3 vil bli 4 <3

Sprelline

Glad i forumet
Septemberlykke 2016
Da starter snart vår reise mot nr. 2, og jeg vil gjerne ha et sted å lufte alle tankene for min egen del, så her er min dagbok:)

Jeg trodde faktisk aldri jeg ville bli klar for et barn til, har liksom vært så fornøyd med lille prinsen vår (født vår 2013), men de siste månedene har jeg gradvis blitt mer og mer klar. Og nå ønsker vi oss veldig en baby<3

Denne uka fjernet jeg spiralen, så det blir spennende å se hvordan syklusen min blir. Vi skal ikke starte prøvingen før i november, da vi ønsker oss en høstbaby, så jeg har god tid til å bli kjent med syklusen min. ELtester er kjøpt inn - vi er klare:D
 
Last edited:
Masse lykke til når den tid kommer. Jeg gjorde også som deg, planla lenge på forhånd. Slutta med pillene i januar, og begynte prøvingen i juli. Er nå inne i PP 2, og venter bare på å begynne å teste om det satt denne gang. Såå spennende alt dette her. :D
 
Masse lykke til når den tid kommer. Jeg gjorde også som deg, planla lenge på forhånd. Slutta med pillene i januar, og begynte prøvingen i juli. Er nå inne i PP 2, og venter bare på å begynne å teste om det satt denne gang. Såå spennende alt dette her. :D

Tusen takk:) Ja jeg er nok litt sånn planleggingsgal;) Men da slapper jeg mest av, så er nødt å gjøre det sånn, blir stressa bare av å tenke på å være impulsiv hehe..;) Masse lykke til til deg også:)
 
Jeg gleder meg så til å starte prøvingen! Begynner å bli veldig utålmodig, men samtidig vil jeg vente, for jeg ønsker ikke å få baby på sommeren. Jeg likte ikke det sist - å få i mai - synes sommeren kan være så hektisk. Jeg vil heller ha nyfødt baby når "livet har roet seg" og folk har begynt å gå i hi igjen;) Dessuten har jeg et stort ønske om å gå gravid på sommeren, slippe så masse klær og sånt. Uviktige ting selvfølgelig - men jeg er planleggingsfreak og prøver derfor så godt jeg kan:D

Har ikke fått noen oversikt over syklusen min ennå. Fikk blødning dagen etter spiraluttak, men regner ikke dette for mensen. Bare gleder meg til første mens, for da starter jeg å teste etter EL når den tid er aktuell. Føler ikke jeg kan begynne ennå når jeg ikke har noe ordentlig å gå etter. Men hvis jeg skal gå etter siste blødning med spiral var eggløsningen i helga. Om jeg da har "vanlig" syklus vil vi ha 1. pp i slutten av november. Uff så evig lenge til! Og tenk om det ikke klaffer engang! Merker at jeg nok er litt for forberedt på det, siden det klaffet på 1. med førstemann. Men jeg vet jo at dette ikke nødvendigvis er så sannsynlig. Tenk hvis det denne gangen kommer til å ta år... Uff nei det orker jeg ikke tenke på. Da begynner tankespinnet om vi egentlig bare burde starte prøvingen med en gang, og det er jo ikke det jeg egentlig vil. Jeg får bare holde ut, tida går jo så fort uansett:)
 
Last edited:
Idag fikk jeg mensen, nøyaktig 28 dager etter forrige! Så da kan tydeligvis blødningen etter spiraluttak regnes med:) Er så glad for at syklusen min er igang og at jeg har noe å regne etter:D EL vil da være 9. oktober. Vi kommer til å unngå denne perioden, da jeg ikke ønsker baby midt på sommeren. Så er jeg usikker ved neste EL da... Det blir 6. november, noe som evnetuelt gir en termin 1. august. Jeg synes egentlig dette er for tidlig (førstemsnnkom en uke før tida), men samtidig er jeg redd for å ikke prøve - tenk om vi går glipp av en sjanse og det tar lang tid? Da er jo ikke termindato viktig lenger. Om vi skal vente ennå en periode har jeg EL 4. desember og da blir termin 29. august. Hadde jeg kunnet velge ville jeg hatt termin midt i august, slik at det ble august uansett om den kom litt tidligere eller senere enn termin, men sånn blir det jo ikke - med mindre syklusen min endrer seg fra måned til måned. Er innmari usikker, men tror vi blir å bare ta det som det kommer ved EL i november, ikke prøve noe ekstra. Om jeg ikke blir gravid da, så setter vi inn støtet i desember:)
 
