4 åring som ikke vil sove alene!

Lille meg 90

Glad i forumet
Har en på 4 år som siden rettfør jul har begynt med at jeg eller pappaen skal ligge med han til han e sovnet. Når han e sovnet og vi går ur, så vokne han etter ca 30 å skal ha oss inn igjen. Da må vi igjen ligge der til han e sovnet. Går vi ikke inn så skrik han sånn at Lillebror vokne. Hva kan vi gjøre for å få en slutt på det?
 
Min eldste har hatt flere slike perioder. Har han mareritt, og er det noe dere kan gjøre for å hjelpe ham med det? Får han ikke sove? Tenker han på noe spesielt? Er han redd? Sånne perioder er kjempevanskelig, men hos oss har de stort sett gått over (en lang periode med utrygghet nå, men han legger seg selv, kommer vare veldig tidlig inn til oss og våkner ofte). Min trenger trygghet pga mareritt og diverse ting han er redd for. Var livredd mygg i våres, for eksempel, men det gikk over. Lykke til :)
 
Rett før jul så voknet han i panikk. Kom springende bort til våres seng å la seg oppå pappaen. Han så flere ganger mot senga sin. Virket som at han så etter noen. Etter jul så voknet han i panikk, ville kose med oss. Jeg la meg med han og han klamret seg fast til meg. Jeg så han hadde panikk i øynene. Etter det så har han begynt med at vi skal være der inne med han. Så det er noe der. No har dette pågådd siden jul. Vi kan like greit ta natta i lag med han.. For han vil ikke slippe oss. Hva kan vi gjøre for å få han trygg igjen? Sånn at vi kan nyte kvelden litt.
 
Min eldste har hatt flere slike perioder. Har han mareritt, og er det noe dere kan gjøre for å hjelpe ham med det? Får han ikke sove? Tenker han på noe spesielt? Er han redd? Sånne perioder er kjempevanskelig, men hos oss har de stort sett gått over (en lang periode med utrygghet nå, men han legger seg selv, kommer vare veldig tidlig inn til oss og våkner ofte). Min trenger trygghet pga mareritt og diverse ting han er redd for. Var livredd mygg i våres, for eksempel, men det gikk over. Lykke til :)
Han e trøtt men e så påpasselig at vi ikke skal gå ut av rommet at han tvinger seg selv til å være voken. Har spurt han hvorfor han ikke vil at vi skal gå ut av rommet. Det svare han ikke på. Vet ikke la vi kan gjøre for å få han trygg nokk til at han kan sovne uten at vi e der inne med han. Har prøvd å forklare han at det ikke er noe farlig inne på rommet osv. Men han blir ikke tryggere av det.
 
Høres ut som han kanskje har hatt mareritt?
Det er jo normalt for barn i den alderen, jeg ville forsøkt å snakket med han om det, hvis det er noe han kan forklare. Det kan komme etter å ha sett noe for skummelt på tv eller opplevd i tiden hvor marerittene oppsto.
Man kan prøve å avvæpne det som er skummelt med fantasi, feks en tom sprayflaske som dere sprayer rundt i rommet for å jage vekk monstre eller hva det er som er skummelt. Kanskje funker det og kanskje ikke. Om han ikke har lys på rommet kan kanskje et svakt nattlys hjelpe han å føle seg trygg. Eller så kan dere legge madrass på gulvet hans og sove med han eller ha klar en madrass på gulvet inne hos dere, så han vet at han kan være der og i nærheten av dere om han våkner.
 
Han e trøtt men e så påpasselig at vi ikke skal gå ut av rommet at han tvinger seg selv til å være voken. Har spurt han hvorfor han ikke vil at vi skal gå ut av rommet. Det svare han ikke på. Vet ikke la vi kan gjøre for å få han trygg nokk til at han kan sovne uten at vi e der inne med han. Har prøvd å forklare han at det ikke er noe farlig inne på rommet osv. Men han blir ikke tryggere av det.
Skjedd noe nytt i livet til barnet i tiden før jul? Og når dere kontakt med barnet når det våkner eller snakker han ut i rommet og på en måte sover selv om han gråter?
 
Skjedd noe nytt i livet til barnet i tiden før jul? Og når dere kontakt med barnet når det våkner eller snakker han ut i rommet og på en måte sover selv om han gråter?
Han har hadd en trasig tid i barnehagen. Han byttet barnehage i juni 2020. Han ble ikke tatt godt i mot av de andre barna. De sprang unna han når han ville leke med dem. Og de voksne ga hab skylda for ting han ikke hadde gjort. No de siste 2 mnd så har det kommet inn en ny pedleder som min sønn liker veldig godt. Ho e som en barnehagemamma for han. Etter at ho kom inn i bilde så begynte de andre barna å ta kontakt med han. No har han fått en veldog go venninne. Vi kan føre samtaler med han når han vokne.
 
