4-åring som NEKTER å legge seg på en god måte

[Regiakakao]

Vi er på bristepunktet så og si hver kveld.

Det begynner hyggelig, vi pusser tenner, tar på pysj, leser, synger og natta. To sekunder senere er hun ute av sengen. «Men jeg får ikke sove». Vi sier at hun bare må bli i sengen så sovner hun til slutt, hun sovner jo hver kveld. Men det er som å snakke til en vegg. Vi har prøvd å snakke til henne om det på dagtid, mange ganger, men det hjelper ikke. Vi prøver å spørre henne om hva vi kan gjøre for å hjelpe henne med å sovne eller bli i sengen, men hun bryter hver gang.

Vi har prøvd å ligge i sengen med henne, sitte på stol inne på rommet, sitte utenfor, la henne si ifra når hun er trøtt, lese et annet sted før vi går og legger oss, belønningskalender, kjefting, bæring inn i sengen igjen når hun går ut (dette kan hun holde på med i timesvis, jeg blir helt svett, hun hopper opp med en gang hun blir lagt ned og ler, utrolig provoserende), vi tar bort bamser, truer med å ta bort bamser og andre ting hun akkurat har fått eller ønsket seg, vi har laget avtaler som hun går med på men ikke holder, vi roser henne opp i skyene når det går bra eller hun gjør noe bra, men det GÅR FAEN IKKE.

Nå har det gått av og på i ca ett år. Jeg er redd vi driver og bryter henne ned, for det er mye dritt som kommer ut av oss når vi er sinte og frustrerte over at hun ikke blir i sengen. «Alle de andre barna har lagt seg, det er bare du som ikke klarer å bli i sengen» eller «du er snart fire år! Nå må du klare å legge deg uten at det blir krangling hver kveld!». Og verre er. Vi hever stemmen og kjefter på henne sikkert 4 ganger i uken. Men så kan hun ha en fin uke, vi får forhåpninger, også er det plutselig helt forferdelig igjen.

Det er mest dette at jeg er redd vi bryter ned selvfølelsen hennes når vi må kjefte på henne så ofte, og vi sier så stygge ting. Vi angrer selvsagt etterpå, også prøver vi å være tålmodige, men så strekker hun strikken for langt hver gang.

Noen tips eller erfaringer?

 

[Veivalsa]

Skjønner godt at dette er utfordrende for både dere og 4åringen og mye har dere jo allerede forsøkt

Kan det funke å gi henne en avtale om å komme kontinuerlig innom rommet hennes den første timen eller mer om nødvendig etter legging?
Sånn siden det ikke har effekt hverken å ligge ved siden av henne, være i rommet eller rett utenfor?
Det er jo gjerne mye husarbeid man må gjøre etter legging, så man kan kanskje avtale at du skal rydde på kjøkkenet også kommer du innom, brette sammen noen klær så kommer du innom, støvsuge osv.

Når du er inne hos barnet ville jeg forsøkt å være så rolig som mulig, men som du beskriver har dere kanskje havnet i et mønster av fortvilelse rundt legging - både barnet og dere voksne. Det kan være lettere at den voksne forsøker å endre på ting og håpe at barnet blir med på endringen etterhvert. Men såklart er det helt naturlig å bli skikkelig lei og ute av seg så man roper og kjefter iblant. Likevel, kanskje dere kan forsøke å si ca samme setning når dere er inne på rommet, med rolig stemme,dersom barnet uttrykker problemer med å sove.
Gi gjerne barnet aksept for at det kan være vanskelig å sove og at det er helt greit.

Ellers andre ting jeg kommer på er ingen tv eller ipad den hvertfall siste timen før legging, og gjerne mer om det er mulig. Dere har kanskje også forsøkt at barnet får høre lydbok på rommet?
Har dere prøvd yoga for barn? Det ligger mye forskjellig på YouTube. Kanskje det kan være noe å forsøke en eller annen gang i løpet av dagen, mest fordi det kanskje kan lære barnet avslapningstekikker og roe ned hvertfall én gang i løpet av dagen.

