tar jeg med meg en eller annen.. For selv om vi alenemødre er alene, så betyr det ikke at vi er ressurssvake,at vi må bli sett på som snåle når vi viser pågangsmot og engasjement, at vi har problemer på privaten, at vi ikke eier stort og at vi må bli applaudert hver gang vi driter. Sorry, KineLee , dette ble langt..og jeg aner ikke om jeg har fått med alt og skrevet det rett..for som alenemor er jeg trett..slik som alle andre småbarnsmødre..det er heldigvis ikke noe galt i å være det..
Sent from my iPhone using BV Forum
Så utrolig sært, å lese din opplevelse kontra min egen.Hm..hva skjedde ja..mye smått som ikke var godt. Hun spurte meg ut om mye, og jeg følte meg så evneveik og under lupen. Nå bytta jeg helsestasjon i september pga at noen naboer (?) skal ha kontaktet helsestasjonen der jeg bodde og påstått at jeg skal ha latt barnet mitt være alene igjen hjemme mens jeg skal ha gått tur m bikkja. Det er jo til å bli kvalm av, og den helsesøstra fikk jo høre det som seg hør og bør av meg etter at det verste sjokket ga seg. Med det forferdelige møtet med den instansen der, så får jeg helt aversjon også mot min nye hs. Når min nye hs da sitter og spør og spør om alt mulig som jeg føler hun ikke har noe med, og i tillegg bemerker dette negativt som om hun har bestemt seg på forhånd hvordan jeg er og gjør det: ex: måltider : hun spør om han får grøt og annen mat nå. Jeg sier ja, og hun spør hvor ofte. Jeg sier 2-3 ganger om dagen, og jeg rekker ikke å si at det ikke er hele porsjoner før hun sier at jeg ikke skal gi mer enn 1 måltid og ellers skal det være melk. Hun sier videre at jeg ikke skal proppe i han når han ikke vil ( øh..hvem har vel ment at jeg gjør det..selv om jeg sitter der god og rund og tydeligvis ikke lever på råkostsalat og vann, så dytter jeg vel ikke mat inn i ungen min når han ikke skal ha mer..) . Hun er også overrasket over at jeg eier en bil selv ( kjære deg..jeg er snart 40, i fast jobb..hvor er overaskelsesgrunnen..?)og hun spør om barnefar. Videre har hun fokus på avlastning og jeg sier jeg har kontakt m Home start med 2 t avlastning pr uke. Hun roser det veldig at jeg har tatt kontakt m dem og det flere mndr før termin. For meg opplevde jeg det veldig hånlig. Hun kunne likegodt applaudert over at jeg klarte å kle på meg selv, riste brødskiva mi sjøl og si hei til folk jeg kjente..til slutt blir jeg så mektig lei av at kjerringa skal rable ned hver smitt og smule om mitt private liv, at jeg sier: " du skriver mye ser jeg..? "Hun blir perpleks og sier hun skriver alt jeg sier.. Stemningen blir med ett så ekkel at det er som i en film hvor det bygger seg opp til et point of no return. Herfra kan alt skje. Hun viser meg journalen på maskinen sin og noe sier meg at jeg ikke skal se på blokka hennes. At jeg bør skåne meg for det. Slik jeg skåna meg selv i MRmaskina her om dagen. Jeg hadde øynene lukket, for å ikke utsette meg selv for unødig utfordringer. Likevel ser jeg en setning i journalen i den perioden hvor tassen hadde flere uker m diare at mor spør mye, virker usikker og trenger bekreftelse . Hun bemerker det flere ganger at jeg visstnok spør unormalt mye. Jeg responderer ved å si at det isåfall bør ses på som konstruktivt og at jeg er ressurssterk. Hun bemerker det flere ganger og det høres ut som om jeg har ringt dit hver dag. Det er jo klart jeg har ringt dit ndg diareen og det er klart jeg har stilt spm. Og jeg husker så godt den siste tlfsamtalen vi hadde: jeg hadde igrunn bare et spm , men kjerringa stilte meg spm som vitnet om at hun måtte få hele diarehistorien på nytt. Hvorpå hun avbrøt ofte og ga meg null svar, null trygghet. Og da jeg var ferdig så hadde hun ikke tid til å snakke med meg mer. ( den følelsen) så hun ga meg bare en fæl følelse av å være en evneveik masekopp. Likevel står det altså