Høres ut som han kanskje har hatt mareritt?
Det er jo normalt for barn i den alderen, jeg ville forsøkt å snakket med han om det, hvis det er noe han kan forklare. Det kan komme etter å ha sett noe for skummelt på tv eller opplevd i tiden hvor marerittene oppsto.
Man kan prøve å avvæpne det som er skummelt med fantasi, feks en tom sprayflaske som dere sprayer rundt i rommet for å jage vekk monstre eller hva det er som er skummelt. Kanskje funker det og kanskje ikke. Om han ikke har lys på rommet kan kanskje et svakt nattlys hjelpe han å føle seg trygg. Eller så kan dere legge madrass på gulvet hans og sove med han eller ha klar en madrass på gulvet inne hos dere, så han vet at han kan være der og i nærheten av dere om han våkner.
Han sover i egen seng på våres soverom. Vi har bare 1 soverom her vi bor.
 
Han har hadd en trasig tid i barnehagen. Han byttet barnehage i juni 2020. Han ble ikke tatt godt i mot av de andre barna. De sprang unna han når han ville leke med dem. Og de voksne ga hab skylda for ting han ikke hadde gjort. No de siste 2 mnd så har det kommet inn en ny pedleder som min sønn liker veldig godt. Ho e som en barnehagemamma for han. Etter at ho kom inn i bilde så begynte de andre barna å ta kontakt med han. No har han fått en veldog go venninne. Vi kan føre samtaler med han når han vokne.
Da kan det rett og slett være en reaksjon på det som har skjedd. Og må få si: så trist å lese at barnet ditt måtte oppleve noe slikt. Det henger i lenge å bli avvist. Jeg ville bare fortsatt å gi han nærhet nå i en periode, og så snakket om det på dagtid. Kanskje finne et substitutt, som et kosedyr eller ei stilig nattlampe som kan gjøre det mer ok og at det føles trygt å sove alene.
 
Han e trøtt men e så påpasselig at vi ikke skal gå ut av rommet at han tvinger seg selv til å være voken. Har spurt han hvorfor han ikke vil at vi skal gå ut av rommet. Det svare han ikke på. Vet ikke la vi kan gjøre for å få han trygg nokk til at han kan sovne uten at vi e der inne med han. Har prøvd å forklare han at det ikke er noe farlig inne på rommet osv. Men han blir ikke tryggere av det.
Hv med å foreslå at døra pårommet kam være litt på gløtt, så han ser lys og hører dere litt? Vil det forstyrre lillebror veldig?
 
Da kan det rett og slett være en reaksjon på det som har skjedd. Og må få si: så trist å lese at barnet ditt måtte oppleve noe slikt. Det henger i lenge å bli avvist. Jeg ville bare fortsatt å gi han nærhet nå i en periode, og så snakket om det på dagtid. Kanskje finne et substitutt, som et kosedyr eller ei stilig nattlampe som kan gjøre det mer ok og at det føles trygt å sove alene.
Ja det kan være en reaksjon på det. No har han ikke helt språket enda, så e vanskelig for han å fortelle hva som plage han. Han har ikke hadd det greit i den nye barnehagen. Håper alt blir bra no når barnehagemamma e der. Han e ikke så gla i bamser. Men han bruke å få velge seg en leke som han kan ta med seg inn på soverommet. Som regel så er det en fast bil han tar med seg. Vi har et lite lys på soverommet, men tenket han kan gå være med å velge seg en nattlampe som han kan få ha på veggen at med senga sin
 
Hv med å foreslå at døra pårommet kam være litt på gløtt, så han ser lys og hører dere litt? Vil det forstyrre lillebror veldig?
Lillebror sover veldig lett. Men skal absolutt prøve det. Hvis det kan gjøre at han føler seg trygg så e det kjempe bra. Lillebror må bare venne seg til det.
 
Vett ikke om det er råd du vil ha, men jeg hadde bare installert meg med en seng hvor en av oss kan sove med ham, eller lagt hans madrass på vårt rom.

ikke stressa men latt det gå seg til, han uttrykker han trenger nærhet i en periode og hadde seøvsagt gitt det uten tvil og styr. Og etter noen mnd prøvd å trukket oss litt og litt unna
 
Vett ikke om det er råd du vil ha, men jeg hadde bare installert meg med en seng hvor en av oss kan sove med ham, eller lagt hans madrass på vårt rom.

ikke stressa men latt det gå seg til, han uttrykker han trenger nærhet i en periode og hadde seøvsagt gitt det uten tvil og styr. Og etter noen mnd prøvd å trukket oss litt og litt unna
De sover på samme rom.
 
Vett ikke om det er råd du vil ha, men jeg hadde bare installert meg med en seng hvor en av oss kan sove med ham, eller lagt hans madrass på vårt rom.

ikke stressa men latt det gå seg til, han uttrykker han trenger nærhet i en periode og hadde seøvsagt gitt det uten tvil og styr. Og etter noen mnd prøvd å trukket oss litt og litt unna
Han sover på samme rom som oss. Han har sin seng inntil våres seng. Så han har mulighet til å komme i våres seng når han føler for det.
 
Back
Topp