Eller har dere snakket om røde og grønne tanker? Problemet har kanskje startet i en periode hvor barnet er enda mer bevisst tankene sine enn før. Å tenke på at man ikke får sove er en negativ tanke, en rød tanke, en tanke man ikke liker. Da kan man bytte den ut med en grønn tanke i stedet, tenke på å bade, eller leke med en venn, spise sjokolade eller se på tv osv. Jeg kan ikke veldig mye om akkurat dette og hvordan man kan introdusere ideen om røde og grønne tanker til barn, men du finner kanskje noe om du søker det opp
Det kan kanskje hjelpe barnet etter legging, for det er muligens blitt en situasjon med flere røde tanker for barnet etter at det har lagt seg, som kan føre til at det ikke får sove.

Hva tror du ville skjedd om barnet sa "jeg får ikke sove" og du sa "det er greit, hva skal vi gjøre med det"? Du har kanskje forsøkt å spørre likevel. Men for å prøve noe nytt kan man kanskje late som at leggingen ikke er noe problem, som et eksperiment en periode. Ikke snakke om leggingen i løpet av dagen som noe hverken positivt eller negativt, og ta vekk negativt fokus når leggingen nærmer seg. Når problemer har vart lenge, kan det bli en situasjon hvor barnet nærmest går inn i et modus på autopilot, og definerer seg selv i situasjonen som at "det er veldig vanskelig for meg å sove".

Utfordringen blir å finne ut hvordan dette kan bli et problemfritt område for barnet igjen.
Du vet selv hva av dette som kan være noe å prøve, hva dere allerede har prøvd og hva som ikke vil fungere lykke til .

 

[Kiiwi]

Åh, det høres helt grusomt ut. Leggeproblematikk er det som tærer aller mest på tålmodigheten her, ihvertfall. Skjønner godt dere blir frustrert.

Har dere prøvd musikk eller lydbok? Altså, etter lesing, når hun skal sove?
Legge tidligere, om hun kan være overtrøtt? Være mye ute på ettermiddagstid?

Og så vet dere det selvfølgelig, men lettere sagt enn gjort. Å beholde roen. Sinte/stressede foreldre funker som bensin på all «uønsket» oppførsel, føler jeg.

 

[Regiakakao]

Åh, det høres helt grusomt ut. Leggeproblematikk er det som tærer aller mest på tålmodigheten her, ihvertfall. Skjønner godt dere blir frustrert.

Har dere prøvd musikk eller lydbok? Altså, etter lesing, når hun skal sove?
Legge tidligere, om hun kan være overtrøtt? Være mye ute på ettermiddagstid?

Og så vet dere det selvfølgelig, men lettere sagt enn gjort. Å beholde roen. Sinte/stressede foreldre funker som bensin på all «uønsket» oppførsel, føler jeg.

Ja, glemte å nevne det. Hadde på lydbok og nattasanger. Men hun kom ut så mange ganger at den truet vi med å fjerne om hun kom ut igjen. Og det gjorde hun...

Det kan være hun er overtrøtt fordi hun legger seg jo veldig sent nesten hver kveld. Men vi har prøvd å legge tidligere, og da sovner hun tidligst 20.30.

Det har definitivt vært for lite aktivitet de siste ukene. Det hjelper ikke å være inne i tre uker med foreldre med hjemmekontor. Men vi prøver å få til minst en lang periode ute hver dag. Men vi finner liksom ikke en fellesnevner for når det går bra og ikke. Så frustrerende!

 

[Stardust]

Ja, glemte å nevne det. Hadde på lydbok og nattasanger. Men hun kom ut så mange ganger at den truet vi med å fjerne om hun kom ut igjen. Og det gjorde hun...