Syklusoversikt:

27/8 Spiraluttak
28/8 TR
9/9 Prikkinger ?EL?
24/9 TR
 
Om syklusen min er stabilt
fast på 28 dager er jeg nå inne i min fruktbare periode med EL om to dager. Vi unngår denne perioden da jeg ikke ønsker termin midt på sommeren. Men har fortsatt ikke bestemt meg angående neste periode... Jeg tror vi blir å prøve, er jo egentlig helt hinsides å la en sjanse gå fra seg bare for at jeg vil "bestemme" termin. Tenk på alle de som ikke blir gravide..og tenk om jeg blir en av dem. Har jo aldri prøvd å få en andremann før. Men jeg merker at jeg har tro på at det klaffer med en gang (slik det gjorde med første), så skuffelsen blir vel desto større dersom det ikke gjør det... Men det nytter det ikke å spekulere i, må bare ta det som det kommer:) Idag skal jeg iallefall begynne å teste etter EL, fant aldri det med førstemann, rakk ikke få stabil syklus etter p-pilleslutt før jeg ble gravid - men det gjorde jo ikke noe;) Har mer håp om å få oversikt nå, siden det ser ut til at jeg har rukket å få en stabil syklus. Spennende med testing:D
 
Igår tok jeg min første ELtest og den ble positiv:D Hadde jo tenkt å begynne å teste tidligere, men har helt glemt det, så da ble det ikke før dagen syklusberegningene sier at jeg skal ha EL. Da jeg testet idag fikk jeg negativ. Dette betyr vel at selve eggløsningen har vært idag:) Fantastisk å vite at jeg har eggløsning, og ikke minst at syklusen min er veldig "normal" 27-28 dager med EL på ca. CD 15.
Neste måned SKAL jeg huske å begynne ELtestingen tidligere, slik at jeg har mer å sammenlikne med:)
 
Også denne måneden kom TR nøyaktig 28 dager etter forrige, og det kan se ut til at jeg har en fullstendig stabil syklus:D Jeg går nå inn i min 3. syklus etter spiraluttak.

Men nå som det nærmer seg prøving har jeg fått noen second thoughts... Ønsker vi egentlig ett barn til? Vi har det jo så innmari behagelig nå - han begynner å bli stor, klarer mye selv, god kommunikasjon, lite frustrasjon, fantastisk søvn. All tid og oppmerksomhet kan vies til han, og jeg ønsker ikke noe annet heller. Selv om det sikkert hadde vært veldig sunt. Jeg unner han jo å få søsken også. Det må jo være litt stusselig å være enebarn? Spørsmålet er bare om vi passer til å være flerbarnsforeldre. Jeg blir lett stresset. Tar ting litt for alvorlig noen ganger (selv om jeg øver fælt!), tenker og bekymrer meg altfor mye og er altfor opptatt av å gjøre alt "riktig". Det er rett og slett litt slitsomt å være mamma - psykisk. Det hjelper jo ikke at jeg er pedagog og dermed har (for) mye kunnskap. Jesper Juul sa en gang at hvis du synes det å være forelder oppleves som en uoverkommelig oppgave er du på galt spor. Og jeg håper det er sant. Jeg vet jo at vi har fått barn i alle tider og alle kulturer - og det vil helst gå godt. Jeg må prøve å bli litt mer avslappet rett og slett. Men det forandrer ikke det faktum at jeg faktisk har begynt å bli usikker på en nummer 2. Når jeg tenker tilbake husker jeg at det også var sånn da vi skulle prøve på førstemann. Da prøvingen nærmet seg ble jeg plutselig usikker. Var vi klare for barn i det hele tatt? Men jeg skøv det til sides - og heldigvis for det - tenk om vi aldri hadde fått barn?! Tanken er jo helt skremmende, at vi aldri skulle få oppleve den fantastiske lykken det er, vi har det jo så ufattelig bra nå. Tvilen min nå ligger nok i det om det blir på samme måte igjen. Tenker man også med andremann at "tenk om jeg ikke hadde fått en til - gått glipp av hvor fantastisk det er". Eller kan man komme til å angre? For man hadde det jo så fint - og plutselig blir alt så mye mer slitsomt? Nei, man blir vel like glad i det barnet og klarer ikke se for seg livet uten - men tenk hvis? Nei uff, dette er så vanskelig! Jeg vil jo ikke ødelegge dette flotte vi har sammen nå, samtidig ønsker jeg et søsken til barnet vårt. Men er det grunn nok? Er det da egentlig VI som ønsker dette barnet? For det må det være, og akkurat nå vingler jeg frem og tilbake. Jeg har iallefall bestemt meg for at prøvingen ikke starter før neste syklus, noe som betyr at vi har litt over en måned å bestemme oss på. Frem mot det skal jeg prøve å ikke tenke altfor mye, heller lufte følelsene mine for mannen, så får vi ta det derfra:)
 