ingenting om hennes egen atferd under tlfsamtalen. Det skulle jeg ønske var mulig. På kontoret hennes i dag fikk hun meg atter en gang til å føle meg dårlig, og jeg ante ikke hva jeg skulle si for å forsvare meg. Jeg skyldte på lang utdannelse, analytisk og krevende jobb og gikk derfra med et såret hjerte, et slitent sinn, en sulten mage( jeg hadde ikke spist på hele dagen siden jeg gruer meg sånn), en geip som ikke ville endre utrykk uansett hvor mye jeg prøvde, en happy unge og en besluttsom tanke: neste gang..neste gang så tar jeg med meg en eller annen.. For selv om vi alenemødre er alene, så betyr det ikke at vi er ressurssvake,at vi må bli sett på som snåle når vi viser pågangsmot og engasjement, at vi har problemer på privaten, at vi ikke eier stort og at vi må bli applaudert hver gang vi driter. Sorry, KineLee , dette ble langt..og jeg aner ikke om jeg har fått med alt og skrevet det rett..for som alenemor er jeg trett..slik som alle andre småbarnsmødre..det er heldigvis ikke noe galt i å være det..
Sent from my iPhone using BV Forum
Næ..du kan så si.. Har inntrykk av at disse helsesøstrene sier ulikt. Etter hun hadde messa om at 1 måltid var nok , så fikk jeg endelig forkynna at hans 2-3 måltider nok er som smaksprøver å regne..jeg blir så provosert over at hun tydeligvis hadde bestemt seg for hvordan alt var på forhånd .. Til slutt sa jeg bare at: "nei, nå gjør vi som vi er vant med.." . Noen ganger må en bare ta skjea i egen hand. Likte din hs jeg. Et ok i dag hadde vært som kompliment å regne he heSå utrolig sært, å lese din opplevelse kontra min egen.
Jeg ble veldig overrasket over hvor lite helsesøster spurte om rutiner på kontrollen. Hun spurte om måltider, jeg svarte at jeg ammer hver gang han våkner fra dupp, vi ammer før legging og fra 3-5 om natten, avhengig av hvor mange ganger han våkner og jeg gidder å shh'e ham i søvn igjen. Jeg føler at jeg kanskje har vært litt (for?) tidlig ute med fast føde, han har fått 4 måltider en stund. Grøt om morgenen, frukt til lunsj, middag, og grøt om kvelden. "Ok", var alt jeg fikk. Så det var tydeligvis greit da. Hvordan kan da din helsesøster si at du gir for mye? :s
Hm..hva skjedde ja..mye smått som ikke var godt. Hun spurte meg ut om mye, og jeg følte meg så evneveik og under lupen. Nå bytta jeg helsestasjon i september pga at noen naboer (?) skal ha kontaktet helsestasjonen der jeg bodde og påstått at jeg skal ha latt barnet mitt være alene igjen hjemme mens jeg skal ha gått tur m bikkja. Det er jo til å bli kvalm av, og den helsesøstra fikk jo høre det som seg hør og bør av meg etter at det verste sjokket ga seg. Med det forferdelige møtet med den instansen der, så får jeg helt aversjon også mot min nye hs. Når min nye hs da sitter og spør og spør om alt mulig som jeg føler hun ikke har noe med, og i tillegg bemerker dette negativt som om hun har bestemt seg på forhånd hvordan jeg er og gjør det: ex: måltider : hun spør om han får grøt og annen mat nå. Jeg sier ja, og hun spør hvor ofte. Jeg sier 2-3 ganger om dagen, og jeg rekker ikke å si at det ikke er hele porsjoner før hun sier at jeg ikke skal gi mer enn 1 måltid og ellers skal det være melk. Hun sier videre at jeg ikke skal proppe i han når han ikke vil ( øh..hvem har vel ment at jeg gjør det..selv om jeg sitter der god og rund og tydeligvis ikke lever på råkostsalat og vann, så dytter jeg vel ikke mat inn i ungen min når han ikke skal ha mer..) . Hun er også overrasket over at jeg eier en bil selv ( kjære deg..jeg er snart 40, i fast jobb..hvor er overaskelsesgrunnen..?)og hun spør om barnefar. Videre har hun fokus på avlastning og jeg sier jeg har kontakt m Home start med 2 t avlastning pr uke. Hun roser det veldig at jeg har tatt kontakt m dem og det flere mndr før termin. For meg opplevde jeg det veldig hånlig. Hun