Det kan være hun er overtrøtt fordi hun legger seg jo veldig sent nesten hver kveld. Men vi har prøvd å legge tidligere, og da sovner hun tidligst 20.30.

Det har definitivt vært for lite aktivitet de siste ukene. Det hjelper ikke å være inne i tre uker med foreldre med hjemmekontor. Men vi prøver å få til minst en lang periode ute hver dag. Men vi finner liksom ikke en fellesnevner for når det går bra og ikke. Så frustrerende!

Anbefaler face gruppa: sove uten gråt og tilknytningsomsorg tio i praksis.

Masse gode råd og flinke folk.

 

[Regiakakao]

Skjønner godt at dette er utfordrende for både dere og 4åringen og mye har dere jo allerede forsøkt

Kan det funke å gi henne en avtale om å komme kontinuerlig innom rommet hennes den første timen eller mer om nødvendig etter legging?
Sånn siden det ikke har effekt hverken å ligge ved siden av henne, være i rommet eller rett utenfor?
Det er jo gjerne mye husarbeid man må gjøre etter legging, så man kan kanskje avtale at du skal rydde på kjøkkenet også kommer du innom, brette sammen noen klær så kommer du innom, støvsuge osv.

Når du er inne hos barnet ville jeg forsøkt å være så rolig som mulig, men som du beskriver har dere kanskje havnet i et mønster av fortvilelse rundt legging - både barnet og dere voksne. Det kan være lettere at den voksne forsøker å endre på ting og håpe at barnet blir med på endringen etterhvert. Men såklart er det helt naturlig å bli skikkelig lei og ute av seg så man roper og kjefter iblant. Likevel, kanskje dere kan forsøke å si ca samme setning når dere er inne på rommet, med rolig stemme,dersom barnet uttrykker problemer med å sove.
Gi gjerne barnet aksept for at det kan være vanskelig å sove og at det er helt greit.

Ellers andre ting jeg kommer på er ingen tv eller ipad den hvertfall siste timen før legging, og gjerne mer om det er mulig. Dere har kanskje også forsøkt at barnet får høre lydbok på rommet?
Har dere prøvd yoga for barn? Det ligger mye forskjellig på YouTube. Kanskje det kan være noe å forsøke en eller annen gang i løpet av dagen, mest fordi det kanskje kan lære barnet avslapningstekikker og roe ned hvertfall én gang i løpet av dagen.

Eller har dere snakket om røde og grønne tanker? Problemet har kanskje startet i en periode hvor barnet er enda mer bevisst tankene sine enn før. Å tenke på at man ikke får sove er en negativ tanke, en rød tanke, en tanke man ikke liker. Da kan man bytte den ut med en grønn tanke i stedet, tenke på å bade, eller leke med en venn, spise sjokolade eller se på tv osv. Jeg kan ikke veldig mye om akkurat dette og hvordan man kan introdusere ideen om røde og grønne tanker til barn, men du finner kanskje noe om du søker det opp
Det kan kanskje hjelpe barnet etter legging, for det er muligens blitt en situasjon med flere røde tanker for barnet etter at det har lagt seg, som kan føre til at det ikke får sove.

Hva tror du ville skjedd om barnet sa "jeg får ikke sove" og du sa "det er greit, hva skal vi gjøre med det"? Du har kanskje forsøkt å spørre likevel. Men for å prøve noe nytt kan man kanskje late som at leggingen ikke er noe problem, som et eksperiment en periode. Ikke snakke om leggingen i løpet av dagen som noe hverken positivt eller negativt, og ta vekk negativt fokus når leggingen nærmer seg. Når problemer har vart lenge, kan det bli en situasjon hvor barnet nærmest går inn i et modus på autopilot, og definerer seg selv i situasjonen som at "det er veldig vanskelig for meg å sove".

Utfordringen blir å finne ut hvordan dette kan bli et problemfritt område for barnet igjen.
Du vet selv hva av dette som kan være noe å prøve, hva dere allerede har prøvd og hva som ikke vil fungere lykke til .