Vi har nå bestemt oss helt for å starte prøvingen:) Jeg har fortsatt noen usikre tanker rundt, men det har jeg alltid når det gjelder slike store ting. Det er dette vi vil. Ifølge syklusberegningene mine skal jeg ha EL imorgen, men vi ønsker ikke å starte denne perioden, da jeg ikke ønsker termin i juli. Neste EL skal være 3. desember. Vi slutter å bruke prevensjon/være forsiktige neste uke. Kanskje er ikke EL akkurat etter beregningene, og jeg vil ikke la noen sjanser gå fra oss på å få augustbarn:D EL-testen jeg tok idag var negativ, så får vi se imorgen. Men jeg kjenner meg "stram" nederst i magen og har mye sekret, så EL er nok rett rundt hjørnet. Kanskje er vi gale som lar denne sjansen gå fra oss, men det får bare være. Jeg ønsker overhodet ikke julibarn. Jeg ønsker ikke å være såpass gravid midt på sommeren, jeg er redd for å føde i ferietiden og jeg vil ikke at barnet skal ha bursdag i sommerferien. Dessuten passer det best ift. permisjonen om vi får i aug/sept. Pluss at jeg ønsker så nærmest mulig 3 1/2 års forskjell som mulig mellom barna. Ja - jeg er kontrollfreak. Jeg håper så inderlig at det klaffer iløpet av 3 prøveperioder, drømmen er baby innen neste november. Vi har bare 4 pp på oss for å få det til å klaffe - februar er siste da jeg ikke ønsker desemberbaby. Men jeg håper dette dilemmaet slipper å bli aktuelt. Vi satser på raskt klaff:D
 
Vi har fått en litt dårlig start på prøvingen. Jeg har fått uvi, og mensen kom en uke forsinket. Først trodde jeg at jeg var gravid - med vondter i magen og korsryggen og uteblitt mens (vi var litt uforsiktige da jeg trodde jeg var ferdig med EL)- men testene var negative. Skjønte etterhvert at det måtte være uvi - og etter tre dager på antibiotika kom mensen. De sa på legekontoret at infeksjoner kunne klusse med hormoner og syklus. Er jo glad jeg ikke var gravid, for jeg ønsker ikke baby i juli, likevel ble jeg litt stressa av det, siden vi så gjerne ønsker barn innen november 2016, og det må klaffe iløpet av kun 4 pp. Da var det så skuffende å starte med kluss i syklusen, den var jo så regelmessig. Nå må jeg endre på alle beregninger. Håper det kun er uvien som gjorde at mensen kom en uke senere, at jeg ikke har fått lenger sykluser. Begynner å teste etter EL neste helg for å være på den sikre siden. Ble fryktelig demotivert av å ikke ha kontroll på syklusen igjen, men jeg må bare ta meg sammen - vi har faktisk ikke begynt prøvingen ennå. Dette gjør meg urolig for hvordan jeg vil takle å bruke lang tid på at det klaffer. Jeg er nok ikke helt forberedt på det, vi var litt for heldige sist gang, og helt ærlig forventer jeg litt det nå også. Men jeg må bare tenke at dette er faktisk ikkje er noe jeg kan kontrollere - vi må bare prøve så godt vi kan. Gjør vi alt riktig kan jeg hvertfall ikke se tilbake og angre noe. Og det er viktig for meg.
 