kunne likegodt applaudert over at jeg klarte å kle på meg selv, riste brødskiva mi sjøl og si hei til folk jeg kjente..til slutt blir jeg så mektig lei av at kjerringa skal rable ned hver smitt og smule om mitt private liv, at jeg sier: " du skriver mye ser jeg..? "Hun blir perpleks og sier hun skriver alt jeg sier.. Stemningen blir med ett så ekkel at det er som i en film hvor det bygger seg opp til et point of no return. Herfra kan alt skje. Hun viser meg journalen på maskinen sin og noe sier meg at jeg ikke skal se på blokka hennes. At jeg bør skåne meg for det. Slik jeg skåna meg selv i MRmaskina her om dagen. Jeg hadde øynene lukket, for å ikke utsette meg selv for unødig utfordringer. Likevel ser jeg en setning i journalen i den perioden hvor tassen hadde flere uker m diare at mor spør mye, virker usikker og trenger bekreftelse . Hun bemerker det flere ganger at jeg visstnok spør unormalt mye. Jeg responderer ved å si at det isåfall bør ses på som konstruktivt og at jeg er ressurssterk. Hun bemerker det flere ganger og det høres ut som om jeg har ringt dit hver dag. Det er jo klart jeg har ringt dit ndg diareen og det er klart jeg har stilt spm. Og jeg husker så godt den siste tlfsamtalen vi hadde: jeg hadde igrunn bare et spm , men kjerringa stilte meg spm som vitnet om at hun måtte få hele diarehistorien på nytt. Hvorpå hun avbrøt ofte og ga meg null svar, null trygghet. Og da jeg var ferdig så hadde hun ikke tid til å snakke med meg mer. ( den følelsen) så hun ga meg bare en fæl følelse av å være en evneveik masekopp. Likevel står det altså ingenting om hennes egen atferd under tlfsamtalen. Det skulle jeg ønske var mulig. På kontoret hennes i dag fikk hun meg atter en gang til å føle meg dårlig, og jeg ante ikke hva jeg skulle si for å forsvare meg. Jeg skyldte på lang utdannelse, analytisk og krevende jobb og gikk derfra med et såret hjerte, et slitent sinn, en sulten mage( jeg hadde ikke spist på hele dagen siden jeg gruer meg sånn), en geip som ikke ville endre utrykk uansett hvor mye jeg prøvde, en happy unge og en besluttsom tanke: neste gang..neste gang så tar jeg med meg en eller annen.. For selv om vi alenemødre er alene, så betyr det ikke at vi er ressurssvake,at vi må bli sett på som snåle når vi viser pågangsmot og engasjement, at vi har problemer på privaten, at vi ikke eier stort og at vi må bli applaudert hver gang vi driter. Sorry, KineLee , dette ble langt..og jeg aner ikke om jeg har fått med alt og skrevet det rett..for som alenemor er jeg trett..slik som alle andre småbarnsmødre..det er heldigvis ikke noe galt i å være det..
Sent from my iPhone using BV Forum
Gah. Disse helsesøstereneNæ..du kan så si.. Har inntrykk av at disse helsesøstrene sier ulikt. Etter hun hadde messa om at 1 måltid var nok , så fikk jeg endelig forkynna at hans 2-3 måltider nok er som smaksprøver å regne..jeg blir så provosert over at hun tydeligvis hadde bestemt seg for hvordan alt var på forhånd .. Til slutt sa jeg bare at: "nei, nå gjør vi som vi er vant med.." . Noen ganger må en bare ta skjea i egen hand. Likte din hs jeg. Et ok i dag hadde vært som kompliment å regne he he![]()
Sent from my iPhone using BV Forum
Så flott!Gah. Disse helsesøsterenegjør som meg. Drit i det de sier. Jeg bruker en dansk side med en dansk helsesøster som er mye nærmere min tilnærming til babyer og barn. Koster ca 100 kroner i mnd. Da kan du sende inn så mange spørsmål du vil. Og får gode og utdypende svar
![]()
Ja. Takk skal du ha , All song, men jeg er så redd for å bli enda mer provosert nå som jeg vet at de er så snåle. Tror det er best å la det være. Evt ta det etter sommern når jeg har fått tilbake litt overskuddUFF så kedeligt å ha en sånn helsesyster blääää. Men du vet att du alltid kan spör om å få läsa i barnet jornal hos helsesyster .