Takk for gode innspill!
Ja, har allerede forsøkt en del av det, men ikke yoga eller røde og grønne tanker.
Og akkurat det med å late som at alt er fint er det som er mest frustrerende, for det kan det gjerne være. Kjempekoselig lesing og sang, men med en gang vi har gått ut så er vi i gang igjen. Men jeg tror vi har litt å gå på når det kommer til å være konsekvente med reaksjonene våre og det å ikke nevne det i løpet av dagen...

 

[B]

Vi er på bristepunktet så og si hver kveld.

Det begynner hyggelig, vi pusser tenner, tar på pysj, leser, synger og natta. To sekunder senere er hun ute av sengen. «Men jeg får ikke sove». Vi sier at hun bare må bli i sengen så sovner hun til slutt, hun sovner jo hver kveld. Men det er som å snakke til en vegg. Vi har prøvd å snakke til henne om det på dagtid, mange ganger, men det hjelper ikke. Vi prøver å spørre henne om hva vi kan gjøre for å hjelpe henne med å sovne eller bli i sengen, men hun bryter hver gang.

Vi har prøvd å ligge i sengen med henne, sitte på stol inne på rommet, sitte utenfor, la henne si ifra når hun er trøtt, lese et annet sted før vi går og legger oss, belønningskalender, kjefting, bæring inn i sengen igjen når hun går ut (dette kan hun holde på med i timesvis, jeg blir helt svett, hun hopper opp med en gang hun blir lagt ned og ler, utrolig provoserende), vi tar bort bamser, truer med å ta bort bamser og andre ting hun akkurat har fått eller ønsket seg, vi har laget avtaler som hun går med på men ikke holder, vi roser henne opp i skyene når det går bra eller hun gjør noe bra, men det GÅR FAEN IKKE.

Nå har det gått av og på i ca ett år. Jeg er redd vi driver og bryter henne ned, for det er mye dritt som kommer ut av oss når vi er sinte og frustrerte over at hun ikke blir i sengen. «Alle de andre barna har lagt seg, det er bare du som ikke klarer å bli i sengen» eller «du er snart fire år! Nå må du klare å legge deg uten at det blir krangling hver kveld!». Og verre er. Vi hever stemmen og kjefter på henne sikkert 4 ganger i uken. Men så kan hun ha en fin uke, vi får forhåpninger, også er det plutselig helt forferdelig igjen.

Det er mest dette at jeg er redd vi bryter ned selvfølelsen hennes når vi må kjefte på henne så ofte, og vi sier så stygge ting. Vi angrer selvsagt etterpå, også prøver vi å være tålmodige, men så strekker hun strikken for langt hver gang.

Noen tips eller erfaringer?

Når legger hun seg? Er hun trett nok? Kan det tenkes at hun bare innebærer å sove? Virker hun trøtt om morgen, og når sovner hun faktisk?

Hva gjør dere nå for tiden? Sitter dere hos henne eller ikke?

 

[AnneS]

Jeg sender deg min fulle medfølelse, vi har slitt med det samme, men kun de siste to ukene. Her går hun på 4 inn til lillebror på 2 og vekker han ørten ganger hvis vi ikke er kjappe nok den ene kvelden ble det ikke stille før nærmere 21.30 (da hadde jeg vært på jobb på dagen, så alene med ungene frem til legging) og jeg trodde at jeg skulle sprekke..

 

[Regiakakao]

Jeg sender deg min fulle medfølelse, vi har slitt med det samme, men kun de siste to ukene. Her går hun på 4 inn til lillebror på 2 og vekker han ørten ganger hvis vi ikke er kjappe nok den ene kvelden ble det ikke stille før nærmere 21.30 (da hadde jeg vært på jobb på dagen, så alene med ungene frem til legging) og jeg trodde at jeg skulle sprekke..

uff, ja det er så slitsomt når man må stå i det og ikke får byttet på. Og barna blir bare mer og mer overtrøtte jo lenger ut i natten man kommer. Jeg prøver å skjønne hva som er motivasjon for å komme ut, men kan ikke si jeg blir noe klokere.