Ser ut til at syklusen min rett og slett ble forskjøvet en uke etter UVIen, for EL-testene de siste dagene har blitt sterkere og sterkere. Ifølge de nye beregningene skal jeg ha EL i overimorgen, og idag var teststreken nesten like sterk som kontrollstreken. Håper på enda sterkere imorgen:) Vi har lagt inn aksjer hver dag siden lørdag, og kommer til å fortsette med det iallefall en uke. Jeg er nødt til å vite at vi har prøvd så godt vi kan - om jeg ikke blir gravid skal det iallefall ikke ha stått på prøvingen:D Å ha sex hver dag funket nemlig med førstemann. Tror faktisk vi går for 2 ganger imorgen. Tenk at vi endelig er igang! IKM blir på julaften - vi håper på en liten spire i julegave<3
 
EL-testene mine denne syklusen:
ImageUploadedByBV Forum1449697388.834641.jpg


Usikker på om dagens er positiv eller om den blir enda sterkere imorgen. Ikke noe tvil om at EL nærmer seg iallefall:) Vi har lagt inn aksjer hver dag siden lørdag, men i natt er mannen bortreist på jobb. Typisk! Men vi tok en runde til morgenen idag, og neste blir imorgen kveld, så vi skulle likevel være godt dekket:D Kjenner meg øm i magen og har noen stikninger, men det kan like gjerne være fordi den har fått kjørt seg litt vel mye i det siste;) Skal ikke stå på innsatsen hvertfall:D
 
Jeg hadde nok positiv test den 9., for dagen etter var den svakere igjen, og idag enda svakere. Jeg regner derfor EL den 10. Noe som stemmer perfekt med beregningene. Dag 14 av 28 dagers syklus. Jeg er altså idag 1 DPO. Nå starter ventingen, IKM er 24. - selveste julaften. Det blir altså en ekstra spennende dag i år. La symptomjakten begynne;)
 
Hvorfor ikke juli?:)
Kunne selv tenke meg juli / derfor spør jeg:)

Fordi jeg ikke ønsker midt på sommeren av ulike grunner: Liker ikke tanken på ferieavvikling på sykehuset - at ting ikke er helt som normalt. I juli er det gjerne varmt og å ha nyfødt baby da kan være slitsomt (førstemann ble mye preget av varmen), og jeg selv er ikke glad i varmen heller. På sommeren er det gjerne mye sosialt som skjer både med familie og venner, jeg ønsker å kunne være med på dette uten å bekymre meg for fødsel eller nyfødt baby. Synes også det er fint å slippe bursdag i ferien. Jeg synes rett og slett juli er en hektisk, varm og annerledes måned og ønsker ikke legge til baby oppå det igjen. Jeg ønsker baby en tid på året som er roligere (jeg blir lett stresset). Men andre kan ha helt andre argumenter, når man ønsker baby må være opp til en selv:)
 
Jeg er nå 3 DPO og har egentlig ikke følelsen av at jeg er gravid. Hadde masse EL-"plager", som stikninger, prikkinger, murringer og kvalme. Men nå i etterkant kjenner jeg ingenting spesielt. I forrige svangerskap visste jeg med en gang at jeg var gravid - jeg bare kjente det liksom. Det føles ikke sånn nå. Men det er klart at om jeg kjenner etter er det ting der - men det har jeg alltid - kjenner ulike ting på ulik tid i syklusen. Dessuten har jeg bestandig hatt en del hormonell ubalanse (sliter mye med pms), og med dette er det vanskelig å skille graviditetssymptomer. Men ramser likevel opp det jeg har kjent nå etter EL:
Kvalme
Prikking i livmorområdet
Stramhetsfølelse i magen
Litt ømme brystvorter
Svake livmorsammentrekninger