Ja de e ikkje alla somJa. Takk skal du ha , All song, men jeg er så redd for å bli enda mer provosert nå som jeg vet at de er så snåle. Tror det er best å la det være. Evt ta det etter sommern når jeg har fått tilbake litt overskudd
Sent from my iPhone using BV Forum
Haha. JaSå flott!du burde sende regninga til kommunen he he, kanskje de ansetter noen gode helsesøstre etterhvert
jeg var foresten på apotek nå istad for å leie skikkelig kraftig pumpe for å slippe tette melkeganger og venne poden mer til smokk og flaske. Leide samme pumpa i noen mndr etter fødsel hvorpå den kun fungerte på den ene utgangen. ( skal kunne pumpe begge bryst samtidig). Siden vi var i et lukket rom foreslo jeg å teste pumpa og slengte frem brystene . Etter å ha pumpet litt sier den unge gredde jenta til den pjuskete, uflidde meg at hun ikke hadde tid til slik research fordi hun hadde en kunde som ventet. Argh, tenkte jeg da: her har jeg gått med tette melkeganger 1-2 ganger i uka med all den jobben og de søvnløse nettene det innebærer, jeg har svettet og stresset i 4 mndr og håndmelket meg i vasken, dusjen , senga, stua, bilen..nå blir det flytting inn i leilighet hvor puppene atter en gang vil komme i risikosonen og jeg hadde 2 t barnefri igjennom frivillighetssentralen, og jeg ville sjekke at alt var i orden så jeg slapp å komme i knipe med et eller annet og spesielt da med tanke på at det ene utgangen ikke fungerte slik som sist. Så sier altså madammen at hun ikke har 5 minutter til meg fordi hun har en annen kunde!! ( enn jeg da.. Er ikke jeg kunde? Selv om håret mitt ble gredd forrige uke, svett og sliten uten sminke, overvekt som bare det ( der tror jeg mange ser ned på en altså) og jeg sier at jeg ikke har så mange muligheter å komme til dem på pga lillegutt, hun sier nebbete at hun har 2 barn selv , jeg sier da at hun da kanskje vet hvor vanskelig det er å komme ifra når man er alene med barn. Da sa hun ikke no. ( her hadde vi å gjøre med en slik type som ignorerte fullstendig . Neste gang jeg støter på en sånn kommer jeg til å skru opp volumet og snakke høyt hele veien og være sikker på at hun hører hva jeg sier :-D) jeg sa videre at jeg ikke visste om flere steder som leier ut pumper og at jeg måtte forholde meg til dem. Hun bablet om at kanskje sykehuset leide ut, men at det muligens var før og ikke nå. Hun burde beklaget seg. Før jeg gikk så sa jeg at nei, hadde jeg hatt en mann så hadde det ikke vært noe problem. Kjerringa ignorerte det totalt selvfølgelig. Jeg skulle bytte en eske paracet også, og hun sendte meg ut til apoteket igjen. Jeg sa da at åh, så jeg må stå i kø eller noe igjen jeg da eller ? Da lukket hun døren. Jeg trenger virkelig en pause fra alt dette nå altså. En skikkelig utagering. Tømme meg helt! Ligge til lading! Vinkveld m venninner! Noe annet enn pupp! For nå er jeg redd for at nestemann som behandler meg elendig virkelig får høre det. Blir litt sånn tikkende bombe. Nei nå ble visst dette langt og, KineLee .. Neiånei..håper ikke jeg blir stengt ute fra babyverden nå da..krysser fingre..;-)
Sent from my iPhone using BV Forum