 

[Regiakakao]

Når legger hun seg? Er hun trett nok? Kan det tenkes at hun bare innebærer å sove? Virker hun trøtt om morgen, og når sovner hun faktisk?

Hva gjør dere nå for tiden? Sitter dere hos henne eller ikke?

Nå sitter vi utenfor og tar henne inn hver gang hun kommer ut. Også er det mange trusler. Hun er veldig trøtt, hun kan gjerne si at hun er trøtt også. Da sier jeg «så bra at du straks skal sove! Vi må bare pusse tenner først», men så blir det like mye kluss utover. Om det er en «normal» kveld, med lite kjefting og tull så sovner hun ca 20.30-21.

 

[B]

Nå sitter vi utenfor og tar henne inn hver gang hun kommer ut. Også er det mange trusler. Hun er veldig trøtt, hun kan gjerne si at hun er trøtt også. Da sier jeg «så bra at du straks skal sove! Vi må bare pusse tenner først», men så blir det like mye kluss utover. Om det er en «normal» kveld, med lite kjefting og tull så sovner hun ca 20.30-21.

Skjønner. Det er så snart å falle i fellen med trusler og kjefting, men tror selv at det stresser ungene mer og at de får vanskeligere for å sovne. Har dere prøvd å enten lese til henne, eller ha lydbok på til henne, evt radio med lav musikk? Kanskje det kan hjelpe henne? Ville jo ikke valgt full-fart-musikk da, men kanskje bare vanlig radio som hun ikke engasjerer seg så i, samtidig som musikk jo er fint.

 

[AnneS]

uff, ja det er så slitsomt når man må stå i det og ikke får byttet på. Og barna blir bare mer og mer overtrøtte jo lenger ut i natten man kommer. Jeg prøver å skjønne hva som er motivasjon for å komme ut, men kan ikke si jeg blir noe klokere.

Her kommer hun ut og sier diverse ting. "jeg må tisse!" (hun tisset for 15min siden), "jeg må ha vann" (hun har allerede en flaske med litt vann i på rommet). Den beste må vel være da hun kom ut, jeg spør hva det er og hun sier "eeeeeh.. Jeg har vondt i håret! Kan du blåse?". Måtte bare le da, syns jo den var fin

 

[Isis]

Vi er på bristepunktet så og si hver kveld.

Det begynner hyggelig, vi pusser tenner, tar på pysj, leser, synger og natta. To sekunder senere er hun ute av sengen. «Men jeg får ikke sove». Vi sier at hun bare må bli i sengen så sovner hun til slutt, hun sovner jo hver kveld. Men det er som å snakke til en vegg. Vi har prøvd å snakke til henne om det på dagtid, mange ganger, men det hjelper ikke. Vi prøver å spørre henne om hva vi kan gjøre for å hjelpe henne med å sovne eller bli i sengen, men hun bryter hver gang.

Vi har prøvd å ligge i sengen med henne, sitte på stol inne på rommet, sitte utenfor, la henne si ifra når hun er trøtt, lese et annet sted før vi går og legger oss, belønningskalender, kjefting, bæring inn i sengen igjen når hun går ut (dette kan hun holde på med i timesvis, jeg blir helt svett, hun hopper opp med en gang hun blir lagt ned og ler, utrolig provoserende), vi tar bort bamser, truer med å ta bort bamser og andre ting hun akkurat har fått eller ønsket seg, vi har laget avtaler som hun går med på men ikke holder, vi roser henne opp i skyene når det går bra eller hun gjør noe bra, men det GÅR FAEN IKKE.

