4 barn? Galskap?

Lilla Gumman

Forumet er livet
Septembermødre <3
Septemberlykke 2016
Funderinger i hjemmet, så ønsker å høre erfaringer fra dere som har 4 barn eller mer....

Er det virkelig helt håpløst med 4? Stor overgang fra 3 til 4? (Kjennes jo mye ut med tre innimellom ;))
Fordeler - ulemper???
Hvordan er det med ferieturer når man er så mange?
Andre erfaringer dere vil dele?
Skriv gjerne hvilken aldersfordeling dere har på barna også, for vil tro det har litt å si....

:anyone
 
At det var galskap tenkte vi også da jeg ble helt uplanlagt gravid med nr 4 :p Men.. helt håpløst er det ikke. Faktisk har det gått over all forventning. Vi har 3 år mellom hver og de to eldste begynner å bli store og relativt selvhjulpne med det meste. Blir mye oppfølging når dem begynner på skole med lekser og fritidsaktiviteter hvis dem skal drive med det, så dagene går i ett. For vår del hadde det vært utfordrende hvis jeg skulle hatt en full stilling (med dag, kveld og helg) i tillegg til mannens fulle jobb. Er i permisjon nå også får vi se hva jeg gjør videre, om jeg går tilbake i full jobb eller reduserer. Heller mot det siste alternativet.

Fordeler? Man tar en hel rad på flyet så noen slipper å sitte alene. Ungene får en stor søskenflokk. Vi har mange barn og får forhåpentligvis masse besøk når vi blir gamle :happy: Ulemper? Noen må investere i ny bil hvis man ikke har syv seter fra før. Man må beregne ekstra god tid før man skal noe. Hvis alle trenger nye klær, utetøy og sko samtidig flyr tusenlappene.. Mye klesvask og mye rot. Søskenkrangling på høy nivå innimellom.:wacky: Når helgen endelig er her, så syns vi det er deilig med fri og har prioritert bort sosialt liv med venner.

Ferier? Ser for meg når minsten er bittelitt større så er camping og bilferie perfekt for oss. Utenlandsreise med fly tror jeg vi drøyer noen år med :playful:
 
Jeg er gravid med nr 2 nå, men har alltid sett for meg 4 barn :rolleyes: sambo synes jeg er sprø, han mener det holder med 2. Hehe :p

Jeg synes ikke det er galskap så lenge man klarer å ta seg av og følge opp alle barna.
 
Jeg har seks. Beste galskapen i verden. :Heartred
 
Funderinger i hjemmet, så ønsker å høre erfaringer fra dere som har 4 barn eller mer....

Er det virkelig helt håpløst med 4? Stor overgang fra 3 til 4? (Kjennes jo mye ut med tre innimellom ;))
Fordeler - ulemper???
Hvordan er det med ferieturer når man er så mange?
Andre erfaringer dere vil dele?
Skriv gjerne hvilken aldersfordeling dere har på barna også, for vil tro det har litt å si....

:anyone

Long time, no see! :) vi var på samme forum i 2014/september ;) Kan ikke svare på spørsmålet ditt, da jeg fikk nr to selv for noen måneder siden :)
 
:woot: Galskap!

Neida.. joda...

Jeg har tre (yngste er bare 4 mnd), en på akkurat 5 og en på straks 3. Har sagt til meg selv at NÅ er det stopp.

Men... jeg følger tråden, for jeg orker ikke helt å ta inn over meg at det er helt slutt.

praktisk sett kunne det gått helt fint tenker jeg, men det er dette med tiden til hvert enkelt barn jeg er bekymret for. Skulle vi fått en nr 4 måtte det blitt en attpåklatt, men alderen tilsier at det er uaktuelt :wacky:
 
Jeg er gravid med nummer 4 nå. Ikke helt etter planen, og det føles definitivt som galskap pr. i dag. Spør meg igjen til høsten, så skal jeg komme med en «fasit».:knegg:
Vi har en på 13, en på nesten 12 og en på 5 fra før, og det aner meg at det kan være en fordel at de er såpass store og veldrevne (i alle fall de to eldste) når minste melder sin ankomst. Likevel synes jeg det er fryktelig skummelt, og frykter litt forandringene det vil gi. Vi har plutselig ikke et soverom til hver lenger, og det må løses på et vis. Har heldigvis allerede 7-seter, så kanskje en må bo i bilen.:knegg:
Tenker også mye på det at man skal ha tid og overskudd til en til, og at ungene må dele oppmerksomheten med enda en. Økonomisk utgjør det selvfølgelig også en forskjell. Og ferier tør jeg ikke å tenke på hvordan vi skal løse enda, her er vi litt for godt vant men er usikker på om de turene vi pleier å ta lar seg gjøre med en til. Men akkurat det er mer et luksusproblem som jeg ikke orker å bruke for mye tid på foreløpig.
 
Planen var tre, men nr tre ble til tvillinger så vi får plutselig fire.. Ny bil må til, huset er heldigvis stort nok.
Her blir det kun 1,5 år mellom nr 2 og tvillingene.. Det blir knalltøft:nailbiting:
Med 100 % jobb og fire barn som skal følges opp blir det travelt. Heldigvis(?) er tvillingene samme kjønn, så kan jo håpe på samme interesser om noen år, og det blir to i slengen med leksehjelp. Eldstemann er såpass stor at han ikke må følges overalt lenger. Det hjelper jo også på. Tenker at dersom det er litt aldersforskjell er det lettere.

Er ung (25 år) så overskudd er jeg ikke bekymret for, enda. Man blir jo sliten, men det er verdt det og jeg er relativt ung når de yngste blir store, så velger å tro det går bra :)

Ferie, der man reiser langveis, blir det nok ikke hvert år, spesielt ikke når de yngste er små. Det gjør ikke oss noe, pleier ikke reise så mye til vanlig heller.

Alt i alt gleder jeg meg til storfamilie, selv vokst opp i en søskenflokk på 4 (med litt større aldersspredning enn det vi får :p)
 
Galskap er det ikke. Men travelt, ja. Kaos i leker og rot, ja. Rent hus, nope på noen år. Men perfekt! Synes vi da... Minste er foreløpig bare 2 mnd, og det er mye å finne på kan man si. Men så mye glede! Og masse positivt!! Jeg vil si at det er en positiv ting at man ikke lenger er en voksen per barn, men "mister kontrollen" litt. Det gjør at de blir selvstendige, lærer å leke og ordne seg selv, hjelper hverandre osv på en helt annen måte. Mine er tette, og foreløpig små, men har vokst opp med flere søsken selv også. Man har mange å spille på når man blir eldre, og om så ett søsken flytter langt avgårde eller man har dårlig kjemi, så har man likevel noen andre å snakke med. Man er flere til å hjelpe foreldre også. Og ikke minst: når det er tre er det ofte slik at det blir to mot en hele tiden. Med fire ordner det seg! Så absolutt å anbefale ville vi si. Men det kommer an på hva man vil bruke livet på, det blir mye å gjøre, jeg lover :joyful:
 
Jeg har en veninne som har 12 søsken. Jeg spurte henne en gang om hun ikke hadde savnet tid med foreldrene under oppveksten. Min kloke veninne svarte at hun aldri hadde manglet noe. Foreldrene hadde «sett» hvert enkelt barn, men ikke minst var det en familie med kjærlighet. Det er ikke bare mor og far som kan gi omsorg og være der for barna sine. Her var det søsken og foreldre om samme «jobben», noe som har ført til at hele familien er svært tett og sammensveiset den dag i dag når alle er voksne og har fått egne barn.
 
Back
Topp