Vil ikke teste før IKM, men vi får se på nysgjerrigheten og tålmodigheten når det nærmer seg;)
 
Da er jeg 5 DPO og fortsatt kvalm. Men kvalme kan vel ikke vise seg som symptom såpass tidlig? Jeg er også veldig sliten og trøtt, men det er vel også noe som ikke kommer før lenger ut i graviditeten - så enten "overkjenner" jeg, eller så er jeg bare i litt dårlig form om dagen. Har liksom ikke følelsen av at jeg har blitt gravid, men det trenger jo ikke være likt som sist, det er jo absolutt en mulighet for at jeg er gravid. Jeg vet jo at vi traff bra på eggløsning, så vi har iallfall gjort alt riktig:D Jeg vil ikke teste før IKM, blir bare skuffa om den blir negativ (fikk sen positiv sist). Om jeg er gravid er jeg jo det uavhengig av test;) Da får jeg tidsnok vite det:)
 
7 DPO og ikke like kvalm lenger. Men igår hadde jeg en veldig "strekk" i området ved høyre eggstokk. Ble plutselig redd det var eggløsning - at den er en uke forsinket, men det kan ikke stemme - jeg fikk jo postiv EL-test forrige onsdag. Men har hatt samme følelsen mange ganger før og alltid trodd det var EL-smerter, så det gjør meg litt usikker... Hadde jeg ikke opplevd dette flere ganger tidligere ville jeg kanskje trodd det var egget som festet seg, men tror jo ikke det er det da. Uff tenk om denne syklusen også blir forskøvet?.. Forrige gang ble den på 35 dager, men legen antok at det var pga. UVIen, så har liksom slått meg til ro med det siden jeg tidligere har hatt stabil syklus på 28 dager. Nå angrer jeg for at jeg ikke fortsatte å teste etter EL lenger enn første negative etter positiv test. Da kan vi nemlig ha missa den siden siste dag med sex var lørdag - før igår igjen (ble desperat da jeg ble usikker på EL:P)
Så mange tanker... Og ingenting å gjøre noe med:X Bare vente og vente. Prøver å ikke bekymre meg eller stresse - vet jo at det ikke er bra, men er jo helt umulig å ikke tenke på det når man er aktive prøvere. Nå er det iallefall bare 1 uke til IKM da, går stadig fremover:)
 
Jeg er nå 11 DPO og synes jeg kan kjenne mange symptomer på graviditet. Sliter jo med en del lignende ting ift. PMS vanligvis, men denne gangen er det ennå mer. Jeg er ikke konstant kvalm lenger sånn som rett etter EL, men igår kveld fikk jeg en skikkelig kvalmebølge så jeg nesten måtte kaste opp. Det jeg merker mest til er bittesmå kramper i livmorområdet. Får også en følelse av strekk i eggstokken innimellom. Og syns jeg har litt samme følelse i symfysebeinet som ved forrige svangerskap. Nå skal det sies at jeg ikke har kjent like godt etter i pms-periodene mine tidligere som jeg gjør nå, så kanskje er det ikke ikke noe annerledes. Men jeg føler likevel noe. Og håper selvfølgelig inderlig:) Jeg kommer ikke til å teste før dagen etter IKM, om TR kommer slipper jeg å ha kastet bort en test, vil ikke bli falskt skuffa - forrige svangerskap testet jeg sent positivt. Merker at jeg ikke stoler så veldig på tester. Ser så mange som får skyggestreker og slikt. Gidder ikke det tolkestyret. Jeg har kjøpt en ClearBlue digital, har ikke erfaring med noe annet, og liker at det ikke er rom for tolkning. Bare 3 dager igjen til IKM nå!
 
Back
Topp