Nå har det gått av og på i ca ett år. Jeg er redd vi driver og bryter henne ned, for det er mye dritt som kommer ut av oss når vi er sinte og frustrerte over at hun ikke blir i sengen. «Alle de andre barna har lagt seg, det er bare du som ikke klarer å bli i sengen» eller «du er snart fire år! Nå må du klare å legge deg uten at det blir krangling hver kveld!». Og verre er. Vi hever stemmen og kjefter på henne sikkert 4 ganger i uken. Men så kan hun ha en fin uke, vi får forhåpninger, også er det plutselig helt forferdelig igjen.

Det er mest dette at jeg er redd vi bryter ned selvfølelsen hennes når vi må kjefte på henne så ofte, og vi sier så stygge ting. Vi angrer selvsagt etterpå, også prøver vi å være tålmodige, men så strekker hun strikken for langt hver gang.

Noen tips eller erfaringer?

ALL sympati i hele verden! Vi hadde det slikt fram til eldstemann ble litt over 4 år. Da fikk vi beskjed om at vi måtte gå ut av rommet etter lesing og sang. For han var stor og skulle klare å legge seg selv. Nå et halvt år etter tør vi først å puste ut fordi det varer.

Vi holdt på å bli GAL! Var i kontakt med helsestasjon og psykisk helsevern. Prøvd alle metoder vi har funnet. Det mest idiotiske for oss var å gå å legge tilbake i sengen uten å si noe og kjøre statistikk for å se at det fungerte. På det verste var det 58 ganger i halvtimen og det varte fortsatt 2-3 timer.

Det som hjalp litt rundt 3-årsalder var å skru kosen maks. Det korta ned legging til en halvtime/times affære. Etter barnehage satte vi begge av 15 kos og leketid uten middagsstress og mobiltelefoner. Gå på badet 17.30, en halvtime tidligere enn vanlig. Og lese to bøker og synge åtte sanger. Ja, og så snudde vi IKEA-senga KURA opp ned og satte på tunell for å gjøre den kul. Det siste fungerte slik at han ikke gikk noe særlig ut av den. Vi døpte den nemlig togsenga siden han elsker Thomastoget.

 

[Regiakakao]

Skjønner. Det er så snart å falle i fellen med trusler og kjefting, men tror selv at det stresser ungene mer og at de får vanskeligere for å sovne. Har dere prøvd å enten lese til henne, eller ha lydbok på til henne, evt radio med lav musikk? Kanskje det kan hjelpe henne? Ville jo ikke valgt full-fart-musikk da, men kanskje bare vanlig radio som hun ikke engasjerer seg så i, samtidig som musikk jo er fint.

det har vi, har prøvd både musikk og historie. Men da kommer hun bare ut og vil bytte sang eller bytte historie. Selv om vi har gjort en avtale om at hun skal bli i sengen.
Uff, ja, vi merker jo på henne også at hun blir jo ikke akkurat roligere når vi kjefter. Men etter å ha vært rolig og tatt henne inn til sengen i 45min så går det ikke lenger.

 

[Regiakakao]

Her kommer hun ut og sier diverse ting. "jeg må tisse!" (hun tisset for 15min siden), "jeg må ha vann" (hun har allerede en flaske med litt vann i på rommet). Den beste må vel være da hun kom ut, jeg spør hva det er og hun sier "eeeeeh.. Jeg har vondt i håret! Kan du blåse?". Måtte bare le da, syns jo den var fin

ah, godt å høre at vi ikke er alene! Blir jo bekymret for at det er noe galt med henne eller oss når det tar så sykt lang tid hver kveld!

 

[B]

det har vi, har prøvd både musikk og historie. Men da kommer hun bare ut og vil bytte sang eller bytte historie. Selv om vi har gjort en avtale om at hun skal bli i sengen.
Uff, ja, vi merker jo på henne også at hun blir jo ikke akkurat roligere når vi kjefter. Men etter å ha vært rolig og tatt henne inn til sengen i 45min så går det ikke lenger.

Hvordan er det når hun til slutt sovner da? Når sovner hun for kvelden, og er det liksom samme ritualene som må gjennomgås hver kveld fra hennes side for å sovne?

 

[Regiakakao]

ALL sympati i hele verden! Vi hadde det slikt fram til eldstemann ble litt over 4 år. Da fikk vi beskjed om at vi måtte gå ut av rommet etter lesing og sang. For han var stor og skulle klare å legge seg selv. Nå et halvt år etter tør vi først å puste ut fordi det varer.

Vi holdt på å bli GAL! Var i kontakt med helsestasjon og psykisk helsevern. Prøvd alle metoder vi har funnet. Det mest idiotiske for oss var å gå å legge tilbake i sengen uten å si noe og kjøre statistikk for å se at det fungerte. På det verste var det 58 ganger i halvtimen og det varte fortsatt 2-3 timer.

Det som hjalp litt rundt 3-årsalder var å skru kosen maks. Det korta ned legging til en halvtime/times affære. Etter barnehage satte vi begge av 15 kos og leketid uten middagsstress og mobiltelefoner. Gå på badet 17.30, en halvtime tidligere enn vanlig. Og lese to bøker og synge åtte sanger. Ja, og så snudde vi IKEA-senga KURA opp ned og satte på tunell for å gjøre den kul. Det siste fungerte slik at han ikke gikk noe særlig ut av den. Vi døpte den nemlig togsenga siden han elsker Thomastoget.

Takk!
Sånn er det lett her også. Det med å legge tilbake i sengen har aldri funka her, ender bare med at hun knekker sammen og gråter, stående selvsagt, og vil at vi skal svare. Helt jævlig. Men vi har vært inne på tanken om ny seng. I hvertfall hvis det hjelper! Og ikke bare kortvarig...

godt det ble bedre for dere!

 

[Regiakakao]

Hvordan er det når hun til slutt sovner da? Når sovner hun for kvelden, og er det liksom samme ritualene som må gjennomgås hver kveld fra hennes side for å sovne?

Hun sovner mellom 20 og 23. Oftest 21. Og da har vi holdt på siden ca 18.45. Middag, (bade) tannpuss, pysj, lese i sengen 1 bok, synge, kyss og klem, og så begynner det. Det har vært litt frem og tilbake på om vi har sittet inne hos henne eller utenfor. Men om vi sitter inne hos henne så tuller hun rundt leker med kosene sine, synger, sparker på dynen, sitter, snakker til meg. Hvis vi sitter utenfor så kommer hun ut. Må bare spørre om noe, tisse, drikke, vil leke, er ikke trøtt bla bla bla.

 

[Miss_30]

Prøvd å ikke gi noe oppmerksomhet da? Kanskje hun blir lei og går frivillig i senga. Skjedde noen ganger med eldste her. Nekta å bli på rommet. Han var, og er, en som sovner i løpet av 2 min, så han ble fort lei da jeg ikke ga han oppmerksomhet. Gikk bare og la seg igjen.

 

[Isis]

Takk!
Sånn er det lett her også. Det med å legge tilbake i sengen har aldri funka her, ender bare med at hun knekker sammen og gråter, stående selvsagt, og vil at vi skal svare. Helt jævlig. Men vi har vært inne på tanken om ny seng. I hvertfall hvis det hjelper! Og ikke bare kortvarig...

godt det ble bedre for dere!

Verdt å prøve med større seng. Det trenger de jo uansett etterhvert. I den høye senga kommer vi hode til hode og tror det opplevdes som kos.

Men prøv å øk antall nattahistoreier og sanger. Jeg begynte med de sangene han likte best og så gikk over til noen kjedeligere norske sanger og en laaang engelsk. Da ble det vanskeligere å følge med og enklere å sove

• Nede på stasjonen
• Fantorangens sovesang
• Byssanlull (lær alle versene)
• Lille pusekatt
• Trollmor
• So ro lillemann
• I natt eg drøymde
• Where have all the flowers gone.